En dag på Asias største dyremarked

Av Våkn opp!s medarbeider i India

MAHARAJAER som sitter på ryggen av en flott pyntet elefant, eller en beskjeden bonde som driver et par storhornete stuter foran seg — slike scener blir ofte fotografert her i India. Men hvor kan man få tak i slike store og verdifulle dyr?

Hvis du ønsker å finne ut av det, må du bli med oss til Sonepur i delstaten Bihar i den nordøstlige delen av India. Der kan vi besøke et marked som antageligvis skiller seg ut fra dem du har sett tidligere. Det sies å være det største dyremarked i Asia, muligens det største i verden. Det varer i omkring to uker i løpet av oktober og november.

En fascinerende begivenhet

Så mange mennesker! Kvinnene er pyntet i fargerike sarier og bærer en mengde smykker. Gifte kvinner skiller seg spesielt ut; de har rødt pulver gnidd inn i skillen i håret. De fleste av dem bærer et spedbarn i armene, og enda et barn eller to klynger seg til sariene deres mens de skynder seg av gårde for å holde følge med mannen sin.

Vi lurer på hvordan barn unngår å komme bort i et slikt hav av mennesker. Sannheten er at det er nettopp det mange gjør. Vi fikk høre at det på bare én uke var 50 barn som forsvant, og bare 17 av dem kom til rette. Vi grøsser ved tanken på hva som kan ha hendt med dem som er savnet, for vi har hørt at skruppelløse personer ofte tar dem og tvinger dem til å tigge for seg og å delta i umoralske handlinger.

Boder som står oppstilt langs veien, gjør markedet enda mer overfylt, men det er interessant å se hva som foregår der. Når du leverer en mynt i én av dem, kommer det en liten fugl ut av buret sitt og plukker opp et kort. Innehaveren av boden tyder så din framtid ut ifra det. Trenger du en rask barbering? Sett deg bare ned foran barbereren. Han smører ansiktet ditt inn med barberskum og beveger den lange og skarpe barberkniven stødig nedover kinnet ditt. På bare tre minutter har du fått en tettere barbering enn selv den mest moderne barbermaskin kan gi deg.

I bodene kan man få kjøpt en mengde dekorative armbånd som indiske kvinner liker å gå med rundt begge håndleddene. De har fargesammensetninger som passer til sariene deres. Den erfarne kjøpmannen lar armbånd etter armbånd gli på og av kundens håndledd, helt til han finner den størrelsen og typen som passer best. En indisk kvinne kan gå med omkring et dusin armbånd som er laget av glass, metall eller plast.

I bodene kan man også få kjøpt pyntegjenstander til dyr. Når alt kommer til alt, er jo dette et dyremarked. Her går forretningene raskt unna. Landsbyboerne er stolte over å pynte dyrene sine. Pynten omfatter både perlebånd til å ha rundt halsen på dyrene og fargerike bjeller i forskjellige størrelser.

Men hvem er det som roper? Det er en tigger. Skrøpelig og dekket av støv kryper han på bakken og skyver tiggerbollen sin foran seg. Det er et under at han ikke blir tråkket på, så mange mennesker som det er overalt. Så lenge markedet varer, er folk sjenerøse mot tiggere, så bollen til denne mannen er allerede halvfull av mynter. I nærheten av templet ber hundrevis av tiggere om almisser. De kan være vanføre, blinde og spedalske. Noen av dem forbanner sin skjebne, andre påkaller navnene til guder, og atter andre overøser dem som gir, med velsignelser.

Mange slags dyr er også på vei til markedet. Elefantene er malt og pyntet på en festlig måte. På hver av dem sitter det en fører som gir klar beskjed om at de må sette opp farten eller ta det mer med ro, ved hjelp av en liten kjepp som han nå og da gir et slag med bak elefantens ører. Vannbøfler beveger seg sakte framover med hodet høyt hevet og er helt uanfektet av trafikken som hoper seg opp bak dem.

På vei til markedet ser vi også en mengde kuer og noen få kameler. Apekatter er det mange av, hovedsakelig hulmaner. De har buskete øyenbryn og hårete haker. Det kryr også av fjærkledde skapninger, alt fra rikt utsmykte påfugler og papegøyer til parakitter og duer. Alle er brakt til markedet fra fjern og nær.

Noen hovedattraksjoner

Premiekuene som kommer fra Punjab, er blant hovedattraksjonene. Noen av dem gir 25 liter melk to ganger om dagen. De er virkelig noen flotte dyr! Noen kommer til markedet bare for å se på dem; andre derimot er seriøse kjøpere. Hver gang en handel er i havn, roper eieren ut: «Bolo Hariharnath Ki», og hyller på den måten en lokal guddom. Og folkemengden svarer enig: «Jai.» En indisk ku koster gjennomsnittlig mellom 3000 og 5000 rupier, men disse fremragende, spesielle rasene blir solgt for fra 20 000 til 40 000 rupier.a

Dette året er det bare 15 kameler til salgs på markedet. Disse «ørkenskipene» koster 5000 rupier hver. De kan arbeide i mange timer og kan tåle både varme, kulde, tørst og sult på sine lange vandringer. Kameler kan brukes til å dra kjerrer og ploger og til å dreie vannhjul, arbeid som vanligvis blir utført av okser.

De mest populære dyrene er oksene. Det er nesten ikke mulig å reise på indiske veier uten å få øye på de trofaste oksene som trekker en vogn med bondens varer og familien hans til byen. Én foretaksom selger har satt opp et skilt hvor det står «Premieokser». Og de ser virkelig ut til å leve opp til det navnet. For at ingen skal tenke på å bedra eller rane selgeren, har han to dekorerte rifler liggende klar. En slik premieokse koster 35 000 rupier.

Det neste som fanger vår oppmerksomhet, er de kneggende hestene. Og for noen nydelige dyr! Noen av dem er ridehester som skal brukes av politiet eller hæren, mens andre er veddeløpshester. I en av bodene spiller et orkester hornmusikk til glede for en dressert hest, som danser i takt med musikken.

Vi beveger oss i retning av noen høye elefantbrøl. Der, midt i en klynge med mangotrær, står elefantene. Det er i alt 250 av dem. For noen majestetiske skapninger! De er blitt brakt hit fra alle deler av India og Nepal. De virker imidlertid noe urolige, muligens på grunn av den store folkemengden og fordi det er så mange av dem som er samlet.

Her møter vi Harihar Prasad, en 25 år gammel hannelefant som brøler vilt. Eieren, Gangabux Singh, har nettopp solgt den for 70 000 rupier. I betraktning av at markedsprisen for en bra elefant for tiden ligger på 130 000 rupier, er Harihar blitt solgt for en forholdsvis lav sum. Men Harihar kan være litt vanskelig å ha med å gjøre.

Harihar gikk i 22 dager for å komme til markedet, og nå er selgeren lei seg for å måtte skille seg av med den. Men forretning er forretning, og følelsesmessige bånd må kuttes. Vi spekulerte på om også Harihar var lei seg fordi den måtte forlate sin gamle elefantfører. Da den nye elefantføreren prøvde å ta ham med seg, slet Harihar av det reipet han var bundet til. Så nå holdes den i lenker.

For å roe den ned og for at overgangen skal gå glatt vil den forrige elefantføreren reise sammen med den til dens nye hjem. Der skal begge førerne samarbeide til den nye føreren blir mer vant til Harihar og dens humør. Vi fikk vite at den nye eieren ikke har til hensikt å beholde Harihar lenge. Så kanskje den blir tatt med til Sonepur og solgt igjen neste år.

Det kan hende at Harihar blir kjøpt av noen fra Rajasthan og blir tempelelefant på et sted langt borte. Da vil han bli rikt dekorert og brukt til å dra en tempelvogn. Eller kanskje han ender opp med å trekke tømmer i de avsidesliggende junglene på Andamanøyene og Nikobarene, som ligger langt ute i Bengalbukta.

Et marked med en lang historie

Selv om det later til at ingen med sikkerhet kan si oss når og hvordan dyremarkedet i Sonepur fikk sin begynnelse, virker det som om det var i løpet av stormogulen ‘Alamgīrs styre (1658—1707) at det fikk en mer fremtredende karakter. Rajeshwar Prasad Singh, en godseier på stedet, sier at familien hans har leid ut markedsplassen til hestemarkedet siden 1887. Fra det 19. århundre samlet eiere av indigoplantasjer seg her i løpet av den tiden markedet pågikk, for å spille polo, ri veddeløp og danse.

Maharajaene som kom til markedet med et stort følge og bodde i spesielle telt, kastet ytterligere glans over markedet i tidlige tider. Likevel vil markedet i Sonepur bli holdt så lenge det er etterspørsel etter dyr. Vi var glade for at vi tilbrakte litt tid på dette svært spesielle markedet, hvor dyr av alle slag er hovedattraksjonene.

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Pyntede hester blir vist fram for noen tilskuere

[Bilde på side 24]

Harihar Prasad etter at han ble solgt