MODENHET

Det å være fullt utvokst, moden, fullstendig, i samsvar med en bestemt norm. (Se FULLKOMMENHET.) Normen for åndelig modenhet (fullstendighet) er fastlagt i Bibelen. Ifølge denne normen er en moden kristen en som ikke er et spedbarn i åndelig forstand, en som altså ikke er ustadig eller lett lar seg villede eller påvirke av andre i lærespørsmål. (Ef 4: 11–14) Modne kristne mennesker har fått sine oppfatningsevner oppøvd og er derfor i stand til å skjelne mellom rett og galt. De trenger ikke å bli undervist i elementære ting. (He 5: 11 til 6: 2) De lar seg ikke lede av verdslig visdom, men av Guds ånd. – 1Kt 2: 6, 10–13; se NW, fotn.

I Bibelen er det ingen steder tale om forskjellige grader eller stadier av åndelig modenhet eller av det å være voksen åndelig sett. Men akkurat som folk fortsetter å vokse i kunnskap, erfaring og skjelneevne etter at de er blitt voksne, fortsetter også modne kristne å gjøre framskritt. Prøvelser de blir utsatt for, kan styrke deres tro og utholdenhet. Disippelen Jakob skrev: «Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, idet dere jo vet at den prøvde kvalitet av deres tro fører til utholdenhet. Men la utholdenheten øve sitt verk fullstendig, så dere kan være fullstendige [bokst.: fullkomne] og sunne i alle henseender og ikke mangle noe.» (Jak 1: 2–4) Akkurat som voksne mennesker er forskjellige med hensyn til fysiske egenskaper og mentale evner og talenter, kan også modne kristne ha forskjellige egenskaper, slik at noen utmerker seg i visse henseender, for eksempel når det gjelder kunnskap, dømmekraft, mot eller gavmildhet, mens andre utmerker seg i andre henseender. (Jf. 1Kt 7: 7; 12: 4–11, 27–31.) Når det gjelder modenhet, må man være klar over at det ikke er spesielle evner og talenter som er avgjørende for om et menneske er en moden kristen eller ikke.

Hele menighetsordningen med dens apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere tjente til å frambringe modne kristne – mennesker som var voksne i åndelig forstand. (Ef 4: 11–14; jf. Kol 1: 28, 29; 4: 12, 13.) Det sier seg derfor selv at de som tjente som hyrder og lærere, måtte være åndelig modne mennesker, ikke spedbarn. Av en som ble utnevnt til å være tilsynsmann eller menighetstjener, krevdes det mer enn at han var voksen åndelig sett. (1Ti 3: 1–9, 12, 13; Tit 1: 5–9) Et av kravene til en tilsynsmann var for eksempel at han måtte være ’en mann som ledet sin egen husstand på en god måte og hadde barn som underordnet seg med alt alvor’. (1Ti 3: 4) Selv om en mann var åndelig moden i visse henseender, ville han derfor ikke være kvalifisert til å tjene som tilsynsmann hvis hans barn var opprørske og uregjerlige.