ZALMON

(Zạlmon).

1. En ahohitt; en av Davids krigere. (2Sa 23: 8, 28) I 1. Krønikebok 11: 29 kalles han tydeligvis Ilai.

2. Et fjell i nærheten av Sikem. På Zalmon-fjellet hogg Abimelek og hans folk grener av trærne og brukte dem til å brenne ned en hvelving i Sikem. (Dom 9: 48, 49) Siden de eneste fjellene i nærheten av Sikem er Ebal og Garisim, må Zalmon ha vært en topp eller en skråning på et av disse fjellene, eller det kan ha vært en mindre viktig høyde i nærheten.

3. En høy fjelltopp tydeligvis i Basjan, øst for Jordan. (Sl 68: 14, 15) Det var muligens den høyeste toppen på fjellet Hauran (Jabal al-Duruz).