Tegneseriene — bør barna dine lese dem?

«DU FÅR visdom i hjertet, og kunnskap skal gjøre deg glad. Omtenksomhet skal vokte deg og innsikt bevare deg,» sa Salomo. (Ordspråkene 2: 10, 11) Foreldre som har innsikt, holder seg orientert om hva barna leser. Hvordan bør de så se på tegneserier?

Det ville være galt å skjære alle tegneserier over én kam og fordømme dem. Det finnes for det første mange ulike typer tegneserier. Noen er fremdeles det de gir seg ut for å være — morsomme og underholdende fortellinger. Tegneserier kan også være undervisende. Noen framelsker interesse for klassisk litteratur hos barna. Bibelske fortellinger er også blitt fremstilt i tegneserieform. Og ettersom fjernsynet får skylden for at mange barn ikke leser bøker lenger, mener noen pedagoger at tegneseriene kan brukes som et middel til å gjenopplive interessen for lesning.

Fantasi — gagnlig eller skadelig?

Men er det sunt for barna å bli utsatt for slike fantasifulle fortellinger? vil noen kanskje spørre. Det ser ut til å være normalt at barn fantaserer en del. Iaktta et lite barn som leker, og du vil legge merke til hvor lett en pappkartong blir til et romskip, eller hvordan det elsker å etterligne lyden av en bil. Det behøver derfor ikke nødvendigvis å være skadelig at barnet leser noen fantasifulle fortellinger.

Foreldrene bør imidlertid undersøke hva som egentlig blir skildret i disse tegneseriene. Hva slags verden er det barna blir ført inn i? Leser de om personer som har forholdsvis sunne verdinormer, eller lar de seg underholde av avskyelige eller demoniske villmenn? Blir hovedvekten lagt på å løse problemene på en konstruktiv måte, eller blir alle problemer løst med et pistolskudd?

Noen barn har vanskelig for å skille mellom fantasi og virkelighet. Jo yngre barnet er, jo mindre erfaring har det hva dette angår. Hvis du har et barn som leser tegneserier, bør du derfor følge med og se hvordan de virker på barnet. Betrakter barnet tegneseriefigurene som ren underholdning, eller snakker det om dem til stadighet?

Vold i tegneserier

Noe annet som kan gi grunn til bekymring, er volden i tegneseriene. Dr. Wertham, som skrev boken Seduction of the Innocent, hevdet at «tegneserier kan ha helt forskjellig virkning på barn, fra forvrengning av menneskelige verdier til mareritt og voldsom lek». Men en undersøkelse som ble foretatt i 1976 om virkningene av å lese voldspregede tegneserier bare nå og da, påviste ikke noen sammenheng mellom tegneserier og aggresjon hos barn.

Foreldrene må derfor selv finne ut om tegneseriene har en dårlig virkning på deres barn. Hvis et barn stadig fantaserer om å «skyte» og ødelegge ting, er det naturlig at forstandige foreldre trekker den slutning at annet lesestoff vil passe bedre.

Noen vil riktignok hevde at tegneseriene «både lar leserne få utløp for fiendtlige og aggressive tendenser og lærer dem å kontrollere slike følelser». Men det er ikke på den måten Bibelen anbefaler oss å takle slike følelser. Den sier: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, . . . legg vinn på det!» — Filipperne 4: 8; se også Kolosserne 3: 5—9.

En ivrig tegneserieleser forteller

Danny, en kristen i slutten av 20-årene, finner fortsatt glede i å bla igjennom et tegneseriehefte fra tid til annen. Men han husker også den tiden da han nesten ikke gjorde annet enn å lese tegneserier og brukte mellom 350 og 400 kroner i måneden på slike hefter. «Jeg er en drømmer av natur, og jeg likte tegneseriene fordi de satte fantasien min i sving. Jeg brydde meg ikke om de enestående superheltene — dem gikk det ikke an å tro på. Men jeg likte slike som Spider-Man, som gjorde mange akrobatkunster. Jeg kunne forestille meg at jeg var som han. Hvis en ikke er påpasselig, blir de ens idealer, og en ønsker å være lik dem og etterligne dem. Vennene mine og jeg pleide for eksempel å leke at vi var Captain America. Captain America hadde alltid et skjold som han kunne kaste mot sine motstandere. Vi lekte at lokkene på søppeldunkene var våre skjold, og kastet dem på hverandre.»

Men hvordan gikk det til at han brukte så mye penger på tegneseriehefter? «De er som såpeoperaer,» forklarer han. «Ett hefte slutter med at helten er i vanskeligheter, og du kan nesten ikke vente til neste nummer kommer ut, for å få vite hvordan det går med ham. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg en kjempemessig stabel med tegneseriehefter. Og når jeg drog bort til bladkiosken, kjøpte jeg ikke bare ett hefte, men hefter for 50—60 kroner.»

Hadde det så noen virkning på Danny at han leste så store mengder tegneserier? «Jeg må innrømme at det hadde det,» sier Danny. «Det hendte ofte at jeg gikk ut en tur en kald vinterdag mens jeg tenkte på de eventyrlige opplevelsene jeg hadde lest om i tegneseriene, og lot tankene fare. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg gått fem — seks kilometer — uten å merke at det var kaldt!»

Lær barna å være selektive

Noen foreldre som leser dette, reagerer kanskje så sterkt at de kaster alle tegneserier som finnes i huset. Men Danny sier at «hvis en sørger for å bevare likevekten, kan en ha stor glede av tegneserier». Og tegneseriene er så populære blant barna at det vil være omtrent umulig å forhindre at de leser dem. Noen av barnas skolekamerater samler kanskje på tegneseriehefter. En ungdom sa: «Jeg har over 600 tegneseriehefter. Men jeg vet om noen som har mange flere.»

I stedet for bare å opptre som «sensorer» bør foreldrene derfor prøve en positiv fremgangsmåte. Lær barna å foreta et skjønnsomt utvalg blant de tegneserieheftene som finnes. Dr. Gary Stollack ved Michigan statsuniversitet kom med dette forslaget til foreldre: «Ta dere tid til å lese seriene sammen med barna og snakk med dem om innholdet. Da kan du litt etter litt avsløre fremmedartet og umoralsk stoff for barna; barnas forståelse blir skjerpet, og de får bedre smak.»

Finn ut hva dine barn mener om tegneseriene. Hva er det de liker ved dem? Er det noe annet lesestoff hjemme hos dere som vil interessere barn på deres alder? I stedet for å fordømme alle tegneserier bør dere prøve å oppmuntre barna til å utvide sitt interesseområde hva lesning angår. Sett at et av barna leser noe som dere har innvendinger mot. Hvorfor ikke da forklare hva dere mener om det som barnet leser, og hvorfor dere mener det? Det er mye vanskeligere å lære barna å være selektive enn å treffe avgjørelsen for dem. Men som foreldre som virkelig bryr seg om barna sine, kan det bli nødvendig at dere gjør nettopp det også.

Tegneseriene er naturligvis bare en liten del av en umåtelig populær industri som appellerer til både barn og voksne. Men er det forstandig å bli altfor opptatt av oppdiktede fortellinger? Er det fare for at en kan komme til å forveksle fantasi og virkelighet?

[Bilde på side 9]

Blir du bekymret hvis barna dine etterligner voldshandlinger de har lest om i tegneserier?