En nyttig «plage»
Av Våkn opp!s medarbeider i Japan
TANG OG TARE — bare navnet gir mange en følelse av forakt og irritasjon. De fleste tenker på de sleipe, sammenfiltrede vekstene som ødelegger idyllen på stranden. Men er de egentlig bare en plage?
Japanerne ser det ikke slik. De japanske øyene er omgitt av både kalde og varme havstrømmer. Av den grunn er det store forekomster av forskjellige typer tang og tare i havet som omgir øyene. Japanerne har opp gjennom årene funnet mange bruksområder for disse havplantene.
Over 10 000 arter
En av grunnene til de mange bruksområdene er de mange forskjellige artene. Man har funnet over 10 000 arter! De vokser i vann helt fra de islagte polarområdene og ned til de milde, tropiske havene. Biologene kaller dem marine alger, den enkleste form for planteliv, selv om begrepet «tang og tare» vanligvis sikter til de større havalgene. «Røttene» tjener bare til å forankre planten, som tar opp mineraler og vann gjennom bladene og stilkene. Bladene og stilkene er myke og bøyelige. De kan svaie i takt med dønningene som i en elegant ballett, uten å knekke. Noen arter tang og tare har små, luftfylte blærer på bladene som gjør at de flyter på havoverflaten.
Selv om det er visse familielikheter, finnes det en uendelig variasjon når det gjelder utseendet. Det finnes alger som ligner skjøre salatblad, fyldig mose eller vakker, rød korall. Beltene med brunalger som flyter i Sargassohavet i Nord-Atlanteren, er så enorme at de har gitt opphav til legender om fryktelige sjøuhyrer og skip som er forsvunnet, og var fryktet av sjøfarere i gammel tid.
Havalgene kan være brune, røde eller grønne, men alle inneholder klorofyll, det stoffet som må til for at de skal produsere sin egen føde ved hjelp av fotosyntese. Det er blitt anslått at disse enkle havplantene sammen med mikroskopiske alger sammenlagt utfører omkring ti ganger så mye fotosyntese som alle landplanter til sammen. Det er ikke overraskende at algebeltene, hvor det er store mengder oksygen og næringsstoffer, er et populært tilholdssted for en rekke skapninger i havet.
Ikke bare fisk
Det er ikke bare fisk som tiltrekkes av tang og tare. I Japan blir omkring 200 000 tonn havalger årlig servert som menneskeføde. «Havets grønnsaker er kalorifattige og svært næringsrike næringsmidler som gir god helse og et langt liv,» sier de japanske forfatterne Seibin og Teruko Arasaki i boken Vegetables From the Sea. At forfatterne har valgt å bruke betegnelsen «havets grønnsaker» istedenfor «tang og tare», er en klar indikasjon på hvor høyt de setter disse plantene. Og hvorfor skulle de ikke det? Det er få næringsmidler som kan måle seg med disse ’havgrønnsakene’ når det gjelder protein-, mineral- og vitamininnhold.
Tenk for eksempel på en av favorittene, nori. Ferdig behandlet ser denne planten ut som tørre, grønnsvarte flak, og den blir rosende omtalt for sin aroma. Hvert år spises det 8500 millioner flak, som tilsvarer om lag 70 flak på størrelse med et skriveunderlag pr. person. Hva er så bemerkelsesverdig med nori? Mellom 35 og 40 prosent av dens tørrvekt er lettfordøyelig protein. Den har også høyt vitamininnhold. Sammenlignet med spinat inneholder nori åtte ganger så mye vitamin A, ni ganger så mye vitamin B1, 15 ganger så mye vitamin B2 og en og en halv gang så mye vitamin C. I tillegg er den et av de få næringsmidler som er rikt på vitamin B12, og den inneholder seks andre typer B-vitaminer.
Tang og tare inneholder flere mineraler enn de aller fleste andre næringsmidler. Det er blitt regnet ut at mellom sju og 38 prosent av plantens tørrvekt består av «mineraler som menneskekroppen trenger, deriblant kalsium, natrium, magnesium, kalium, fosfor, jod, jern og sink». Wakame, en annen populær havalge, inneholder for eksempel 13 ganger så mye kalsium som melk gjør. Slike som lider av anemi, vil være interessert i å vite at jerninnholdet i spiselige havalger er mellom to og ti ganger høyere enn i eggeplommer eller spinat. Og jodinnholdet i tang og tare kan være årsaken til at struma er en sjelden sykdom blant japanere.
Og dette er ikke alt. Fibrene i havplanter er mykere enn fibrene i grønnsaker som blir dyrket på land. De er derfor ypperlige til å regulere tarmfunksjonene. Japanske vitenskapsmenn har funnet laminin, et stoff som forebygger høyt blodtrykk, i tang og tare. De undersøker også visse stoffer i tang og tare som man i dyreforsøk har oppdaget senker kolesterolinnholdet og fettinnholdet i blodet.
Andre bruksområder
Selv om du ikke tror at du vil kunne spise tang og tare, kan det være nettopp det du gjør når du svelger en skje iskrem, yoghurt eller sirup eller spiser din yndlingsost. Og hver gang du bruker ansiktskrem eller tannkrem eller svelger en hurtigvirkende tablett av et eller annet slag, kan det også være at du nyter godt av de uanselige plantene som går under betegnelsen tang og tare.
Grunnen til det er at celleveggene i de fleste brunalgene inneholder et stoff som kalles algin eller alginat. Dette stoffet har en rekke forskjellige egenskaper som gjør at det kan tilsettes et bredt spekter av produkter. Det er et ypperlig stabiliseringsmiddel og fortykningsmiddel. Det blir derfor ofte brukt i for eksempel iskremer og puddinger og i kosmetisk og farmasøytisk industri. Alginat blir også brukt i fremstillingen av vannbasert maling, tekstiler, papir og så videre.
Metangass kan fremstilles ved at tang og tare gjennomgår en gjæringsprosess, og forskerne tror at opptil ti prosent av Japans energibehov kan dekkes på den måten. Produsenter av kjemikalier til jordbruket tester et stoff som finnes i rødalger, og som er svært effektivt til insektbekjempelse, men fullstendig uskadelig for mennesker. Bioteknologiindustrien i Japan er i ferd med å utvikle en helt ny papirtype fra alginat som kan brukes som kunstig hud og til andre medisinske formål. I tillegg blir dyrefôr, gjødning, antibiotika og en rekke andre produkter også fremstilt av tang og tare.
Så neste gang du støter på de sleipe, brysomme vekstene på stranden eller vikler deg inn i dem under en svømmetur, bør du huske at disse uanselige havplantene inneholder mange nyttige stoffer som venter på å bli oppdaget og utnyttet. Når alt kommer til alt, er de svært nyttige.
[Ramme på side 27]
Lekre retter av tang og tare
Man kan få kjøpt forskjellige typer tang og tare i japanske, koreanske og kinesiske matvareforretninger, helsekostforretninger og kanskje også på noen større grønnsaktorg. Vanligvis selges de som tørkede flak i pakker. Enkelte forretninger selger dem marinert i soyasaus. De vanligste typene er wakame, nori og kombu.
Den letteste måten å tilberede wakame på er å bruke den som tilbehør til salat eller suppe. La flakene trekke i vann, skyll bort saltet, skjær dem opp i biter og bland dem i salaten eller suppen. Tang og tare som er marinert, kan brukes sammen med kokt ris eller andre matretter.
En svært populær sushi-rett består ganske enkelt av nori rullet rundt ris som er blandet med slangeagurk, egg eller forskjellige typer fisk og skalldyr — tunfisk, laks, reker, hummer og så videre. Hvis du ikke klarer å spise rå fisk, kan du forsøke å rulle krydret nori rundt ostebiter eller agurkstrimler.
Barna vil like sprøstekt kombu. Tørk av saltet og dypp den i olje ved middels temperatur i et sekund eller to, eller varm opp små biter til de blir sprø.
[Bilder på side 26]
Over: Temaki (håndrullet) sushi med et sjøpinnsvin i midten
Til venstre: Nori brukes ofte i sushi, en populær matrett i Japan