Har du lyst til å se et kunstig øye?

DRAGEN steg til værs og vippet opp og ned som en liten båt på vannet. Plutselig tok et vindkast tak i den. Men i stedet for å bli ført videre av gårde over himmelen styrtet dragen ned med det resultat at dens eier fikk en line rett i øyet. Triumf var vendt til tragedie, og en åtte år gammel gutt var blitt blind på det ene øyet.

En 20 år gammel kvinne satt og kjempet mot frykten og panikken mens hun hørte på hva legen hadde å si. Han forklarte rolig at det ene øyet hennes var blitt sykt etter en skade, og at hun ville bli blind på begge øynene hvis ikke det syke øyet ble fjernet med en gang.

En liten pike var blind på det ene øyet. Hun var sky og tilbakeholden i oppveksten. Hun visste godt at øynene hennes ikke var helt like, slik som de fleste andres var, og hun var smertelig klar over at de andre barna også visste det.

Når et «vindu» blir stengt

Øynene er blitt kalt våre vinduer mot verden. Selv om bare ett av dem blir stengt på grunn av blindhet, er det en stor påkjenning. Men mange har også mistet selve øyet. Bare i USA er det hundretusenvis av mennesker som har øyeprotese — et kunstig øye.

Alle de tre som ble nevnt, har et kunstig øye. De to første måtte få fjernet det ene øyet. Den tredje har fremdeles begge øynene i behold, men hun bruker nå en svært tynn protese, en såkalt skallprotese. Denne typen protese lages i første rekke av kosmetiske og terapeutiske hensyn og plasseres som beskyttelse over et blindt øye.

De fleste av oss vet svært lite om kunstige øyne. Har du noen gang lurt på hvordan et kunstig øye ser ut, eller hvordan det blir holdt på plass og beveger seg? Er det annerledes å se med bare ett øye enn med to? Dette er et tema som sjelden blir tatt opp, og som vi nå skal se litt nærmere på, så vi kan få svar på disse spørsmålene. Vi begynner idet et øye går tapt.

Øyeeple for øyeeple

Når et øye blir fjernet, må den plassen det opptok, fylles med noe annet. Derfor er det blitt utformet en liten gjenstand som kalles et implantat, som brukes til nettopp dette. Det standardimplantatet som brukes i dag, er en massiv plastkule. Etter at den er blitt plassert i den tomme øyehulen, blir den dekket med vev derfra. Implantatet fungerer altså som et kunstig øyeeple og fyller det tomrommet som det naturlige øyet etterlot seg. Senere blir selve øyeprotesen lagt over implantatet, omtrent som når en kontaktlinse blir satt inn på et naturlig øye. Øye- og øyelokkmusklene beveger da implantatet og det kunstige øyet på vanlig måte.

Implantatene er imidlertid fremmedlegemer, og derfor kan de bli avstøtt. Sett at kroppen lykkes i å tvinge implantatet ut, kanskje flere måneder eller år senere. Hva gjør man da?

Implantat for implantat

Man har flere muligheter å velge mellom. Man kan prøve å sette inn et nytt implantat eller ganske enkelt la øyehulen være tom. Men nå kan man også få en annen type behandling, en fullhudstransplantasjon med underliggende fettvev. I USA er det for det meste spesialister på plastisk øyekirurgi som er i stand til å anvende denne behandlingsmetoden på øyepasienter. Våkn opp! bad en av dem, dr. Frank H. Christensen, om ganske kort å fortelle litt mer om denne uvanlige operasjonen.a

Hva går denne behandlingsmetoden ut på?

 Den går ut på at man bruker en rund plugg som består av hud med tilhørende fettvev. Den er skålformet og er omtrent på størrelse med en flaskekork. Det finnes imidlertid varianter av denne metoden hvor man bruker brusk eller ben i stedet for fettvev.

Hvorfor bruker man et slikt transplantat i stedet for et plastimplantat?

 Dersom kroppen avstøter fremmed materiale, virker det logisk å erstatte det med et naturlig materiale som kroppen kjenner igjen, nemlig dens eget levende vev. Det er en mer fysiologisk riktig måte å gjøre det på.

Kan et slikt transplantat bli avstøtt, slik som et plastimplantat?

 Implantater har lett for å bli avstøtt fordi de er fremmedlegemer. De naturlige transplantatene blir normalt ikke avstøtt.

Hvorfor ikke bruke denne metoden med én gang i stedet for den vanlige fremgangsmåten?

 Det er fordi vi foretrekker å bruke en velprøvd behandlingsmåte. Standardmetoden er blitt benyttet i 30 år, og den fungerer stort sett bra. Man lykkes med den i minst 80 prosent av tilfellene. Så kan vi heller spare alternativene, for eksempel denne transplantasjonsmetoden, til de 20 prosentene hvor standardmetoden ikke virker.

Uansett hvilken fremgangsmåte som blir brukt, er pasienten klar til å få det kunstige øyet mellom fire og seks uker etter operasjonen. Bli med til øyemakeren, så får du se hvordan han lager det.

Et kunstig øye tar form

Oftalmolog (øyespesialist), øyelege og optiker er vanlige betegnelser. Men har du noen gang hørt om en okularist? En okularist er en som fremstiller og tilpasser spesiallagde øyeproteser — kunstige øyne.

I USA får de sin utdannelse ved å gå fem år i lære hos en slik protesemaker. Men for å kunne blir autorisert av den nasjonale eksamenskommisjon av okularister må de også følge undervisningssystemet til ASO (den amerikanske okularistforening). Det innebærer dessuten at de må reautoriseres hvert sjette år. I skrivende stund er under halvparten av de omkring 200 protesemakerne som praktiserer i USA, autorisert av kommisjonen. I Norge finnes det ingen slike protesemakere i det hele tatt.

Protesemakere som følger ASOs opplæringsprogram, må blant annet være til stede ved forelesninger som holdes av øyespesialister og protesemakere. Hensikten med disse forelesningene er å utveksle informasjon om de nyeste teknikker og fremgangsmåter innen begge disipliner. Hvordan kommer så dette pasienten til gode?

Sett at en øyekirurg mener at det kunstige øyet automatisk vil rette på en kosmetisk skavank, for eksempel hengende øyelokk. Det kan likevel være at dette bør korrigeres kirurgisk i stedet for av protesemakeren, som tilpasser det kunstige øyet senere. Hvis de to konfererer med hverandre, kan de få avgjort dette og også få løst andre problemer. ASOs mål er å få kirurgene og protesemakerne til bedre å forstå hvilken rolle de spiller i forhold til hverandre. Slik kan de samarbeide nærere, så det kosmetiske resultatet for pasientene blir bedre.

Men noen som har et kunstig øye, har aldri vært hos en protesemaker. Hvordan kan det ha seg? Pasienten kan få tilpasset et «standardøye» — en masseprodusert, ferdig øyeprotese. Noen steder kan også optikere ordne dette. De kan ikke lage kunstige øyne selv, men de har fått en viss opplæring i å tilpasse ferdiglagde proteser.

Tror du som de fleste at alle kunstige øyne er laget av glass? En gang var det slik, for da ble de alltid laget av en spesiell type mykt glass som bare ble fremstilt i Lauscha/Thüringen i Tyskland. Men under den annen verdenskrig ble det slutt på leveransen av glass derfra. Som følge av det ble det utviklet et plastmateriale (metylmetakrylat) til å lage kunstige øyne av. Det har vist seg at akrylplast er svært godt egnet til dette, så i dag er det bare snaut én prosent av alle pasientene som har glassøyne.

Men du hadde lyst til å få vite hvordan et kunstig øye blir laget. Nå skal vi få Edwin R. Johnston, en protesemaker som er autorisert av eksamenskommisjonen, til å svare på noen spørsmål om dette. (Se også rammen på side 23, hvor det blir gitt en kort beskrivelse av hvordan et kunstig øye blir laget.)

Hva er det du først og fremst legger merke til ved pasientene dine når de kommer til deg?

 De er svært ofte engstelige. De tror at de må opereres igjen, og at det vil bli smertefullt. Vi viser dem hvordan et kunstig øye ser ut, og forteller dem at det ikke er noe som kommer til å gjøre vondt. Vi forsøker å få dem til å forstå at uansett hva som har skjedd, enten de har vært utsatt for en ulykke eller har fått en skade, en sykdom eller en svulst — så er alt sammen over nå. Vi skal få dem til å se ut som før igjen.

Regnes det for å være en funksjonshemning å ha mistet et øye?

 Det er en funksjonshemning å ha mistet et øye, men det er ikke noen fullstendig funksjonshemning. Hvis man virkelig vil, kan man fremdeles gjøre nesten alt det man gjorde før.

Hvorfor er det tydelig å se at noen har et kunstig øye, mens det ikke er så synlig på andre?

 Det har først og fremst å gjøre med årsaken til at øyet ble fjernet. Det kommer an på om det var på grunn av en skade, og hvor alvorlig denne skaden i så fall var. Det kan ha sammenheng med hvem legen og protesemakeren var, eller med hvem det var som tilpasset øyet.

Hvordan vet du hvor stort du skal lage øyet?

 Som oftest blir det tatt et avtrykk av den øyehulen med implantatet i, og så blir det laget en form på grunnlag av det.

Er det omtrent som når en tannlege tar avtrykk av gommen for å lage en tannprotese?

 Ja. Og det finnes måter å ta slike avtrykk på som gjør øyet ekstra bevegelig.

Takket være moderne forskning kan pasienten altså forlate protesemakeren og se ut som før igjen. Men det er enda noen vanskeligheter han må overvinne før han kan fungere helt som før. Ja, hvordan tar verden seg ut sett med bare ett øye?

Hvordan det er å se med ett øye

For å si det med ett ord, fortoner den seg flat. Men hvorfor er det slik når det ene øyet fremdeles kan se? Jo, hvis man mister et øye, mister man også dybdesynet — evnen til å bedømme størrelsen på forskjellige gjenstander og hvor langt unna de er. Vanligvis kommer dybdesynet av at øynene ser den samme gjenstanden fra to litt forskjellige vinkler. Det er på den måten vi ser tredimensjonalt. En som bare har ett øye, ser det samme som andre, men bare todimensjonalt. Boken A Singular View sier at en som bare har ett øye, får «et nokså flattrykt bilde av det hele, ikke så ulikt et vanlig fotografi».

Man kan likevel øve opp det tredimensjonale synet igjen. Man kan få til dybdesyn ved å røre litt på det seende øyet, hodet eller kroppen, slik at man ser en gjenstand fra to forskjellige vinkler. Men det tar tid, øvelse og tålmodighet å lære dette.

Gutten vi fortalte om til å begynne med, var så liten at han fort vente seg til dette, og han vokste opp uten å vite hvordan det er å ha normalt dybdesyn. Da den tiden kom da han skulle lære å kjøre bil, var ikke det noe særlig problem for ham.

Men for den 20 år gamle kvinnen var det mye verre å miste dybdesynet. Hun hadde for eksempel kjørt bil i flere år, men nå måtte hun trene opp synet på nytt og bruke et helt annet sett av regler.

Når man tar tiden til hjelp, kan man altså øve seg opp til å se tilfredsstillende med ett øye. Men er det noe man kan gjøre for å lette denne tilpasningen?

Det er viktig å kunne le

Hvis man kan le av seg selv og ikke tar seg selv altfor høytidelig, kan man komme ut av mange pinlige situasjoner. Ikke slik å forstå at dette bare er til å le av; nei, pasienten trenger medfølelse. Men andre kan synes så synd på ham — eller han kan synes så synd på seg selv — at dette kan virke enda mer psykisk nedbrytende enn selve tapet av øyet.

Det er ikke noe morsomt å ta en melkekartong, se rett på glasset, helle og så bomme totalt på grunn av mangelen på dybdesyn. Men pasienten kan jo ikke gråte over spilt melk resten av livet, så han bør heller lære å le av slike ting. Og før fremskrittene begynner å komme, er det lurt å støtte melkekartongen mot kanten av glasset når man heller.

Det oppstår et annet problem når man skal håndhilse eller ta imot vekslepenger. Den ferske pasienten er ikke sikker på hvor hånden eller pengene er. Dette problemet kan han overvinne ved å strekke ut hånden først og så la den andre gi ham det han skal ha. Dette kan virke grådig når det er penger man skal ta imot, men det er i hvert fall bedre enn å gripe forgjeves etter pengene flere ganger for så til slutt å ta godt tak i både dem og hånden som holder dem.

«Hvis jeg bare hadde visst det jeg vet nå!»

Har du sagt det noen gang etter at du har lært noe av erfaring? En som nettopp har mistet et øye, har mange spørsmål og er bekymret for mye. Men hvem beroliger ham og forklarer hvordan han på nytt kan lære å gjøre alle de små tingene i dagliglivet? Svært ofte er det ingen som gjør det. Og dermed blir det til at mange må lære det av egen erfaring.

Den lille gutten vi hørte om tidligere, tok situasjonen på barns vis. Han forteller: «Siden jeg var så liten da, tenkte jeg ikke noe særlig på framtiden. Det eneste jeg bekymret meg for, var hvor godt jeg kunne klare meg der og da.»

Den 20 år gamle kvinnen var derimot mye mer engstelig. «Spørsmålene fór igjennom hodet mitt: ’Hvordan kommer jeg til å se ut? Kan jeg kjøre bil mer? Kan jeg fortsette å være fysisk aktiv? Vil noen merke at jeg har et kunstig øye? Vil noen ha lyst til å gifte seg med meg?’»

Ingen fortalte noen av dem hva de kunne vente seg, eller hvordan de kunne mestre situasjonen. Derfor er det hyggelig at ASO de siste årene har begynt å hjelpe pasienter med ett øye til å overvinne sin engstelse og til å tilpasse seg sin nye situasjon. Medlemmene av foreningen får ikke bare høre forelesninger om fremskritt på det medisinske og det kosmetiske område, men får også praktisk veiledning om hvordan de skal hjelpe pasientene til å tilpasse seg.

Når alle «vinduer» blir åpnet igjen

Selv om det er gjort store fremskritt når det gjelder å gjøre livet lettere for pasienter med ett øye, har det ikke vært mulig å gjøre slutt på blindhet. Men ifølge Bibelen er det nettopp det som skal skje i nær framtid. Den inneholder beretninger om blinde mennesker som er blitt helbredet. (Matteus 15: 30, 31; Johannes 9: 1—7) Disse beretningene viser at Jehova Guds løfte om å gi syn til alle blinde er til å stole på. Kjensgjerningene støtter hans ord. (Jesaja 55: 10, 11) Jesaja 35: 5 sier følgende om den dag da «vinduene» skal bli åpnet igjen: «Da skal blindes øyne åpnes.»

Denne dagen er ikke kommet ennå, så vi må bruke troens øyne for å kunne se det for oss nå. Men ettersom Gud ikke kan lyve, er dette et håp som ikke er basert på blind tro. — Titus 1: 2.

[Fotnote]

[Ramme/illustrasjon på side 23]

Hvordan et kunstig øye blir laget

(Fremgangsmåten kan variere fra den ene protesemakeren til den andre.)

1) Det blir tatt et avtrykk av overflaten av implantatet (eller av et eventuelt transplantat). Først blir et gjennomsiktig plastskall som kan minne om en stor kontaktlinse, satt inn over implantatet. Deretter blir en hvit, deigaktig masse som kalles alginat, sprøytet inn bak plastskallet så den danner et avtrykk av implantatet (A). Det blir så laget en steinform på grunnlag av dette avtrykket. Dernest blir det lagt inn en mørk skive på størrelse med regnbuehinnen midt i det nye øyet for å markere regnbuehinnens posisjon. Avstøpningen og avtrykket blir så plassert i en metallbeholder og herdet (oppvarmet under trykk) (B). Øyet tar nå form som et hvitt, konkavt plastskall (C). Protesemakeren begynner så å male øyet mens pasienten selv er til stede.

2) Senehinnen, det hvite i øyet, blir farget, ettersom en virkelig senehinne gjerne er litt blå- eller gulaktig. Regnbuehinnen blir også malt og utstyrt med små flekker, merker og andre detaljer, slik at den skal stå til regnbuehinnen i det naturlige øyet (D).

3) «Blodårene» er tynne, røde silketråder. De blir sloppet ned på senehinnen og dandert slik at det blir omtrent like mange «årer» i det kunstige øyet som i det naturlige, og slik at mønstret passer (E).

4) Pupillen er en svart prikk som blir skåret ut av et stykke PVC, polyvinylklorid, med et redskap som ligner en vanlig hullemaskin. Størrelsen er avhengig av pasientens alder og av hvordan den naturlige pupillen reagerer på lys. Øyet blir så herdet og polert og satt inn igjen.

Fra avtrykket blir tatt, og til øyet er ferdig, tar det omkring åtte timer. Hvordan blir så øyet sittende i øyehulen? Det blir først satt inn omtrent slik som en kontaktlinse blir satt inn på et øye, og så blir det forsiktig skjøvet helt inn, slik at det blir lufttett. Det sitter svært godt når det er kommet på plass, og det blir ikke ristet løs under fysisk aktivitet. Likevel kan det lett og smertefritt fjernes med to fingrer.

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

A

Plastskall

Alginat

Implantat

B

Metallbeholder

Steinform

Gjennomskåret tegning av et kunstig øye som blir herdet i en metallbeholder

C D E

Forfra

Bakfra

[Illustrasjon på side 21]

(Se den trykte publikasjonen)

Kunstig øye plassert over et implantat

Øye

Kjøtt

Implantat