Kristus eller E.T.?
«E.T. — The Extra-Terrestrial» (den overjordiske), som hadde première på kinoene i De forente stater i fjor sommer, ble snart en publikumssuksess. På bare seks uker hadde folk betalt nesten 150 millioner dollar for å se den. Fordi det selges E.T.-dukker og andre leker og varer med E.T. — og fordi filmen nå vises i andre deler av verden — anslås det at publikum kan komme til å bruke så mye som en milliard dollar på «E.T.» Hvorfor er «E.T.» blitt så populær?
Filmen handler om en klossete skapning på 90 centimeter som kommer fra verdensrommet og strander på jorden, og som blir venn med en ti år gammel gutt, Elliott. Fordi E.T. er vennlig og har krefter som han benytter på en god måte, for eksempel ved å helbrede fingeren til Elliott, som har skåret seg, og ved å få blomster til å gro, blir Elliott og familien hans glad i ham. Dessverre rammes han av en farlig sykdom som gjør at han dør. Men da han på uforklarlig vis blir «oppreist» for øynene på Elliott, jubler publikum. Den måten E.T. tar farvel på da vennene hans fra verdensrommet tar ham med seg hjem igjen, er så rørende at det knapt er noen i salen som ikke har tårer i øynene.
Det er interessant å merke seg at mange har funnet paralleller mellom historien om E.T. og Jesu liv. Professor Albert E. Millar jr., sa: «Jeg tror at det som slo meg mest, var det at E.T. kunne helbrede, og at han ble oppreist da han døde.» I E.T. har vi altså en bedårende, messiansk figur som straks dekker vårt følelsesmessige behov for en sann venn som har større krefter enn det vi har selv. Det er derfor filmen er blitt så populær.
Men selv om filmen tilsynelatende har et kristent budskap, ser den på en snedig måte gjennom fingrene med det at unge oppfører seg på en dårlig måte. I begynnelsen av filmen er det noen ungdommer som spiller «Dungeons and Dragons» (et amerikansk spill som har med demonisme å gjøre og kan føre til vold, depresjon og selviskhet) i et røkfylt rom med en tent sigarett på bordet. Det at E.T. senere blir beruset av å smake på litt øl, og at Elliott via tankeoverføring i sin sympati får merke virkningene, fremstilles som noe sjarmerende. Dessuten er noe av det språket noen av disse barna bruker, svært vulgært. Dette i tillegg til de overnaturlige sidene ved filmen har gjort et negativt inntrykk på mange kristne.
Om foreldre eller deres barn skal se denne filmen, er naturligvis et spørsmål om personlig valg. Men på grunn av filmens store popularitet bør vi ikke glemme at den blir et effektivt middel til å forherlige oppførsel som uten tvil er gal.
«E.T.» er kanskje en film som er dyktig laget og svært underholdende. Men den gir ingen erstatning for vår sanne venn, Jesus Kristus, som frelser oss fra denne døende, onde verden. Når alt kommer til alt, er E.T. oppdiktet. Kristus er en virkelig person.