Del 1

Vitenskap — menneskenes vedvarende søken etter sannhet

«DERE skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Johannes 8: 32) Disse ofte siterte visdomsordene ble uttalt av en mann som millioner av mennesker betrakter som det største menneske som noen gang har levd.a Selv om han her snakket om religiøs sannhet, kan sannheter innenfor ethvert felt i visse henseender frigjøre folk.

Vitenskapelige sannheter har for eksempel befridd folk for mange gale forestillinger, slik som forestillingen om at jorden er flat, at jorden er universets sentrum, at varme er en væske som kalles kalorikum, at uren luft forårsaker epidemier, og at atomet er den minste partikkelen i materien. Den praktiske anvendelsen av vitenskapelige sannheter i industrien og innen kommunikasjon og transport har befridd menneskene for unødvendig slit og — til en viss grad — for begrensninger når det gjelder tid og avstand. Vitenskapelige sannheter som er blitt anvendt innen forebyggende medisin og helseomsorg, har bidratt til å fri folk fra en for tidlig død og fra overdreven frykt for sykdom.

Vitenskap — hva er det?

Ifølge Norsk Riksmålsordbok kan vitenskap stå for «viten, lærdom, erkjennelse vunnet gjennom forskning etter prinsipper». Som vi forstår, finnes det mange former for vitenskap. Boken The Scientist hevder: «I teorien kan nesten enhver form for kunnskap bli gjort til en vitenskap, for pr. definisjon vil et kunnskapsområde bli til en vitenskap når det drives studier på det etter den vitenskapelige metode.»

Dette skaper visse vanskeligheter når det gjelder å definere klart hvor én vitenskap begynner og en annen slutter. Ja, et leksikon sier at «i noen tilfelle kan vitenskapsgrener overlappe hverandre så mye at det er blitt opprettet tverrvitenskapelige fagområder som knytter sammen deler av to eller flere vitenskapsgrener». (The World Book Encyclopedia) De fleste oppslagsverk omtaler likevel fire hovedavdelinger: fysikk, biologi, samfunnsvitenskap og formalvitenskap (matematikk og logikk).

Er matematikk en vitenskap? Ja, uten et ensartet målesystem — en metode for å bestemme hvor stor, hvor liten, hvor mange, hvor få, hvor langt, hvor nær, hvor varm, hvor kald — ville det ha vært umulig å drive produktiv vitenskapelig forskning. Det er derfor ikke uten grunn at matematikk er blitt kalt «vitenskapens dronning og tjener».

Fysikken innbefatter for eksempel kjemi og astronomi. Innen biologien er botanikk og zoologi de viktigste grenene, mens samfunnsvitenskap omfatter antropologi, sosiologi, økonomi, statsvitenskap og psykologi. (Se rammen på side 8.)

Det skilles mellom ren vitenskap, eller grunnforskning, og anvendt vitenskap. Den førstnevnte dreier seg bare om de vitenskapelige kjensgjerninger og prinsipper i seg selv, mens den sistnevnte tar for seg deres praktiske anvendelse. I dag er anvendt vitenskap også kjent som teknologi.

Læring ved prøving og feiling

Både religion og vitenskap er eksempler på menneskenes ønske om å kjenne sannheten. Men det er en vesentlig forskjell på hvilke kilder slike sannheter søkes fra. En som søker religiøs sannhet, vil sannsynligvis vende seg til Bibelen, Koranen, Talmud, Vedaene eller Tripitaka, avhengig av om han er kristen, muslim, jøde, hindu eller buddhist. Der vil han finne det som hans religion betrakter som en åpenbaring av religiøs sannhet, og kanskje som en åpenbaring fra en guddommelig kilde, slik at den blir sett på som en endelig autoritet.

En som leter etter vitenskapelige sannheter, har imidlertid ingen slik endelig autoritet å vende seg til — verken en bok eller en person. Vitenskapelige sannheter blir ikke åpenbart; de blir oppdaget. Dette gjør det nødvendig å bruke prøve- og feilemetoden, og det fører til at en som leter etter vitenskapelige sannheter, ofte gjør seg resultatløse anstrengelser. Men ved systematisk å følge fire bestemte skritt kan forskningen gi resultater. (Se rammen «Å finne sannheten på den vitenskapelige måten».) Ikke desto mindre blir vitenskapelige triumfer ofte feiret på ruinene av vitenskapelige nederlag, ettersom tidligere aksepterte synspunkter blir forkastet til fordel for nye oppfatninger som blir ansett for å være riktigere.

Trass i denne prøve- og feilemetoden har vitenskapsmenn i århundrenes løp bygd opp en forbløffende mengde vitenskapelig kunnskap. Selv om de ofte har tatt feil, har de kunnet rette opp mange feilaktige konklusjoner før det hadde skjedd noen alvorlig skade. Så lenge mangelfull kunnskap holdes innenfor rammene for ren vitenskap, er det i virkeligheten minimal fare for at den skal volde alvorlig skade. Men når det blir gjort forsøk på å omforme ren vitenskap som har alvorlige brister, til anvendt vitenskap, kan det få katastrofale følger.

Ta for eksempel den vitenskapelige ekspertise som gjorde det mulig å utvikle insektmidler. Disse midlene ble høyt verdsatt inntil senere vitenskapelig forskning avlørte at noen av dem etterlater rester som er skadelige for menneskenes helse. I enkelte samfunn nær Aralsjøen i Usbekistan og Kasakhstan er det blitt påvist at det er en forbindelse mellom den utbredte bruken av insektmidler og det at antall tilfelle av kreft i spiserøret ligger sju ganger over landsgjennomsnittet.

Spraybokser ble ganske populære fordi de var så lettvinte å bruke — inntil vitenskapelig forskning viste at de var med på å ødelegge jordens beskyttende ozonlag, og det raskere enn man en gang trodde. Menneskenes søken etter vitenskapelige sannheter er derfor en vedvarende prosess. I morgen kan dagens vitenskapelige «sannheter» være gårsdagens feilaktige og kanskje til og med farlige forestillinger.

Hvorfor vitenskap bør interessere oss

Vitenskap og teknologi har hatt mye å si for oppbyggingen av strukturen i vår moderne verden. Frederick Seitz, en tidligere president i det amerikanske vitenskapsakademiet, sa: «Vitenskapen, som opprinnelig begynte som et eventyr for intellektet, er nå i ferd med å bli en av grunnpillarene i vår levemåte.» I dag er vitenskapelig forskning derfor blitt ensbetydende med framskritt. En som setter spørsmålstegn ved de siste vitenskapelige landevinninger, risikerer å bli stemplet som «framskrittsfiendtlig». Ja, det som enkelte kaller vitenskapelig framgang, er i deres øyne det som skiller de siviliserte fra de usiviliserte.

Det er derfor ikke noe rart at en britisk dikter i vårt århundre, W. H. Auden, bemerket: «De virkelige handlingens menn i vår tid, de som forandrer verden, er ikke politikerne og statsmennene, men vitenskapsmennene.»

Det er få som vil være uenig i at verden trenger en forandring. Men er vitenskapen i stand til å ta seg av denne oppgaven? Kan den avdekke de vitenskapelige sannheter som trengs for å kunne mestre de spesielle utfordringene som det 21. århundre vil by på? Og kan den finne disse sannhetene raskt nok til å fri menneskene fra frykten for en nær forestående global katastrofe?

Den dobbelte nobelprisvinneren Linus Pauling sa: «Alle som lever, trenger å ha en viss forståelse av hva vitenskap er, og hvilken innflytelse den har.» Vi har utarbeidet artikkelserien «Vitenskap — menneskenes vedvarende søken etter sannhet» for å gi våre lesere noe av denne nødvendige forståelsen. Gå ikke glipp av Del 2, som kommer i neste nummer.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 7]

Å FINNE SANNHETEN PÅ DEN VITENSKAPELIGE MÅTEN

1. Iaktta hva som skjer.

2. Oppstill på bakgrunn av disse iakttagelsene en teori om hva som kan være riktig.

3. Test teorien ved ytterligere observasjoner og ved forsøk.

4. Legg merke til om de forutsigelsene som baseres på denne teorien, blir oppfylt.

[Ramme/bilder på side 8]

DEFINISJONER AV NOEN VITENSKAPSGRENER

ANTROPOLOGI er studiet av mennesker, sett fra en biologisk, sosial og kulturell synsvinkel.

ASTRONOMI er studiet av stjerner, planeter og andre naturlige himmellegemer.

BIOLOGI er studiet av hvordan levende organismer virker, og klassifiseringen av planter og dyr.

BOTANIKK, en av de to hovedgrenene innen biologien, er studiet av plantelivet.

KJEMI er studiet av stoffenes egenskaper og sammensetning og av hvordan de reagerer med hverandre.

MATEMATIKK er studiet av tall, størrelser, figurer og forhold.

FYSIKK er studiet av krefter og fenomener som lys, lyd, trykk og gravitasjon.

PSYKOLOGI er studiet av menneskesinnet og årsakene til menneskers atferd.

ZOOLOGI, den andre hovedgrenen innen biologien, er studiet av dyrelivet.