Skyene forteller en historie

«Jeg vandret ensom som en sky som svever høyt over fjell og daler.» — William Wordsworth, 1804.

DIKTERE har både i fortiden og nåtiden vendt seg til himmelen og skyene for å hente inspirasjon. Folk betrakter ofte himmelen for å se hva slags vær de kan vente. Mange husker det gamle ordtaket: «Aften rød, morgen sød. Morgen rød, aften blød.» Er det bare fri fantasi? Nei, dette ordspråket er basert på den type skyer som kan varsle godt eller dårlig vær når solen skinner på dem.

Skyene har forskjellige former. De forteller alle sin historie. Det er noen som synes å tårne seg høyere og høyere opp på himmelen. De blir ofte kalt haugskyer. Hvis haugskyene gir regn, er de mørke eller grå, og da kalles de bygeskyer.

Hva med de skyene som befinner seg høyt oppe på himmelen, og som ser ut som krøllete, pjuskete fjær? De fleste typer skyer består hovedsakelig av små vanndråper, men fordi disse skyene befinner seg så høyt oppe, består de av ispartikler. De blir kalt fjærskyer. De lavtliggende skyene som dekker hele himmelen, og som gir snø og regn, blir kalt lagskyer fordi de er som et teppe eller som et lag over himmelen.

Det finnes mange varianter blant disse grunnleggende typene. Hvor takknemlig kan vi ikke være for den variasjonen vi ser på himmelen, uansett hva slags skyer vi ser i den delen av verden som vi bor i! Sammenlign bare et godt fotografi hvor det er skyer på himmelen, med et som ikke har skyer. Du vil vanligvis kunne se hvilket av bildene som har et særpreg.

Hvordan dannes så skyene? Det er et spørsmål som kan drøftes ved en annen anledning. Men neste gang du ser på skyene, bør du tenke på det Elihu sa: «Løft blikket mot himmelen og se, legg merke til skyene høyt der oppe!» (Job 35: 5) Tenk så på deres Skaper, Jehova Gud.

[Bilder på side 17]

Til høyre: Fjærskyer

Under: Bukleskyer ved soloppgang

Over: Haugskyer

Til venstre: Bygeskyer som danner tordenskyer