AKVILAS

(Akvịlas) [fra lat.: ørn].

En jøde fra Pontos i det nordlige Lilleasia. Han er alltid nevnt sammen med sin kone og lojale medarbeider, Priskilla. Etter at de var blitt forvist fra Roma som følge av keiser Claudius’ dekret mot jødene en gang i år 49 eller i begynnelsen av år 50, bosatte de seg i Korint. (Apg 18: 1, 2) Da Paulus kom dit om høsten i år 50, tok Akvilas og Priskilla vennlig imot ham i sitt hjem. Det utviklet seg et meget nært vennskap mellom dem – fordi de hadde samme håndverk og arbeidet sammen som teltmakere, og utvilsomt fordi Akvilas og Priskilla hjalp Paulus med å bygge opp den nye menigheten der. – Apg 18: 3.

Da Paulus seilte mot Syria ved slutten av sin andre misjonsreise, om våren i år 52, ble Akvilas og Priskilla med ham helt til Efesos. (Apg 18: 18, 19) Der ble de værende iallfall til Paulus skrev til korinterne fra Efesos omkring år 55. Hjemmet deres tjente som menighetens møtested, og de fikk det privilegium å hjelpe den veltalende Apollos til å få en mer nøyaktig forståelse av Guds vei. (1Kt 16: 19; Apg 18: 26) Da Paulus skrev til romerne (ca. år 56), var ikke Claudius keiser lenger, og Akvilas og Priskilla hadde vendt tilbake til Roma; Paulus hilste nemlig til dem, sine «medarbeidere i Kristus». (Ro 16: 3) Også her kom menigheten sammen i deres hus. (Ro 16: 5) En eller annen gang hadde Akvilas og Priskilla «våget sin egen hals» for Paulus’ skyld, noe alle menighetene skyldte dem takk for. (Ro 16: 4) Senere må de ha flyttet til Efesos igjen, for mens Paulus var i Roma like før han led martyrdøden (ca. år 65), bad han Timoteus, som da befant seg i Efesos, om å overbringe hans hilsener til dem. – 1Ti 1: 3; 2Ti 4: 19.