Borte på ett sekund!

DU RUSLER omkring i tusmørket, blant majestetiske trær som rager opptil 50—60 meter over bakken. Over deg, i det tetteste og rikeste livsområde på jorden, er det et enormt mylder av liv. Trærne er omslynget av lianer, som noen ganger er flere hundre meter lange, og er innhyllet i planter som fester seg overalt på stammene og grenene. Frodige tropeblomster fyller den stille drivhusluften med duft og vellukt.

Dette er den tropiske regnskogen. Men den er mer enn et naturskjønt sted, mer enn overdekte korridorer av skog hvor lysstriper trenger igjennom det grønne løvverket og tåkedisen. Regnskogen er en ufattelig komplisert mekanisme som består av deler som arbeider sammen med imponerende presisjon.

Det myldrer av liv her. Ingen andre steder på jordens landoverflate er det en slik variasjon av liv. Regnskogene opptar bare seks prosent av jordens landområde, men har så mye som halvparten av alle plante- og dyrearter. De frembringer omkring en tredjedel av alt levende materiale på landjorden. Høyt over hodet på deg, under skogens baldakin av trekroner, holder eksotiske insekter og fugler og aper og andre pattedyr til. De fleste av dem kommer aldri ned på bakken i det hele tatt. Trærne gir dem mat og ly, og de på sin side bestøver trærne eller spiser fruktene deres og sprer frøene gjennom sine ekskrementer.

Regnet strømmer ned hver dag. Det gjennombløter skogen og forsyner dens innviklede livssyklus med brennstoff. Regnet skyller blad og avfallsstoffer nedover stammene og blir til en innholdsrik suppe som gir næring til epifyttene, planter som vokser på trærne. Epifyttene hjelper trærne med å oppta deres viktigste næringsstoff, nitrogen, fra luften. Mange epifytter har vannbeholdere som består av blad. Dermed skaper de små dammer høyt oppe i luften som er habitat for løvfrosker, salamandere og fugler.

All næring som når skogbunnen, blir raskt fortært. Både pattedyr, horder av insekter og bakterier samarbeider om å bryte ned nøtter, kadavre og løv til avfallsstoffer. Så tar selve skogbunnen begjærlig imot det. Hvis du skraper bort restene med foten, finner du en tykk, svampaktig matte av hvite fibrer, et nettverk av røtter og sopp. Denne soppen hjelper røttene til å oppta næringsstoffene raskt, før regnet skyller dem bort.

Men sett nå at den regnskogen du rusler i, er liten, omtrent på størrelse med en amerikansk fotballbane. Plutselig er hele skogen borte. Den er helt ødelagt — på et eneste sekund! Og mens du skrekkslagen står og ser på, blir skogområdet ved siden av, som er like stort, utslettet i neste sekund, og et annet område i neste sekund der igjen, og slik fortsetter det. Til slutt står du alene på en tom slette, på jord som er blitt hard under den stekende tropesolen.

Ifølge noen beregninger blir de tropiske regnskogene i verden ødelagt like fort som dette. Noen mener at det foregår enda raskere. Ifølge bladet Newsweek blir et område som tilsvarer halve California, rasert hvert år. Bladet Scientific American for september 1989 sier at området er like stort som Sveits og Nederland til sammen.

Uansett hvor stort omfanget er, er skadene enorme. Avskogingen har vakt et voldsomt sinne verden over, og oppmerksomheten er hovedsakelig rettet mot ett land.

Et illustrerende eksempel: Brasil

I 1987 viste satellittbilder av Amazonas-bekkenet at avskogingen i dette ene området skjedde raskere enn enkelte beregninger hadde anslått for avskogingen på hele jorden! Tusenvis av branner opplyste nettene når folk brente skogen for å rydde den. Røykskyen var så stor som India og så tett at noen flyplasser måtte stenge. Ifølge én beregning mister Amazonas-bekkenet hvert år et område av regnskogen som er på størrelse med Belgia.

Den brasilianske miljøverneren José Lutzenberger kalte det «det største holocaust i livets historie». Verden over er miljøvernere i harnisk. De bringer regnskogenes sørgelige forfatning i offentlighetens søkelys. Til og med T-skjorter og rockekonserter har proklamert: «Redd regnskogen.» Så kom det økonomiske presset.

Brasil har en utenlandsgjeld på over 100 milliarder dollar og må bruke omkring 40 prosent av eksportinntektene på bare å betale renten. Landet er svært avhengig av hjelp og lån fra utlandet. Internasjonale banker begynte derfor å holde tilbake lån som kunne bli brukt til å skade skogene. Industriland tilbød seg å stryke noe av Brasils gjeld mot at Brasil bedre vernet om sitt miljø. USAs president, George Bush, bad til og med Japan om ikke å låne Brasil midler til å bygge en motorvei gjennom uberørte regnskoger.

Et globalt dilemma

Mange brasilianere synes alt dette presset oser av hykleri. Industrilandene har for lenge siden redusert sine egne skoger og ville neppe ha latt noen fremmed makt hindre dem i det. USA utrydder for tiden det som er igjen av sine egne regnskoger. Det er riktignok ikke tropisk regnskog; det er de tempererte regnskogene i nordvest, ved Stillehavet. Dyre- og plantearter vil forsvinne der også.

Avskogingen er altså et globalt problem, ikke bare et som gjelder Brasil. Det som er mest kritisk akkurat nå, er tapene av tropiske regnskoger. Over halvparten av disse tapene finner sted utenfor Brasil. Sentral-Afrika og Sørøst-Asia er de to andre områdene i verden hvor det er mest regnskog, og også der forsvinner skogene raskt.

Også virkningene av avskogingen er globale. De innbefatter sult, tørst og død for millioner av mennesker. Det er et problem som også angår ditt liv. Det berører den maten du spiser, de medisinene du bruker, det været som er der hvor du bor — kanskje til og med menneskehetens framtid.

Men du kan med god grunn spørre: ’Hvordan kan disse regnskogene ha en så omfattende betydning? Hva om de skulle forsvinne i løpet av et par tiår, som noen eksperter sier at de kommer til å gjøre? Vil det egentlig bli en så stor tragedie?’

Før vi kan besvare disse spørsmålene, må vi først se på et annet spørsmål: Hva er det som forårsaker ødeleggelsen av regnskogene?

[Illustrasjon/kart på side 5]

Regnskogene forsvinner (Se den trykte publikasjonen)

Før avskogingen

Størrelsen i dag

År 2000, hvis avskogingen fortsetter i samme tempo