AMASJA

(Amạsja) [Jehova er sterk].

1. En levitt av Meraris slekt; sønn av Hilkia, far til Hasjabja. En av hans etterkommere var blant dem som ledet sangen foran tabernaklet på Davids tid. – 1Kr 6: 31, 32, 45.

2. Konge i Juda som kom på tronen 25 år gammel, i 858 f.v.t., da hans far, Jehoasj, ble myrdet. Han regjerte i 29 år. Hans mor het Jehoaddin (Jehoaddan) og hans hustru Jekolja. (2Kg 14: 1, 2; 15: 2; 2Kr 25: 1; 26: 3) Da han hadde fått et fast grep om kongedømmet, henrettet han dem som hadde myrdet hans far, men han overholdt Moseloven ved ikke å straffe deres sønner. (2Kg 14: 5, 6; 5Mo 24: 16) Hans regjeringstid bar preg av en viss nidkjærhet for den sanne tilbedelse, men han handlet «ikke med et helt hjerte», og han gjorde seg skyldig i alvorlige feiltrinn, noe som førte til ulykke både for ham selv og for Juda rike. Beretningen om hans styre handler hovedsakelig om to felttog. – 2Kr 25: 2.

Amasja kjempet først mot Edom, eller Se’ir, med en styrke på 300 000 mann fra Juda og Benjamin. Han hadde også leid 100 000 soldater fra Israel, men dem sendte han hjem igjen – enda de allerede hadde fått sin lønn – noe en Guds mann hadde rådd ham til å gjøre. Jehova gav ham en overveldende seier i Saltdalen; han lot ham drepe 20 000 fiender og innta byen Sela, som fikk navnet Jokte’el. Amasja tok imidlertid med seg Se’irs guder hjem og begynte å tilbe dem, noe som førte til at Jehovas vrede blusset opp mot ham. Jehova spurte ham gjennom en profet: «Hvorfor har du søkt dette folkets guder, som ikke utfridde sitt eget folk av din hånd?» Amasja gjorde bare uretten verre ved å true Jehovas profet til å tie. – 2Kg 14: 7; 2Kr 25: 5–16.

Amasjas andre felttog var en tragedie fra først til sist. De 100 000 israelittiske soldatene som han hadde sendt hjem, gjorde innfall i Judas byer da de drog nordover igjen. Det var muligens dette som fikk Amasja til å utfordre kong Jehoasj i det sterke nordlige riket med ordene: «Kom! La oss se hverandre i ansiktet.» Jehoasj svarte at det var tåpelig av et tornete ugress å utfordre et veldig sedertre, bare for å bli trampet ned av et vilt dyr. Men Amasja ville ikke høre på ham, antagelig fordi han var oppblåst på grunn av den seieren han nylig hadde vunnet, og Jehova hadde dømt ham til å lide nederlag på grunn av hans avgudsdyrkelse. Slaget stod ved Bet-Sjemesj. Juda flyktet, Amasja ble tatt til fange, det ble laget en ca. 180 m lang bresje i Jerusalems mur, og mange tempelskatter og mange gisler ble ført til Samaria. – 2Kg 14: 8–14; 2Kr 25: 13, 17–24.

Etter at Amasja hadde vendt seg bort fra tilbedelsen av Jehova, ble det dannet en sammensvergelse mot ham, slik at han til sist måtte flykte til Lakisj. Der ble han slått i hjel av dem som hadde sammensverget seg mot ham. Amasja ble etterfulgt av sin 16 år gamle sønn Asarja (Ussia). – 2Kg 14: 17–21; 2Kr 25: 25–28.

3. En prest som fremmet kalvedyrkelsen i Betel. Han sendte bud til Jeroboam II og anklaget profeten Amos for å ha dannet en sammensvergelse mot kongen. Han forsøkte selv å skremme Amos til å vende tilbake til Juda. Profeten lot seg imidlertid ikke skremme, men sa til Amasja at hans hustru skulle bli en prostituert, at hans barn skulle falle for sverdet, og at Amasja selv skulle dø på uren jord. – Am 7: 10–17.

4. Far til Josja; av Simeons stamme. Josja var en av de høvdingene som på Hiskias tid utryddet me’unittene og hamittene i en dal i nærheten av Gedor. – 1Kr 4: 24, 34, 38–41.