Refleksdystrofi — en gåtefull og smertefull lidelse

Av Våkn opp!s medarbeider i Canada

REFLEKSDYSTROFI er «et av de mest gåtefulle syndromene innen legevitenskapen og en av de mest smertefulle og potensielt svekkende lidelsene,» skrev Allison Bray i avisen Winnipeg Free Press. Refleksdystrofi «blir i mange tilfeller ikke klinisk diagnostisert simpelthen fordi man vet så lite om den,» sa pasienten Anna Alexander i British Medical Journal. Det samme tidsskriftet sa også at barn med denne lidelsen ofte får stilt feil diagnose. I mange år trodde legene at smertene var psykiske og selvforskyldte.

De som har denne gåtefulle lidelsen, har konstante smerter og kan i noen tilfeller knapt huske at de har gjort noe som har forårsaket dem. Sarah Arnold skriver i Accent on Living: «Sykdommen oppstår etter en skade eller et sår på et område på kroppen som er rikt på nerveender, for eksempel en hånd eller en fot. Skaden kan være så enkel som et lite knappenålsstikk eller så komplisert som et kirurgisk inngrep. Det første tegnet på sykdommen er vedvarende smerte som er verre enn skaden. Symptomene er en sterk, sviende smerte innenfor et bestemt område, intens følsomhet overfor temperatur og lys, forandringer av hår og negler og forandring av hudfargen.»

Sykdommen har flere stadier. Det begynner med at det angrepne området blir hovent og rødt, og at det begynner å vokse hår på steder hvor det ikke har vært noen synlig hårvekst tidligere. Dette kan pågå i mellom én og tre måneder. Det neste som skjer, er at området blir blått og kaldt, med tiltagende smerte og stivhet i sener og ledd. Noen får osteoporose. Til slutt svinner de angrepne musklene inn, senene trekker seg sammen, og det blir nedsatt funksjon i den armen eller det benet som er angrepet.

Ifølge dr. Howard Intrater, sjefen for smerteklinikken ved Health Sciences Centre i Winnipeg, er det mulig å forebygge ubotelig skade. Impulsene fra de sympatiske nervene må blokkeres, så de ikke sender smertesignaler.a Den ovennevnte Winnipeg-avisen skriver at «behandlingen varierer fra elektrisk stimulering til betablokkere, fra epiduralstimulatorer (hvor man setter en elektrode inn i ryggmargen for å stimulere det berørte området) til injeksjoner som blokkerer de sympatiske nerveimpulsene». Fysioterapi blir anvendt sammen med akupunktur for å redusere smertene og bedre bevegeligheten. British Medical Journal sier at «en virkningsfull behandling omfatter en kombinasjon av elektrisk nervestimulering, kjemisk blokkering av sympatiske nerveimpulser, psykoterapi og intens fysioterapi».

Det er avgjort en fordel å få stilt diagnosen så tidlig som mulig. Men i en artikkel i The American Journal of Sports Medicine skriver noen leger at behandlingsresultatene «var nesten identiske» for pasienter som hadde hatt symptomene i mindre enn seks måneder, mellom seks og tolv måneder og lenger enn tolv måneder. «Denne oppdagelsen er i strid med den nåværende oppfatning, som går ut på at prognosene er dårlige hvis symptomene har vært til stede i over ett år før behandlingen begynner.»

Det er å håpe at de legevitenskapelige framskritt vil føre til at refleksdystrofi med tiden blir en mindre gåtefull lidelse, og at man vil finne fram til en mer virkningsfull behandling av den.

[Fotnote]