Menneskenes gener kartlegges
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I STORBRITANNIA
«BIOLOGIENS første ’storvitenskapelige’ prosjekt», det sjette av «den moderne verdens sju underverker» — begge disse beskrivelsene gjelder «Human Genome Project», et internasjonalt prosjekt som går ut på å forsøke å kartlegge ditt samlede genetiske materiale. Hva er genmaterialet? Det er summen av dine arveanlegg. Du har fått den ene delen fra din far og den andre fra din mor, men dine samlede arveanlegg er helt særegne for deg.
Genetikerne sir Walter Bodmer og Robin McKie kaller dette prosjektet for «boken om mennesket». Men det er ingen lett oppgave å lese denne boken. James Watson, som er en av de vitenskapsmennene som fikk æren for å ha oppdaget strukturen til det nå så berømte DNA-molekylet, sier: «Et viktigere sett av instruksjonsbøker vil aldri bli funnet av mennesker.» «Når det genetiske budskapet som er kodet inn i våre DNA-molekyler, omsider blir tolket, vil det gi oss den endelige beskrivelsen av menneskets kjemiske oppbygning,» sier han.
Som tilfellet er med alle store og kostbare vitenskapelige prosjekter, har også dette prosjektet sine støttespillere og sine skeptikere. Joel Davis, som skriver om vitenskapelige emner, advarer: «Genprosjektet kan bli den absolutte krenkelse av privatlivets fred, eller det kan bli en helt spesiell dør til fornyelse av livet, til helse, til helbredelse.» Men uansett hva som oppnås, tror han at «det vil forandre genetikken helt og holdent», og at «det kanskje kan forandre Homo sapiens’ natur fullstendig». I 1989 uttrykte George Cahill, visepresident ved Howard Hughes medisinske institutt, seg positivt. «Det [å kartlegge menneskenes gener] vil fortelle oss alt,» sa han. «Utvikling, sykdommer, alt er basert på det som er i det fantastiske båndet vi kaller DNA.»
En kjempeoppgave
I 1988 dannet en internasjonal gruppe vitenskapsmenn HUGO (Human Genome Organization) for å koordinere arbeidet til genforskerne i de landene som skulle være med på prosjektet. HUGO har et budsjett på omkring 3,5 milliarder dollar (omkring 24 milliarder kroner) og legger alle resultater inn i en elektronisk database. Selv om datamaskinene nå leser igjennom tusenvis av genmaterialets bestanddeler hver dag, er dets kompleksitet så omfattende at forskerne ikke regner med å være ferdig med oppgaven før en eller annen gang i det 21. århundre. Bladet Scientific American anslår at hvis genmaterialets hemmeligheter ble utgitt i bokform, så ville det ta «en tredjedel av ens levetid» å lese igjennom det.
Etter omfattende diskusjoner bestemte vitenskapsmennene seg for følgende strategi. Først vil de kartlegge genmaterialet for å lokalisere de 100 000 genene som finnes. Deretter ønsker de ved hjelp av en prosess som kalles gensekvensering, å bestemme rekkefølgen av de byggesteinene som danner hvert av genene. Det endelige målet er å bestemme oppbygningen til 95—98 prosent av vårt genetiske materiale.
Vil man få vite alt som er verdt å vite om menneskene, hvis dette målet blir nådd? Inneholder det genetiske materialet ’det viktigste sett av instruksjonsbøker’ menneskene noen gang har funnet? Vil dette «Human Genome Project» tilveiebringe botemidler for enhver menneskelig lidelse? De neste artiklene vil behandle disse spørsmålene.