«Hele menneskeheten kommer fra ett menneske»

Denne tittelen er brukt på et kapittel i boken The Discoverers for å gi uttrykk for den konklusjon en kom til da Christopher Columbus og andre oppdaget at de innfødte i Nord-, Sør- og Mellom-Amerika verken var de monstrer eller de barbarer som europeerne hadde forestilt seg at datidens oppdagelsesreisende ville møte. Columbus skal ha rapportert:

«Jeg har hittil ikke funnet noe menneskelig uhyre på disse øyene, slik mange ventet; et pent utseende er tvert imot høyt verdsatt blant alle disse menneskene.» Disse «inderne», som han kalte dem, var «svært velbygde, hadde flott figur og meget pene ansiktstrekk». Han sa også:

«De er så troskyldige og har et så fritt forhold til alt de eier, at ingen som ikke selv har sett det, ville ha trodd det. De sier aldri nei til noen som spør om å få noe av det de har, men deler det i stedet med dem og viser dem så stor kjærlighet at det er som om de også skulle dele sitt hjerte med dem, og de er fornøyd med den minste ting de får, enten det er noe verdifullt, eller det er noe av ubetydelig verdi.» — Sidene 626 og 628.

Selv om europeerne var sjokkert over å oppdage at alle mennesker både gjenspeiler fysisk skjønnhet og viser vennlighet og kjærlighet, burde det ikke ha kommet som en overraskelse på dem. Det første menneske hadde disse egenskapene, for det var skapt i Guds bilde og etter hans lignelse. Det Columbus oppdaget, understreket bare ytterligere hvor sannferdig og nøyaktig Bibelens beretning om skapelsen av det første menneske, som alle andre stammer fra, er. (1. Mosebok 1: 26—28; 10: 32) Det er akkurat slik som apostelen Paulus forklarte 1400 år før Columbus satte sin fot på amerikansk jord: «Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden.» Ja, hele menneskeheten kommer virkelig fra ett menneske. — Apostlenes gjerninger 17: 26.