Kommersialismens oppkomst og fall
Hvorfor se nærmere på den kommersielle verden?
DET er vanskelig å forestille seg en verden uten politisk rivalisering, religiøs krangel og økonomiske bekymringer. Det går ikke en dag uten at vi på en eller annen måte blir berørt av politikk, religion og kommersialisme. Hvis vi fjernet disse tre grunnpilarene i det menneskelige samfunn, kunne resultatet bli fullstendig kaos.
Når mennesker lever sammen i en gruppe, vil de alltid være avhengig av et økonomisk system — en husholdning — for å få tak i de varer og tjenester de har behov for. (Se rammen nedenfor.) Ethvert samfunn har derfor som siktemål å ha en sunn økonomi. Og enhver regjerings økonomiske politikk innbefatter fire grunnleggende faktorer: (1) å fastslå hvilke varer og tjenester som må produseres, (2) å bestemme hvordan disse varene og tjenestene skal produseres, (3) å avgjøre hvordan man skal fordele det som er blitt produsert, (4) og å regulere tingene slik at veksten i økonomien er passe stor, samtidig som det er arbeid til alle.
De økonomiske systemene menneskene har utviklet, gjør unektelig livet enklere for oss ved å frambringe varer og tjenester vi ikke kunne ha skaffet oss på egen hånd. Disse systemene har ofte hevet levestandarden i vesentlig grad. Forbedrede kommunikasjonsmidler setter oss i stand til å nå andre mennesker i en hvilken som helst del av verden på telefon i løpet av sekunder, sende dem skriftlig materiale over en telefaks i løpet av minutter og til og med reise for å snakke med dem ansikt til ansikt i løpet av noen timer.
Likevel bør vi ikke overse at den kommersielle verden berører menneskene på en måte som er enda mer vidtrekkende. Sammen med religion og politikk kan kommersialismen ha betydning for selve vår framtidige skjebne.a Det er derfor passende at vi nå vender vår oppmerksomhet mot dette tredje elementet i det menneskelige samfunn. Hvordan fikk kommersialismen så stor makt? Hva kommer til å skje med den? Hvilke følger får dette for oss personlig?
[Fotnote]
a Våkn opp! har trykt to artikkelserier som tydelig viser hvordan dette er tilfellet når det gjelder de politiske og religiøse systemer: «Religionens framtid — i lys av dens fortid» i numrene fra 8. januar til 22. desember 1989 og «Menneskenes styre veies på vektskål» i numrene fra 8. august til 22. desember 1990.
[Ramme på side 5]
Uttrykk som har tilknytning til kommersialisme
Du synes kanskje det er vanskelig å definere slike ord som «handel», «industri», «forretninger» og «sosialøkonomi». Norsk Riksmålsordbok definerer «handel» som «kjøp og salg, av varer ell. andre verdier». Varene må selvfølgelig produseres eller bearbeides, en virksomhet som er kjent som «industri». Og gjøremål som er knyttet til handel, kalles «forretninger».
«Sosialøkonomi» er ifølge en engelsk ordbok «læren om verdiskapning og forbruk av varer og tjenester i et samfunn og organiseringen av dets penger, industri og handel». (Collins Cobuild English Language Dictionary) Du synes kanskje det er lettere å forstå dette uttrykket når du får vite at ordet «økonomi» kommer fra et gresk ord som egentlig betyr husholdning eller husbestyrelse.