Å nyse eller ikke nyse

I BLANT føler vi alle et desperat behov for å kvele et nys. Kanskje det er under vielsesseremonien vår, mens vi står og venter på å si ja. Eller kanskje det er under et møte eller ved en annen høytidelig anledning, for eksempel i en begravelse.

Men ofte er et hjertelig nys noe riktig deilig, og det etterfølges av en følelse av avslappet velvære. Derimot er det ofte et problem hva en skal gjøre med et uønsket nys.

Ikke alle nys er like. Noen mennesker har hva vi kan kalle et lystig, høyt nys som kan høres ganske langt unna. Andre har et mer forsiktig nys. Så har vi dem som kommer med tre, fire, fem eller enda flere nys på rad. I svært sjeldne tilfelle har noen hatt kroniske nyseanfall og nyst med få sekunders eller minutters mellomrom i flere timer, dager, uker eller til og med måneder så lenge de har vært våkne.

Hva er det som får oss til å nyse? Finnes det noen sikker metode for å undertrykke et nys? Er det farer forbundet med å stanse et nys når det først er på vei? Og er det noe vi kan gjøre for å avverge et nys?

Hvorfor vi nyser

Det ser ut til at alle nyser en gang iblant — unge og gamle, voksne og spedbarn. Man vet at også dyr nyser. I de fleste tilfelle forårsakes nyset av et fremmedlegeme (for eksempel støv eller pollen) som irriterer neseslimhinnen. Men følelsene våre kan også utløse nys. Noen av oss erfarer kanskje også at skarpt sollys er nok til å få oss til å nyse. Det er fordi øyenervene er nøye forbundet med nerveendene i nesen.

Følsomme nerveender reagerer på et irriterende stoff ved å sende en beskjed til hjernen. Hjernen kommanderer så nesen til å produsere en vannaktig væske for å bidra til å fjerne det uønskede stoffet. Hjernen sender også beskjeder til lungene, slik at luft innåndes, og deretter til stemmebåndene for at luftpassasjen skal sperres og luften hindres i å slippe ut. Musklene i brystveggen og buken får beskjed om at de skal strammes, slik at luften komprimeres i lungene. Til slutt slappes stemmebåndene på kommando, og den komprimerte luften blir raskt støtt ut. Vanligvis blir det uønskede irritamentet fordrevet sammen med den vannaktige væsken. Alt dette skjer av seg selv og mye raskere enn en kan lese om det.

I de fleste tilfelle er stadige nysetokter et symptom på den vanlige allergiske reaksjonen høysnue. Det er ofte pollen som irriterer, og selv om betegnelsen høysnue kanskje får en til å tro at årsaken er høy eller nyklipt gress, er det ikke alltid slik. En kan være allergisk mot en rekke forskjellige pollentyper eller kanskje bare én type. Så det er lett å forstå hvorfor de som har høysnue, ikke er særlig glad når det blåser sterke, tørre vinder i dagevis. Når neseslimhinnene først er blitt irritert og nysene kommer, ser det ut til at det minste støvkorn som ellers ikke ville forårsake irritasjon, får i gang enda et nyseanfall.

Vis hensyn

Når nesegangene blir tette på grunn av kraftig forkjølelse, kan det gi en viss lettelse å få nyse. Det blir lettere å puste når slim blir fjernet fra nesen på denne måten. Men hvordan blir andre som befinner seg i nærheten, berørt hvis en ikke holder et lommetørkle for nesen?

Legene hevder fortsatt ikke at de fullt ut forstår alle de måtene forkjølelse kan spres på. Men det er mye som tyder på at en kan bli forkjølt ved å puste inn bakterier som er blitt sprutet ut i luften ved et nys. Dette er særlig mulig i et lite, varmt rom eller på et fullt tog eller en full buss hvor det er minimalt med frisk luft. Andre sykdommer, deriblant influensa, meslinger, kusma, lungebetennelse, tuberkulose og kikhoste antas å spre seg ved nysing.

Forskning i forbindelse med luftens utgangshastighet ved et nys viser at væskedråper som inneholder bakterier, utstøtes fra nesen og munnen med en hastighet på over 160 kilometer i timen og kan feste seg på overflater nesten fire meter unna. Andre dråper svever omkring i luften en stund og blir pustet inn av intetanende forbipasserende.

Kan en kvele et nys?

Man har prøvd mange metoder, som har vært mer eller mindre vellykkede. Noen hevder at de har stanset eller redusert «eksplosjonen» ved å trykke en finger hardt mot overleppen like under nesen. Det sies at et hardt trykk der blokkerer noen av de nervene som er involvert i nyset. En annen metode kan være å pusse nesen med et lommetørkle akkurat idet en merker at en skal til å nyse.

Når det gjelder lengre nyseanfall eller kronisk nysing, kan inhalasjon noen ganger gi en viss lindring. Det vil si at en puster inn visse stoffer eller kanskje bare dampen fra varmt vann. Det kan være årsaken til at mange som har høysnue, opplever en midlertidig lindring når de tar seg en varm dusj eller et varmt bad i et rom som er fylt med damp.

I årenes løp er det blitt foreslått forskjellige teknikker og metoder. Noen av dem er fornuftige, andre latterlige. Bedøvende salver i neseborene er blitt prøvd med et visst hell. Andre metoder innbefatter beroligende midler, sprøyter, dråper, tabletter, drikker, psykoterapi, etsing av neseslimhinnen og det å lukte på hvitløk eller pepperrot. De mer latterlige forslagene varierer fra å sette en klesklype på nesen til å stå på hodet, ramse opp alfabetet baklengs eller gni ansiktet inn med smult.

En advarsel: Det er ikke alltid bra å kvele eller holde igjen et nys. En vet at hvis en stanser et nys, kan det forårsake neseblødning, og det kan være at bakteriene presses opp i bihulene, noe som kan føre til at smitten sprer seg. En sjelden gang har et av benene i eller omkring nesen brukket, eller et ben i mellomøret er blitt forskjøvet.

«Gud velsigne deg!»

I mange land er det vanlig at de som befinner seg i nærheten av en som nyser, sier «Gud velsigne deg» til ham. Hvor skriver denne skikken seg fra?

Ifølge boken How Did It Begin? av R. Brasch trodde noen i gammel tid at en er nærmest døden når en nyser. Brasch sier: «Frykten var basert på en feilaktig, men alminnelig oppfatning. Menneskets sjel ble betraktet som livets innerste vesen. Det faktum at døde aldri puster, førte til den feilaktige slutning at sjelen måtte være pusten. . . . Det er derfor ikke overraskende at mennesker helt fra de tidligste tider lærte å reagere på et nys med engstelse og med å gi uttrykk for det brennende ønske at Gud måtte hjelpe og velsigne den som nyser, og bevare hans liv. På en eller annen måte må denne opprinnelsen til skikken ha blitt glemt i middelalderen, for det var pave Gregor den store som ble tilskrevet æren for å ha innført den skikken å si ’Gud velsigne deg’ til en som nyser.»

Husk lommetørkle

Du blir kanskje overrasket over å høre at nysing er blitt brukt i kriminell øyemed. Lovbrytere har kommet fram til måter de kan bruke, eller snarere misbruke, nysing på. For rundt 100 år siden ble noen tyver i England kalt nysetyver. De kastet snus i ansiktet på en fremmed, og mens han ble distrahert og var plaget av nysetokter, rante tyvene verdisakene fra ham.

De fleste av oss kommer aldri til å nyse fordi vi får snus kastet i ansiktet. Men enten vi kommer med et plutselig nys eller får et lengre nyseanfall, vil vi alltid holde et lommetørkle foran nesen og munnen, hvis vi vil ta hensyn til andre. Det er ikke bare god folkeskikk, men også en fornuftig forholdsregel. Det bidrar til at luften ikke blir full av dråper med bakterier som bare venter på å bli pustet inn av den første, intetanende personen som kommer forbi. Nestekjærligheten bør få oss til å prøve å beskytte andre mot sykdommer ved at vi gjør det vi kan for å begrense spredningen av bakterier.

Det er kanskje ikke fornuftig eller mulig å kvele et nys. Men andre vil sette pris på at du viser hensyn og bruker lommetørkle.