TROFIMUS

(Trọfimus) [som gir føde, næring].

En av apostelen Paulus’ medarbeidere; en kristen ikke-jøde fra Efesos. (Apg 21: 29) Trofimus ble kanskje en kristen da Paulus gjorde et lengre opphold i Efesos under sin tredje misjonsreise. Han var deretter en av Paulus’ reisefeller på hans reise tilbake gjennom Makedonia, over til Lilleasia og videre til Jerusalem. (Apg 20: 3–5, 17, 22) I Jerusalem ble Trofimus sett sammen med Paulus, og da Paulus tok med seg ham og noen andre inn på tempelområdet, trodde jødene at Trofimus, en hedning, hadde vært innenfor hedningenes forgård og derved hadde besmittet templet. Denne feilaktige antagelsen fikk dem til å stimle sammen omkring Paulus og angripe ham. (Apg 21: 26–30; 24: 6) Noen år senere, etter Paulus’ første fangenskap i Roma, var Trofimus igjen hans reisefelle. Men da de kom til Milet, ikke langt fra Trofimus’ hjemby, ble Trofimus syk og måtte bli igjen der. – 2Ti 4: 20.