Blir livet ditt styrt av tvangsatferd?

«Jeg våkner klokken seks hver morgen,» forteller Keith.a «Vekkeruret mitt er stilt på klokken seks. Jeg vet at det er stilt. Jeg forandrer aldri på innstillingen. Likevel må jeg hele tiden sjekke den. Hver kveld ser jeg på vekkeruret minst fem ganger før jeg legger meg. Dessuten må jeg forsikre meg om at alle knottene på komfyren er skrudd av. Jeg kan se at de er skrudd av, men jeg er nødt til å gå tilbake og sjekke én, to, tre ganger — bare for å være helt sikker. Og så må jeg sjekke kjøleskapsdøren, om igjen og om igjen, for å være sikker på at den er lukket. Og så er det låsen på nettingdøren og de to låsene på hoveddøren . . .»

KEITH lider av tvangsnevrose, også kalt obsessiv-kompulsiv nevrose, som blir definert som en forstyrrelse som karakteriseres av ukontrollerbare tanker (obsesjoner) og handlinger (kompulsjoner).b En tvangsnevrotiker føler at disse tankene og handlingene ikke har noe som helst med hans egen vilje å gjøre. Det er som om de trenger seg på og overtar styringen.

Alle mennesker merker av og til at de har uønskede tanker eller drifter. Men hos en tvangsnevrotiker pågår dette så lenge og gjentas så ofte at han hindres i å leve et normalt liv og opplever sterkt ubehag, noe som i enkelte tilfeller fører til depresjon. «Den stadige mentale kampen fikk meg til å tenke på å begå selvmord,» sier en som er rammet av denne mystiske lidelsen. Tenk over de symptomene noen sliter med.

Å ikke tro sine egne øyne

Når Bruce kjører over en hump, får han en fryktelig tanke. «Kan det være at jeg kjørte over en fotgjenger?» spør han seg selv. Redselen vokser, helt til han bare er nødt til å snu og kjøre tilbake til åstedet for «forbrytelsen» for å sjekke — ikke bare én gang, men gjentatte ganger! Selvfølgelig finner ikke Bruce en skadet fotgjenger. Likevel føler han seg ikke sikker! Når han kommer hjem, følger han derfor med på nyhetene i TV for å se om det blir sagt noe om en påkjørsel der bilføreren har stukket av. Han ringer til og med til politiet for å «tilstå».

I likhet med Bruce nages mange tvangsnevrotikere av tvil: «Skadet jeg noen? Husket jeg å skru av komfyren før jeg drog hjemmefra? Husket jeg å låse døren?» De fleste stiller seg av og til lignende spørsmål, men tvangsnevrotikeren sjekker og dobbeltsjekker og klarer likevel ikke å slå seg til ro. «Det er som om kontrollørene blant mine pasienter sier at ’kunnskap kommer fra sansene alene’,» skriver psykiateren Judith Rapoport. «Derfor må dørhåndtaket trykkes ned gang på gang, og lyset slås av og på, av og på. Disse handlingene gir øyeblikkelig tilbakemelding, og likevel når de ikke gjennom.»

Rent er ikke rent nok

Charles, en 14 år gammel gutt, var besatt av frykten for at han skulle bli smittet av basiller. Alt han kunne tenkes å ta på, måtte moren hans gjøre rent med sprit. Dessuten var han redd for at gjester skulle ta med seg smittestoffer inn fra gaten.

Fran var plaget av frykt når hun vasket klærne sine. «Hvis klærne kom borti en av sidene på vaskemaskinen når jeg skulle ta dem ut, måtte de vaskes om igjen,» forteller hun.

I likhet med Charles og Fran er mange tvangsnevrotikere sterkt opptatt av basiller og smuss. Det kan føre til overdreven dusjing og vasking av hendene, noen ganger i den grad at det oppstår blemmer på huden — og likevel føler ikke vedkommende seg ren.

Pinefulle tanker

Elaine plages av ufrivillige respektløse tanker om Gud. «Dette er ting jeg aldri kunne mene og heller ville dø enn å mene,» sier hun. Likevel fortsetter tankene å være der. «Noen ganger er jeg fullstendig utslitt om kvelden fordi jeg må kjempe med dette hver dag.»

Steven avgir «løfter» til Gud fordi han har skyldfølelse på grunn av de feilene han begår. «Denne tilbøyeligheten gjør meg nedtrykt, for det virker som om den går imot det jeg egentlig vil,» sier han. «Etterpå føler jeg meg tvunget av samvittigheten til å gjennomføre det jeg har lovt. På grunn av det ble jeg en gang nødt til å ødelegge noe som hadde stor affeksjonsverdi for meg.»

Både Elaine og Steven plages av tvangstanker. Selv om slike symptomer ikke så lett kan merkes av andre, er personer med tvangstanker fanget i en ond sirkel av skyldfølelse og frykt.

Dette er bare noen av de mange symptomene på tvangsnevrose.c Hva er årsaken til denne lidelsen? Hvordan kan den lindres?

Å kontrollere det ukontrollerbare

Én lege beskriver tvangsatferd som resultatet av «en kortslutning i hjernen» som medfører at sanseinntrykk ikke blir registrert, og at «det samme programmet blir kjørt om og om igjen». Hva er årsaken til dette repetisjonsmønsteret? Ingen vet det med sikkerhet. Det ser ut til at nevrotransmitteren serotinin er inne i bildet, men andre trekk ved hjernen kan også ha betydning. Noen sier at tidlige opplevelser i livet muligens kan gi støtet til tvangsnevrose hos dem som er genetisk disponert for denne lidelsen.

Uansett hva årsaken er, står i hvert fall én ting fast: Det vil sannsynligvis ikke nytte å bare si til en tvangsnevrotiker at han skal slutte å vaske seg eller å sjekke ting. Dette dreier seg om mer enn ren viljestyrke.

Medikamentell behandling har vist seg å hjelpe mange. En annen framgangsmåte er å utsette pasienten for den situasjonen han frykter, og så hindre ham i å reagere på vanlig måte. En som pleier å utføre vaskeritualer, vil da for eksempel måtte holde noe skittent i hendene uten å få lov til å vaske seg. Denne behandlingsformen fører selvfølgelig ikke til helbredelse over natten. Men ved hjelp av vedvarende trening føler noen at de etter hvert blir bedre.

Enkelte fagfolk har også studert muligheten for at tvangsnevrose i det minste i en del tilfeller skyldes tidlige opplevelser i livet. Det er blitt påvist at mange mishandlede barn vokser opp med en dypt rotfestet følelse av at de er verdiløse eller skitne, og hos noen av disse har det med tiden oppstått tvangsmessige vaskeritualer.

Lindring for tvangstanker og tvangshandlinger

Selv om du lider av tvangsnevrose, er det ingen grunn til at du skal føle deg annerledes eller tro at du holder på å gå fra forstanden. «Bortsett fra at tvangsnevrotikere frykter bestemte ting, har de fortsatt kontakt med virkeligheten på alle andre områder i livet,» sier dr. Lee Baer. Det er mulig å få hjelp! Husk at tvangsnevrose skyldes ufullkommenhet. Denne lidelsen er ikke et tegn på moralsk svakhet eller åndelig sammenbrudd! Den er heller ingen indikasjon på at Gud ikke har behag i deg. «Barmhjertig og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» — Salme 103: 8, 14.

Men hva om du har tvangstanker som virker respektløse eller blasfemiske? Ved tilfeller av tvangsnevrose er det slik at frastøtende tanker er årsak til skyldfølelse, og at skyldfølelsen på sin side kan være årsak til enda flere frastøtende tanker. «Det gjør meg veldig irritabel,» sier Elaine. «Det gjør meg urolig — jeg tenker hele tiden på at Jehova kanskje er sint på meg.» Noen kan til og med føle at tankene deres er ensbetydende med den utilgivelige synd.

Men da Jesus snakket om den utilgivelige synd, synd mot Guds hellige ånd, siktet han tydeligvis ikke til ufrivillige tvangstanker. (Matteus 12: 31, 32) Jesus henvendte seg til fariseerne. Han visste at de angrep ham med fullt overlegg. Deres forsettlige handlinger sprang ut av et hjerte som var fylt med hat.

Når noen er bekymret for at de kanskje har krenket Gud, kan dette i virkeligheten være et bevis for at de ikke har begått den utilgivelige synd. (Jesaja 66: 2) De kan dessuten finne trøst i vissheten om at Skaperen forstår denne lidelsen. Han er barmhjertig og «tilgir gjerne». (Salme 86: 5; 2. Peter 3: 9) Selv om vårt eget hjerte fordømmer oss, er Gud «større enn våre hjerter og vet alt». (1. Johannes 3: 20) Han vet i hvilken grad tanker og drifter skyldes en lidelse som man har begrenset kontroll over. En tvangsnevrotiker som er klar over dette, behøver derfor ikke å anklage seg selv og ha skyldfølelse.

Så takknemlige vi kan være for at Jehova har gitt løfte om en ny verden hvor alle vil bli befridd for fysiske, mentale og følelsesmessige lidelser! (Åpenbaringen 21: 1—4) I mellomtiden kan de som lider av tvangsnevrose, ta praktiske skritt som kan gi dem lindring.

[Fotnoter]

[Ramme på side 22]

Hvordan du kan være til hjelp

SOM venn eller familiemedlem kan du gjøre mye for å hjelpe en som kjemper med tvangsnevrose (obsessiv-kompulsiv nevrose).

• Gransk først din egen innstilling. Hvis du mener at tvangsnevrotikeren er svak, lat eller sta, vil han eller hun utvilsomt merke dette og bli mindre motivert til å forbedre seg.

• Snakk med vedkommende. Sett deg inn i hvilke problemer han eller hun har. Å ha en fortrolig venn som er åpen og ærlig, er ofte første skritt på veien mot å kunne kontrollere tvangsnevrosens symptomer. — Ordspråkene 17: 17.

• La være å trekke sammenligninger. Tvangsnevroser er årsak til meget sterke drifter som ikke ligner på dem som friske mennesker har. Det vil derfor vanligvis ikke føre til noe positivt å fortelle hvordan du takler dine innskytelser. — Jevnfør Ordspråkene 18: 13.

• Hjelp vedkommende til å sette seg realistiske mål og til å nå dem. Velg ut et symptom, og sett opp en rekke mål som kan hjelpe ham til å få bukt med det. Start med det målet som det er minst vanskelig å nå. Ett mål kan for eksempel være å få ham til å sette en tidsbegrensning for hvor lenge han kan stå i dusjen.

• Ros alle framskritt. Ros stimulerer rett atferd. Ethvert framskritt har betydning, uansett hvor lite det er. — Ordspråkene 12: 25.

Det å bo sammen med en tvangsnevrotiker kan være følelsesmessig utmattende for familiemedlemmene. Venner av familien bør derfor være forståelsesfulle og hjelpe til på alle de praktiske måtene de kan. — Ordspråkene 18: 24b.

[Bilder på side 21]

Overdreven vasking og kontrollering — to symptomer på tvangsnevrose