Det imponerende nimtreet

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I NIGERIA

«LANDSBYENS apotek» — det er det folk kaller nimtreet i India.a I mange hundre år har folk i dette landet gjort bruk av nimtreet for å lindre smerter, feber og infeksjoner. Mange hinduer begynner hvert år med å spise noen blad fra nimtreet, for de tror at det kan bidra til å rense blodet deres. Folk bruker også kvister fra dette treet til tannbørster, de bruker saft fra bladene mot hudlidelser, og de drikker nimte som styrkemiddel.

I de senere år har forskerne vist stadig større interesse for nimtreet. Men en vitenskapelig rapport (Neem—A Tree for Solving Global Problems) kommer med denne advarselen: «Selv om mulighetene virker nesten endeløse, er det ingenting ved nimtreet som er helt fastslått ennå. De forskerne som er mest begeistret for treet og dets potensial, innrømmer at de vitnesbyrdene som støtter deres forventninger, på dette tidspunkt er foreløpige.» Rapporten sier likevel også: «Tjue års forskning har vist lovende resultater på så mange områder at denne upåaktede arten kanskje kan bli av enorm verdi for både fattige og rike land. Selv noen av de mest forsiktige forskerne sier at den ’fortjener å bli kalt en vidunderplante’.»

Et nyttig tre

Nimtreet vokser i tropiske strøk og er i slekt med mahogni. Det blir opptil 30 meter høyt, og stammen kan bli over to og en halv meter i omkrets. Siden det sjelden er uten løv, gir det skygge året rundt. Det vokser raskt, krever lite stell og klarer seg bra i karrig jord.

Treet ble brakt til Vest-Afrika i begynnelsen av vårt århundre for at det skulle gi skygge og stanse spredningen av Sahara sørover. Skogforvaltere har også innført treet på Fiji og Mauritius, i Saudi-Arabia og Mellom- og Sør-Amerika og på øyer i Karibia. I USA har man forsøksplantefelt sør i Arizona, California og Florida.

I tillegg til at nimtreet gir skygge året rundt på steder der det er varmt klima, er det nyttig som brensel. Veden, som er motstandsdyktig mot termitter, er også fin å bruke til bygging og som snekkermateriale. Så vi ser at nimtreet er nyttig. Men dette er ikke alt.

Insektene hater det

Fordi folk i India lenge har visst at bladene fra nimtreet virker frastøtende på plagsomme insekter, legger de nimblad i senger, bøker, kasser, skap og kott. I 1959 ble en tysk entomolog (insektforsker) og hans studenter opptatt av nimforskning etter at de hadde vært vitne til en enorm gresshoppeplage i Sudan der milliarder av gresshopper satte til livs bladene på alle trærne bortsett fra nimtreet.

Siden den gang har forskerne funnet ut at de kjemiske stoffene som det finnes så mange av i dette treet, er virksomme mot over 200 insektarter og også mot forskjellige midder, rundormer, sopparter, bakterier og til og med flere virus. I ett forsøk la noen forskere blad fra soyabønneplanten i en beholder sammen med japanbiller. Den ene halvparten av hvert blad var sprøytet med nimekstrakter. Billene fortærte den ubehandlede halvparten av hvert blad, men rørte ikke den andre halvparten. Faktisk døde de av sult framfor å ete selv ørsmå porsjoner av de behandlede bladene.

Slike forsøk tyder på at det kan være mulig å utvikle et rimelig, ufarlig og enkelt alternativ til visse syntetiske skadedyrmidler. I Nicaragua blander bønder knuste nimfrø med vann — 80 gram frø pr. liter vann. De lar de knuste frøene ligge i vannet i tolv timer, og så fjerner de frøene og sprøyter vannet på åkrene.

Nimprodukter tar ikke knekken på de fleste insekter med én gang. Nimvann som sprøytemiddel forandrer et insekts livsprosesser, slik at insektet med tiden verken kan spise, formere seg eller gjennomgå metamorfose. Men selv om nimprodukter er skadelige for insekter, ser det ikke ut til at de er skadelige for mennesker, fugler og varmblodige dyr.

«Landsbyens apotek»

Dette treet er også nyttig for menneskene på andre måter. Frøene og bladene inneholder kjemiske forbindelser som har vist seg å være virksomme mot bakterier, virus og sopp. Det er ting som tyder på at nim vil kunne bekjempe betennelse, høyt blodtrykk og magesår. Medisiner av nimekstrakter kan etter sigende brukes mot sukkersyke og malaria. Andre potensielle fordeler er blant annet følgende:

Nyttig mot insekter. Et stoff i nimtreet som heter salannin, virker kraftig frastøtende på visse insekter. Et flue- og myggmiddel som er laget av nimolje, er allerede på markedet.

Tannhygiene. Millioner av indere brekker av en nimkvist hver morgen, tygger på den i den ene enden for å gjøre den myk og bruker den så for å børste tennene og gommen. Forskning har vist at det er bra å gjøre dette, for stoffer i barken er sterkt antiseptiske.

Befruktningshindrende egenskaper. Nimolje er et kraftig sæddrepende middel og har vist seg å være effektivt når det gjelder å redusere fødselshyppigheten hos forsøksdyr. Forsøk med aper tyder på at nimstoffer kanskje også kan gjøre det mulig å framstille en p-pille for menn.

Det er tydelig at nimtreet er et tre utenom det vanlige. Selv om vi fortsatt ikke vet alt om det, lover det svært godt på flere områder — når det gjelder å få bedre bukt med skadedyr, å få bedre helse, å bidra til skogreising og kanskje å bremse overbefolkningen. Det er ikke noe rart at folk har kalt det imponerende nimtreet «Guds gave til menneskene».

[Fotnote]

[Bilder på side 23]

Nimtreet

Innfelt: Nimblad