Fordommer — et problem som angår alle
«HVORFOR ikke stikke innom i morgen?» spurte den framtidige arbeidsgiveren. «Jeg er sikker på at vi kan finne en jobb til deg.» Yvonne la på telefonrøret, sikker på at hun hadde fått seg en jobb. Kontorarbeid kom til å bli en hyggelig avveksling, for hun hadde vært hjemmehjelp siden hun sluttet skolen.
Da Yvonne troppet opp på sin nye arbeidsplass dagen etter, fant hun den kvinnen hun hadde snakket med i telefonen, og presenterte seg. Men da kvinnen fikk høre Yvonnes «merkelige» etternavn igjen og knyttet det til de tydelige orientalske trekkene hennes, ble hun lang i ansiktet. «Hun hakket og stammet nervøst,» sier Yvonne, «og til slutt sa hun at det ikke var noen ledig jobb til meg.» Men Yvonne visste hvorfor hun igjen måtte lese annonsene til dem som trengte arbeidshjelp. Det var på grunn av rasefordommer.
Hvem angår problemet?
Når det er snakk om fordommer, blir de fleste av oss forståelig nok litt brydd. Få emner er så omstridt — eller følelsesbetont. Det kan likevel ikke ignoreres eller skyves til side som om det bare var et problem som angikk andre. Forutinntatthet infiserer nesten alle slags forhold mennesker imellom. På grunn av gamle myter om at mannen er kvinnen overlegen, får mange kvinner lav lønn og minimale muligheter til å få seg en jobb. Religiøse ulikheter fører til vold i Irland. Fransktalende kanadiere har sammenstøt med sine engelsktalende landsmenn. Selv om kastesystemet i India er opphevet ved lov, vil ikke hinduer som tilhører en kaste, gå på samme side av gaten som de «uberørbare». Sosiale rangsforskjeller i Europa som er basert på velstand og tradisjonell prestisje, setter overklassen opp mot den alminnelige borger. Også fra slike land som Brasil, hvor svarte og hvite omgås hverandre fritt, blir det meldt om en understrøm av rasehat.
En overdreven kulturell stolthet reiser til og med barrierer mellom folk som tilhører samme rase. Det blir illustrert ved det som Kalu og Dupe opplevde. Selv om begge er innfødte nigerianere, forbød Dupes mor (som tilhører yoruba-folket) henne å gifte seg med en fra ibo-folket. Og Kalus far forkastet Dupe. Han sa: «Hvis du gifter deg med en yoruba-jente, kan du ikke betrakte deg som min sønn.»
Dette med fordommer er derfor noe mer enn et rasespørsmål eller en konflikt mellom svarte og hvite. Det ser ut til å være en universell reaksjon mot annerledes språk, kultur og sosial status. Og enten fordommene kommer til uttrykk ved voldshandlinger eller ligger og ulmer, kan de få smertefulle konsekvenser: fattigdom og sjikanering, ofrene mister sin verdighet, og de fleste fordomsfulle mennesker blir plaget av skyldfølelse og dårlig samvittighet. Der hvor det hersker fordommer, hersker det også frykt, usikkerhet og uro. Hele områder blir erklært forbudte områder på grunn av rasemessig spente forhold. Mulighetene for et godt vennskap blir ødelagt av unødig mistillit og unødige misforståelser.
Dette er derfor virkelig «et problem som angår alle». Men hvor kommer fordommene fra? Hvorfor har ikke de oppriktige forsøkene på å utrydde dem lykkes? For å få litt innsikt i disse spørsmålene skal vi se litt nærmere på en utbredt form for fordommer, nemlig rasefordommer.