Den nye verdens oversettelse av de kristne greske skrifter

1. Hvordan ble den første skrevne oversettelse av de hellige skrifter lagd?

DEN første skrevne oversettelse av de hellige skrifter var oversettelsen av den hebraiske kanon til felles-gresk, og den er kjent som den greske Septuaginta-oversettelse (LXX).a Kristi disipler, som skrev på gresk, siterte fra denne oversettelsen i sine inspirerte skrifter. Den greske Septuaginta begynte å bli lagd i begynnelsen av det tredje hundreåret før Kristus i Aleksandria i Egypt, der en stor prosentdel av innbyggerne den gang var gresktalende jøder. Blant hebreerne i Jerusalem hadde det utviklet seg en fordom mot skrevne oversettelser av Bibelens hellige kanon, for de mente at den var for hellig til å bli utsatt for mistydinger som en naturlig måtte vente i en oversettelse til et fremmed språk. Men til tross for denne fordom fra hebreernes side, ble oversettelsen utført i løpet av tre hundre år, øyensynlig av jøder fra Aleksandria og ikke fra Palestina, og under beskyttelse av den egyptiske hersker og fra hebraiske ruller som muligens var innført fra Palestina. En religiøs tradisjon hevder at Septuaginta er inspirert, men det finnes ikke noe indre eller ytre bevis for denne påstand. Denne oversettelsen utgjorde det som man kan kalle de før-kristne greske skrifter. Det viste seg at den var meget verdifull for de gresktalende kristne i det første århundres menighet og også for oversetterne av de hebraiske skrifter. Det var denne greske oversettelsen, og ikke selve den hebraiske bibel, som var den samling av skrifter som ble brukt ved det kristne misjonsarbeids marsj vestover gjennom Europa.

2. Når var den bibelske kanon fullført? Når og hvordan ble dens bøker samlet og utgitt?

² Ved slutten av det første hundreåret e. Kr. var den offisielle katalog eller kanon for Kristi disiplers inspirerte skrifter fullført. Da de var skrevet på gresk, utgjør de det som en med rette kan kalle de kristne greske skrifter. De står på like fot med de hebraiske (arameiske) skrifter med hensyn til inspirasjon, og de utfyller disse gamle skrifter og utgjør sammen med dem den fullstendige bibel. Således ble Bibelens kanon eller offisielle samling av inspirerte bøker fullført ved slutten av det første hundreåret e. Kr.b Skrevne oversettelser av de hellige skrifter fulgte i sin tid i samband med de første kristnes misjonsarbeid i lydighet mot Kristi befaling om å gjøre disipler fra alle nasjoner. Bøkene i den hebraiske kanon var allerede blitt samlet i Jerusalem før dets ødeleggelse i år 10 e. Kr., og i løpet av det annet århundre fant samlingen av bøkene i de inspirerte kristne greske skrifter sted, og oversettelsene begynte å komme. Det kom oversettelser på gammelt latin. Deler av Bibelen, som de fire evangeliske beretninger og apostelen Paulus’ brever, ble satt sammen i kodeksform lik vår tids bøker, så det skulle være lett å behandle og bruke dem. Innbinding av bøker mellom permer på denne måten viste seg å bli en utpreget spesialitet for de kristne menigheter i bokindustrien så tidlig som i det annet århundre.

3. Hvilken bibel var den første som ble trykt? Hvem lagde den oversettelsen?

³ Bortimot slutten av det fjerde århundre gikk Eusebius Hieronymus, alminnelig kjent som «Sankt Hieronymus», i gang med sitt arbeid som oversetter. I år 383 lagde han sin nye latinske oversettelse av de evangeliske beretninger av Matteus, Markus, Lukas og Johannes, og i år 405 fullførte han sin fullstendige oversettelse av Bibelen fra hebraisk og gresk til latin. Trass i omfattende motstand slo Hieronymus’ latinske oversettelse igjennom og ble den vestlige kristenhets bibel i de neste tusen år. Den ble kjent som den latinske Vulgata eller «alminnelige latinske utgave». Den første bibel som ble sendt ut fra boktrykkerpressen av Johann Gutenberg i Mainz, var denne latinske Vulgata.

4. Hvilke oversettelser ble det behov for da latinen døde ut? Hvordan ble det sørget for dette?

⁴ Men i tidens løp døde latin ut som det jevne folks språk, og det utviklet seg folkelige språk av latinsk opprinnelse og også germanske språk. Det ble stadig større behov for oversettelser av Bibelen på folkenes språk, og det ble lagd mange håndskrevne oversettelser. Før boktrykkerkunsten var oppfunnet, omkring år 1456, fantes det atskillige tyske oversettelser av Bibelen eller deler av den. Den første bibel som ble trykt på et moderne språk, var en tysk oversettelse av en ukjent forfatter, og den ble trykt i Strassburg av Johann Mentel i 1466. Men tiden tillater ikke å fortelle om, ja, ikke engang nevne framstillingen av Bibelen på alle andre språk.

ET USEKTERISK BIBELSELSKAP

5. Hva har Selskapet Vakttårnet vært opptatt med helt fra det ble opprettet? Hvordan og hvorfor har det gjort bruk av bibeloversettelser?

⁵ Helt fra Watch Tower Bible & Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap) ble organisert, har det i engelsktalende land brukt Kong Jakob oversettelsen av 1611 som grunnlag for bibelstudium. Vårt hovedformål har vært å klarlegge for menneskene Bibelens rene lære i lys av profetiene som holder på å bli oppfylt. Vi prøver å holde tritt med sannhetens lys etter som det blir klarere og klarere, og å frigjøre oss for alle menneskenes formørkende tradisjoner og denne verdens hedenske filosofi. Da det ble opprettet i 1881, ble det kalt Watch Tower Tract Society (Vakttårnets Traktatselskap), for å vise at dets formål var å spre Bibelens åpenbarte sannheter. (The Watchtower, april 1881) I 1884 ble det innregistrert som Zions Watch Tower Tract Society (Sions Vakttårns Traktatselskap), men i 1896 fikk det navnet Watch Tower Bible & Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap). I samsvar med sitt navn har det vært opptatt med å spre bibler og utgi bøker, traktater og andre blad for å spre kristen kunnskap bygd på Guds ords grunnsannheter. Dets bibelske undervisning av menneskene har vært usekterisk, og det er bare denne form for undervisning som gir en kristen frihet til å skjære gjennom religiøs tradisjon og verdslig filosofi og komme tilbake til «den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige». Fra bladet The Watchtower kom ut i 1879 og inntil nå, har Selskapet Vakttårnets engelske publikasjoner sitert og henvist til over sytti forskjellige biLeloversettelser på engelsk og andre språk. Således har Selskapet anerkjent verdien av dem alle og har gjort bruk av det som er godt i dem, og som har vært nødvendig for å holde fram Guds sanne budskap og rydde bort religiøs forvirring.

6. Når begynte Selskapet å trykke bibler? Hvordan?

⁶ I 1902 anskaffet Selskapet Vakttårnet sine første avstøpninger av en utgave av Bibelen, og kunne da begynne å trykke bibler. Det var avstøpningene til en oversettelse av de kristne greske skrifter som het «The Emphatic Diaglott». Den var først blitt utgitt i 1864 av forfatteren, Benjamin Wilson, en avisredaktør i Geneva, Illinois, som aldri hadde stått i forbindelse med Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Denne oversettelsen hadde noen bemerkelsesverdige trekk, idet visse ord er framhevd, og dette bidrar til en bedre forståelse av sannheten. Det var imidlertid først 21. desember 1926 at The Emphatic Diaglott ble trykt på Selskapets egne presser og innbundet på dets eget trykkeri.

7. Hvordan gikk det til at Selskapet kunne trykke hele Bibelen og utgi den?

⁷ Dette førte etter hvert til at Selskapet fikk ønske om å trykke hele Bibelen på sitt trykkeri. Den annen verdenskrig gjorde behovet for en uavhengig utgivelse av Bibelen enda større. Midt under denne verdensomfattende kamps veer lyktes det Selskapet å skaffe seg avstøpninger til hele Kong Jakob oversettelsen av Bibelen. Den 18. september 1942 ble Den nye verdens teokratiske sammenkomst av Jehovas vitner åpnet, med hovedkonventet i Cleveland i Ohio. Der talte Selskapets president over emnet «Sving ’åndens sverd’», og som en klimaks friga han denne første fullstendige bibel fra vårt eget trykkeri. Den inneholdt et tillegg med mange nyttige opplysninger til bruk ved bibelstudium. I Amerika ble det straks levert ut 35 000 eksemplarer, og siden denne begynnelsen har det blitt spredt 700 000 eksemplarer av denne Vakttårnets utgave i mange land.

8. Hvilken bibeloversettelse var det Selskapet deretter trykte og friga en utgave av, og hvordan?

⁸ En ypperlig bibeloversettelse fra det tyvende århundre er Amerikansk standard oversettelse. Foruten å være en stor forbedring av Kong Jakob oversettelsen, har den den bemerkelsesverdige og prisverdige egenskap at den gjengir Guds navn med «Jehova» de 6823 stedene det forekommer i de hebraiske skrifter. Etter lange underhandlinger og ved en økonomisk ordning var Selskapet Vakttårnet i 1944 i stand til å kjøpe bruksretten til avstøpningene til den fullstendige Amerikanske standard oversettelse av Bibelen, for å trykke den på sitt trykkeri med et spesielt utarbeidet tillegg som er nyttig ved bibelstudium. Ved en sammenkomst av Jehovas vitner i 1944 i Buffalo, New York, knutepunktet for 17 lignende sammenkomster som var knyttet sammen ved private telefonlinjer, friga Selskapets president 10. august til stor glede for sin veldige tilhørerskare Vakttårnets utgave av Amerikansk standard oversettelse. Det er allerede framstilt 252 000 eksemplarer av den, og det har vist seg at den er et godt hjelpemiddel til å la Guds hellige navn klinge vidt omkring og til å kunngjøre det gode budskap om hans rike, som skal regjere den nye verden med liv og fred.

FORBEREDELSE OG FRIGIVELSE AV DEN NYE

9. Hvilket behov oppsto etterat de forskjellige oversettelsene hadde vært brukt? Hvorfor?

⁹ Vi erkjenner at vi står i gjeld til alle de oversettelser av Bibelen som vi har benyttet for å nå fram til det mål av Guds ords sannhet vi kan glede oss over i dag. Vi tar ikke avstand fra bruken av noen av disse bibeloversettelsene, og vil selv fortsette å gjøre bruk av dem etter som det passer. Men i alle de årene vi har brukt disse oversettelsene, har vi funnet dem mangelfulle, også de nyeste av dem. På et eller annet viktig punkt er de selvmotsigende eller utilfredsstillende, besmittet med religiøse tradisjoner eller verdslig filosofi, og er derfor ikke i harmoni med de hellige sannheter som Jehova Gud har gitt tilbake til sitt innvigde folk som påkaller hans navn og prøver å tjene ham med ett sinn. Dette er særlig tilfelle med de kristne greske skrifter, som kaster lys over de gamle hebraiske skrifter og gir den rette fortolkning av dem. Mer og mer har man følt behovet for en oversettelse på moderne talespråk, i harmoni med den åpenbarte sannhet, og likevel slik at den gir oss grunnlaget for fortsatt framgang i sannheten, ved at den gir en pålitelig framstilling av tanken i de opprinnelige skrifter. Det skulle være en oversettelse som var like lett for moderne lesere å forstå som Kristi disiplers skrifter var for de enkle, jevne, alminnelige, beskjedne leserne på den tiden. Jesus minnet oss om at vår himmelske Far vet hva hans barn trenger til, enda før de ber ham om det. Hvordan har han sørget for oss hva dette behovet angår, som vi nå føler så sterkt?

10. Hvordan ble det bekjentgjort ved et styremøte at det fantes en ny oversettelseskomité, og hva hadde den utrettet?

¹⁰ Særlig siden 1946 har presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap søkt etter en slik oversettelse av de kristne greske skrifter. Den 3. september 1949 kl. 8 sammenkalte Selskapets president et fellesmøte på hovedkontoret i Brooklyn (Betel) av styremedlemmene i Pennsylvania- og Brooklynkorporasjonene, og bare ett av styremedlemmene var fraværende. Etterat møtet var åpnet med bønn, bekjentgjorde presidenten for disse åtte styremedlemmene at det fantes en «Komité for den nye verdens bibeloversettelse», og at den hadde fullført en oversettelse av de kristne greske skrifter. Dagen før hadde komitéen overdratt den til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Pennsylvania-korporasjonen, som dets eiendom og under dets kontroll. Han leste opp det dokumentet hvor komitéen overdro manuskriptet til oversettelsen til Selskapet, i anerkjennelse av Selskapets usekteriske arbeid med å spre Guds hellige ord og med å fremme kunnskapen og forståelsen av dets lære blant mennesker av alle nasjoner, slekter, folkeslag og språk, og forat oversettelsen kunne bli et nytt hjelpemiddel i utvidelsen av dets kristne undervisningsarbeid rundt omkring i hele verden.

11. Hva ble gjort med den oversettelsen de hadde fått overdratt? Når og hvor ble arbeidet med utgivelsen av den hegynt?

¹¹ Presidenten hadde selv lest hele manuskriptet til oversettelsen, og på oppfordring leste han flere hele kapitler for styremedlemmene, så de kunne få et inntrykk av hvordan oversettelsen var. Etter opplesningen kom alle de styremedlemmene som var til stede, med gunstige kommentarer. Et av styremedlemmene for Pennsylvania-korporasjonen framsatte så forslag om at Selskapet skulle ta imot gaven. Dette ble støttet. Forslaget ble enstemmig vedtatt av alle korporasjonens styremedlemmer, og derved ble oversettelsen Selskapets Pennsylvania-korporasjons lovlige eiendom. Men den måtte trykkes på New York-korporasjonens trykkeri i Brooklyn, N. Y. Den 29. september 1949 overleverte presidenten begynnelsen av manuskriptet til staben på trykkeriet i Brooklyn, så de kunne sette i gang arbeidet med det.

12. Hvordan foregikk framstillingen av oversettelsen, inntil den ble utgitt og frigitt?

¹² Det var et kolossalt arbeid som skulle til for å framstille denne publikasjonen komplett. Komiteen hadde utarbeidet mange tillegg til oversettelsen, og dessuten skulle alt det andre arbeidet ved trykkeriet gjøres. Det ble organisert en gruppe på 10 medlemmer av familien på hovedkontoret i Brooklyn (Betel) for å utføre ekstra korrekturlesing og revisjon, så en kunne være sikker på at publikasjonen i alle deler ble korrekt. Den 9. febrvar 1950 overleverte komitéen for den nye verdens bibeloversettelse oss sitt betydningsfulle forord til oversettelsen. Det så lenge temmelig problematisk ut om arbeidet skulle gå etter planen, så det kunne bli ferdig til den viktige begivenhet sommeren 1950. Men onsdag ettermiddag den 2. august 1950 da Selskapets president holdt sin tale om «Jehova gir folkene et rent språk» i Yankee Stadion, New York, hadde han den store glede å frigi Den nye verdens oversettelse av de kristne greske skrifter for Jehovas vitners internasjonale sammenkomst «Teokratiets økning». Oversettelsen ble mottatt med den aller største begeistring og påskjønnelse av den veldige forsamling på mangfoldige tusen fra 72 av jordens land. Titusener av eksemplarer ble utlevert til ivrige konventdeltagere allerede samme ettermiddag, og mange tusen til ved konventets avslutning den 6. august.

SÆRLIGE TREKK

13. Hva er å si om dens navn, den greske tekst som ble brukt, dens stil og språk?

¹³ Denne nye oversettelsen betegner et fullstendig brudd med de religiøse tradisjoner som kristenheten opprettholder fordi den er bundet av sine trosbekjennelser. Dette kommer fram allerede i navnet, idet den er kalt en oversettelse av de «kristne greske skrifter», i stedet for det tradisjonelle såkalte «Nye testamente». Det er ubibelsk og villedende å kalle disse 27 inspirerte kristne bøker for «Det nye testamente». Oversettelsen er ikke en revidering av noe tidligere verk, men en helt ny gjengivelse av den greske grunntekst, idet man har benyttet den standardtekst som er utarbeidet av de to anerkjente britiske forskere Westcott og Hort. Men oversettelseskomitéen har også rådført seg med greske tekster av forskere i andre land, og har bestrebt seg alvorlig på å levere en oversettelse som er i samsvar med læren i de opprinnelige greske skrifter. Man har lagt vinn på å få en bokstavelig oversettelse i samsvar med moderne engelsk uttrykksmåte, så langt dette har vært mulig uten at språket er blitt klosset. Alle gammeldagse eller umoderne måter å uttrykke seg på, er unngått, akkurat som tilfelle er med de opprinnelige skrifter, som ble skrevet på det språket folk på den tiden naturlig benyttet når de snakket med hverandre. Dette hjelper til at en forstår oversettelsen bedre, og derfor også får større glede av den.

14. Hva for et særtrekk kan vekke stor strid? Hvilken uttaleform er blitt brukt, og hvorfor?

¹⁴ Et særlig bemerkelsesverdig trekk som sikkert kommer til å vekke stor strid blant moderne oversettere og kristenhetens religiøse ledere, er at det navnet som Gud har gitt seg selv, blir brukt i denne engelske oversettelsen av de kristne greske skrifter. Det guddommelige navn er gjengitt ved et hebraisk ord på fire bokstaver, som den latinske oversetter Hieronymus kalte et «tetragrammaton». Navnet forekommer 6823 ganger i de gamle hebraiske skrifter, og så vidt beretningene viser, har det vært lest som «Jehova» siden det fjortende hundreåret og er blitt popularisert i den formen i kristenheten. Man vet ikke nå nøyaktig hvordan navnet ble uttalt. Selv om oversettelseskomiteen innser det berettigede i å uttale det «Jahve», har den brukt formen «Jehova», fordi de fleste er fortrolig med den, og fordi den har bevart de fire opprinnelige bokstavene i det hebraiske navnet (i den engelske formen «Jehovah»). Når Gud finner at tiden er inne til å åpenbare den korrekte uttalen av sitt hellige navn, vil vi med glede foreta en nøyaktig rettelse.

15. På hvilken måte er denne oversettelsen den første som bruker det guddommelige navn på den måten?

¹⁵ Komitéen gjør ikke krav på å være den første som har gjengitt det hellige navn i en engelsk oversettelse av de kristne greske skrifter. For nesten hundre år siden utga forfatteren av The Emphatic Diaglott sin oversettelse av Matteus’ evangelium, og der brukte han «Jehova» 5 ganger, og den fullstendige Diaglott (1864) inneholder navnet 18 ganger fra Matteus til Apostlenes gjerninger, men uten noen forklaring på hvorfor det er brukt. Men så vidt vi vet er Den nye verdens oversettelse den første som gjengir det guddommelige navn konsekvent fra Matteus til Åpenbaringen, i alt 237 ganger i selve teksten, og dessuten 72 ganger i fotnotene nederst på sidene.

16. Hvordan satte Matteus det guddommelige navn inn i de kristne skrifter?

¹⁶ «Men det kan dere ikke gjøre!» sa en kritiker som vi leste manuskriptet for for å høre hans mening. Komitéen viser i sitt forord på 29 sider at det kan gjøres på et gyldig grunnlag, og den gjør det også. Engelske bibeloversettere har ment at det guddommelige navn aldri forekom i Kristi disiplers inspirerte skrifter. Men Hieronymus gir oss følgende opplysning: «Matteus, den samme som Levi, som fra å være en toller ble en apostel og var den første av evangelistene, forfattet i Judea et evangelium om Kristus på hebraisk og med hebraiske bokstaver, til gagn for dem av omskjærelsen som var kommet til troen. .... overalt hvor evangelisten gjør bruk av vitnesbyrdene fra de gamle skrifter, følger han ikke de sytti oversetteres [den greske Septuagintas] autoritet, men den hebraiske.» (Catal. Script. Eccl.) Der hvor Matteus siterer på hebraisk fra de inspirerte hebraiske skrifter, må han altså trofast ha sitert det guddommelige navn og på den måten tatt det inn i sin evangelieberetning. Apostelen Matteus var en av dem som Jesus omtalte i sin bønn til Gud.: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker som du ga meg av verden; .... jeg har kunngjort dem ditt navn, og jeg vil kunngjøre dem det.» (Joh. 17: 6, 26) Matteus kjente altså navnet fordi Jesus hadde kunngjort det, og han ville ikke ha noen samvittighetsskrupler ved å bruke det på rette måte i sin historie om Jesu liv. Selv om Matteus oversatte sitt eget evangelium fra hebraisk til gresk, ville han følge den gamle metoden og sette inn de fire hebraiske bokstavene for Guds navn i sin greske tekst der de hørte hjemme, kapskje 18 ganger, slik det forekommer i Den nye verdens oversettelse.

17. Hvordan er det berettiget ifølge den greske Septuaginta at disiplene satte det guddommelige navn inn i sine greske skrifter? Hvorfor lot de seg ikke avskrekke av tradisjonen?

¹⁷ Under inspirasjon siterte Kristi disipler i stor utstrekning fra den greske Septuaginta-oversettelse av de hebraiske skrifter. Den eldste framgangsmåten når det gjaldt denne oversettelsen, var å sette inn i den greske teksten det hebraiske tetragrammaton slik at det svarte til de stedene det forekom i de hebraiske skrifter. Til og med i det fjerde hundreåret forteller Hieronymus oss at på hans tid fantes det ennå kopier av den greske oversettelsen som inneholdt det hebraiske tetragrammaton der det guddommelige navn forekom i teksten. Hva ville apostlene gjøre når de skrev på gresk og de siterte fra en slik gresk oversettelse av de hebraiske skrifter? Jesus fulgte ikke jødenes tradisjon, og han lærte sine disipler til ikke å gjøre det. De jødiske religionsledere, som bekjempet Jesus like til døden, fulgte den tradisjon å sette inn betegnelsen «Herren» i stedet for det guddommelige navn, et navn som de lot være å uttale for ikke å misbruke det, men som de vanhelliget ved sine gjerninger. De inspirerte kristne forfattere var ikke bundet av jødenes tradisjon så de måtte erstatte Guds navn med benevnelsene «Gud» og «Herren», og den hellige ånd som inspirerte disse forfatterne, hadde ingen frykt for at det guddommelige navn skulle bli vanhelliget ved at det ble skrevet med hebraiske bokstaver i de kristne greske skrifter. Disiplene hadde frihet til å sette inn de hebraiske bokstavene for det guddommelige navn i sin greske tekst. Deres opprinnelige, egenhendige skrifter er forsvunnet.

18. Hva var senere hebraiske oversettere nødt til å gjøre med navnet?

¹⁸ Siden det fjortende hundreåret er det blitt lagd oversettelser av de kristne greske skrifter til det hebraiske språk til bruk for jødene. Komitéen har i sitt forord en fortegnelse over 19 slike hebraiske oversettelser, og alle disse sammenlagt inneholder det guddommelige navn på 307 forskjellige steder. Der hvor Jesu disipler siterte fra de hebraiske skrifter i vers der tetragrammaton forekommer, var disse hebraiske oversettelsene simpelthen nødt til å ta inn det guddommelige navn nøyaktig som det står i den opprinnelige hebraiske tekst, akkurat som apostelen Matteus hadde måttet gjøre. Således har alle disse hebraiske oversettelsene tatt inn det guddommelige navn Jehova i de kristne skrifter fra Matteus til Åpenbaringen, og alle de moderne oversettere er ute av stand til å komme med innvendinger. Fotnotene i Den nye verdens oversettelse viser hvor den støtter seg på disse 19 hebraiske oversettelsene.

19. I hvilke andre senere oversettelser forekommer det guddommelige navn?

¹⁹ Og hva mer er, det guddommelige navn finnes ikke bare i disse hebraiske oversettelsene, men også i dialektformer i mange oversettelser som er foretatt av misjonærer i de to siste århundrer. Komitéens forord inneholder en fortegnelse over 38 slike oversettelser av de kristne greske skrifter, hvor navnet Jehova forekommer i tyve dialektformer, ikke medregnet de hebraiske og engelske oversettelser. Og så langt som alle disse oversettelsene støtter seg på de hebraiske skrifter, gjør de rett i å bruke det guddommelige navn Jehova (Jahve) i stedet for den ubestemmelige benevnelsen «Herren», som for eksempel blir brukt i Kong Jakob oversettelsen og i den alminnelige norske bibeloversettelsen.

20, 21. a) Er dette å gjøre det guddommelige vesen til en stammegud? b) Hvorfor vil moderne oversettere redusere ham til en navnløs Gud? Hvorfor vil ikke vi gjøre det?

²⁰ Dette er ikke det samme som å gjøre det guddommelige vesen til en jødisk stamme-gud, som folkene i de hedenske nasjoner ikke har noen del i. En moderne bibeloversetter, som støtter utelatelsen av navnet «Jehova» eller «Jahve» til og med fra oversettelser av de hebraiske skrifter, uttalte i fjor følgende: «Således taler den jødiske synagoges tradisjon til fordel for den framgangsmåten som er brukt i Kong Jakob oversettelsen, og som vi vender tilbake til .... Det finnes nå en enda sterkere grunn. Hverken jøder eller kristne tilber en gud som bare er en stamme-guddom, som må ha et egennavn for å skille ham fra andre guder. Vi tilber universets eneste Gud.» Nå, hvordan liker du å ha en mann med slike synspunkter til å oversette Bibelen for deg, selv om han er universitetsprofessor? Ut fra den tilsynelatende fordomsfri tanke å ville gjøre den høyeste person til en internasjonal Gud, vil han, i likhet med mange andre, gjøre ham til en navnløs Gud.

²¹ Men den høyeste Gud har ikke valgt å være navnløs for menneskeslekten. Han har gitt seg selv et navn som har en dyp mening for oss. Da han ble spurt av mennesker hva Guds navn er, oppga han det, og sa til sin profet Moses: «Jeg er Jehova.» Ved sin profet Esaias sier han: «Jeg er Jehova, dette er mitt navn.» (2 Mos. 3: 13—15; 6: 2, 3 og Es. 42: 8, Yg) Jesus Kristus er den større profet som både Moses og Esaias var forbilder på, og selve navnet «Jesus» betyr «Jehova er frelse». Jesus sa: «Jeg er kommet i min Fars navn.» Han lærte sine disipler å be: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.» (Joh. 5: 43 og Matt. 6: 9, NW) Nei, denne Jesus, som sendte den ånd ved hvis hjelp de kristne greske skrifter ble inspirert, reduserte ikke sin himmelske Far til en navnløs Gud.

22. Hva betyr det å få navnet innført igjen i de kristne skrifter?

²² Når det guddommelige navn blir innført igjen i de kristne greske skrifter, gir det den himmelske Far en personlighet som skiller ham fra hans Sønn Jesus Kristus. I stedet for å følge Kong Jakob oversettelsen, for eksempel i Apostlenes gjerninger 2: 34, der det i den oversettelsen står: «Herren sa til min Herre, sett deg ved min høyre hånd,» står det i Den nye verdens oversettelse, i full harmoni med de hebraiske salmer: «Jehova sa til min Herre: ’Sett deg ved min høyre hånd’», og i vers 21 står det: «Og enhver som da påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» Hvor meget klarere gjør ikke denne gode oversettelsen Bibelens tekst for oss, så vi forstår den og straks får den rette forklaringen på den! For et avslørende lys kaster den ikke over kristenhetens tradisjonelle læresetning om treenigheten! På lignende måte avslører Den nye verdens oversettelse ved sine direkte og konsekvente gjengivelser falske religiøse overleveringer om den menneskelige sjel, helvete, jordens skjebne, Guds rike og andre betydningsfulle læresetninger. Men drøftelsen av de opplysende trekk i denne oversettelsen av 1950 må vi vente med til artikler i et senere nummer av dette bladet.

UTBRE SPRÅKET

23. a) Hvilken innsamling nærmer seg nå sin avsluttende fase, og hvorfor? b) Hva har Jehova gjort i forbindelse med den nye verdens språk?

²³ Hva skal vi gjøre nå? Eller hva skal vi si? Begynnelsen av verdens veer i 1914 og alle oppfyllelsene av Bibelens profetier siden da er bevis for at vi sikkert nok lever i «endens tid» for verden. Guds godkjennelse og velsignelse er ikke over denne dødsdømte verden i noen av dens politiske, kommersielle og religiøse anstrengelser for å holde ved like denne gamle tingenes ordning, men tvert imot hans rettferdige vrede og harme. Det at han samler nasjonene og sanker rikene sammen, med deres Forente Nasjoner og politiske blokker og pakter innenfor rammen av FN’s organisasjon, nærmer seg nå den avsluttende fase. Tiden nærmer seg da hele den jordiske tingenes ordning skal bli fortært av Jehovas nidkjærhets ild. Men ikke uten advarsel fra kjærlighetens og barmhjertighetens Gud. Nå i endens tid har han holdt sitt løfte og gitt «et rent språk» til de mennesker som lengter etter sannhet og rettferdighet. Han har ikke latt seg selv være navnløs, men har åpenbart sin identitet, forat menneskene skal vite hvem de vender seg til gjennom Jesus Kristus. Gjennom sine salvede vitners teokratiske organisasjon har han kastet stadig mer lys over Bibelens sannheter og på den måten renset deres språk. Derfor taler og lever de nå i samsvar med den kommende nye verdens språk. Og i året 1950 har han gitt Den nye verdens oversettelse av de kristne greske skrifter, forat hans folk kan rense sitt språk enda mer. Han har i sin nåde skaffet den til veie som et nytt, mektig hjelpemiddel til å gi folkene et «rent språk».

24. a) Hvis navn skal denne nye oversettelsen ære? b) Hvordan vil denne engelske oversettelsen bli til gagn for folk av mange andre tungemål?

²⁴ La derfor ikke kristenhetens fordommer, religiøse overleveringer og sekteriske selvtilfredshet hindre deg. Hils denne nye engelske oversettelsen oppriktig velkommen. Den er ikke utgitt til forherligelse av eller til minne om noe menneskes navn. Derfor har de menn som utgjør oversettelseskomitéen, ytret ønske overfor Selskapets styre om å være anonyme, og spesielt gitt uttrykk for at de ikke ønsker sine navn offentliggjort hverken mens de er i live eller når de er døde. Hensikten med oversettelsen er å opphøye den levende, sanne Guds navn og spre den velluktende kunnskap om hans rike ved Kristus Jesus. Selv om denne oversettelsen bare er utgitt på engelsk, så vil den likevel gjennom Selskapet Vakttårnets publikasjoner, som siterer fra den og som er oversatt til bortimot 90 språk, spre sin åndelige hjelp til millioner av mennesker av mange nasjoner og tungemål. Ved sin pålitelighet og nøyaktighet og sitt mot vil denne oversettelsen anbefale seg til alle som oppriktig søker sannheten i den guddommelige åpenbaring.

25. Hva bør de som har denne oversettelsen, gjøre med den, og hvilket arbeid får de derved større andel i?

²⁵ Ta denne oversettelsen. Les den igjennom, noe du vil gjøre med glede. Studer den, for det vil hjelpe deg til å øke din forståelse av Guds ord. Skaff andre den. Hjelp andre å studere den og de bibelske publikasjoner som er bygd på den. Ved en slik handlemåte vil du stadig bedre mestre det «rene språk», som taler forståelig om den nye verden der Guds rike ved Jesus Kristus vil herske suverent og uten noen rival. Ved en slik handlemåte vil du også ha del i å samarbeide med Gud i å gi folkene dette «rene språk». Det vil gjøre det mulig for dem å «påkalle Jehovas navn» og å «tjene ham med ett sinn», samlet sammen i enhet for å støtte hans rike. Dette er den eneste måten de kan bli beskyttet på når hans brennende vrede og harme bryter løs i Harmageddon, og bli spart til et lykkelig liv i den evige nye verden.

[Fotnoter]

«Det er ingen usikkerhet med hensyn til bøkene i Det nye testamente, for de er følgende: Fire evangelier, Matteus’, Markus’, Lukas’ og Johannes’; så kommer Apostlenes gjerninger og apostlenes syv såkalte alminnellge brev, som følger: Ett fra Jakob, to fra Peter, så tre fra Johannes og etter dem ett fra Judas. Foruten disse er det fjorten brever fra apostelen Paulus, skrevet i denne rekkefølge: Det første er til romerne, så er det to til korintierne, like etter dem er det ett til galaterne og deretter til efeserne, så til filippenserne og til kolossenserne og to til tessalonikerne og det ene tll hebreerne. Og så to til Timoteus og ett til Titus. Og ett til slutt til Filemon, og videre av Johannes en åpenbaring.»

Dette er det første eksempel på katalogen over de kristne greske skrifter som vi har dem i dag. Denne offentliggjorte fortegnelsen som er kjent som «Athanasius’ kanon», kom således 30 år før den fortegnelsen som ble offentilggjort av kirkerådet eller synoden Kartago i Afrika i 397 (f. Kr.).