Er kunsten å lære i ferd med å bli glemt?
Kan du lese? Og skrive? Og regne? Hvis du kan det, kan du gjøre noe som én av fem IKKE kan.
ÉN AV tre voksne i verden kan ikke lese de enkle ordene på denne siden på noe språk. Men det er kanskje ikke det verste. Mange steder er det flere og flere unge som er analfabeter. Joe Fobes, visedirektør i FN’s organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur (UNESCO), beregnet i 1977 at antall barn i alderen seks til 12 år som ikke går på skole i land i den tredje verden, vil komme opp i omkring 134 millioner før 1985 hvis den samme utviklingen som foregår nå, fortsetter.
Til og med i de landene hvor flere unge mennesker går på skolen, ser det ut til at de lærer mindre. I De forente stater har foreldre anlagt sak mot skoleordningen fordi det har gått ut elever som ikke kan lese eller fylle ut et vanlig søknadsskjema for å få arbeid.
Hva er det som skjer med undervisningen?
Bladet U.S. News & World Report ville forsøke å forklare hva det er som skjer med undervisningen og læringen. Det gjorde rede for forsøk som er blitt foretatt de siste 20 årene. Milliarder av dollar var blitt brukt i disse forsøkene for å forbedre et av verdens største undervisningssystemer, nemlig det som er i USA. En gikk bort fra gammeldagse undervisningsmetoder for å lære å lese, skrive og regne. Isteden skulle en lære ved hjelp av «bilde ord»-metoder. «Moderne matematikk» erstattet multiplikasjonstabellen.
I klasserommene i Westport i Connecticut leste elevene Mad Magazine, hørte på Beatles-plater og så på fjernsyn. De laget sine egne kurser: «Vampyrenes verden», et studium av skrekkhistorier; «Finn veien til bikinien», et slankekurs; og en masse andre emner og fag som bare unge uten rettledning kunne finne på.
Hva førte denne slags «avanserte» undervisning til? Blant dem som er mellom 26 og 35 år, er det mange som har lært så lite at de ikke kan sammenligne priser i en matvareforretning, forstå en oppskrift i en kokebok eller saldere sin sjekkonto.
På grunn av den sterke kritikken har noen skoler nå begynt å kvitte seg med «fornyelsene» og vende tilbake til de tradisjonelle målene og fremgangsmåtene. Lærerne er fanget i et «kaotisk virvar av press og tendenser» på en «opprørt slagmark hvor en hel hærskare av teoretikere støter sammen».
Men en del av analfabetene er noen av lærerne selv. Det anslås at én av fem lærere ikke har skaffet seg gode nok ferdigheter i lesning, skrivning og regning til å kunne undervise. Ifølge Reader’s Digest hadde en lærer som fikk toppkarakterer på Portland statsuniversitet i Oregon i USA, altfor mangelfulle skrive- og leseferdigheter til å kunne undervise i førskolen.
Det går 42 millioner elever på de offentlige skolene i USA, og én av 20 lærere blir overfalt av elever og studenter. Det finnes raseproblemer, foreldrene er likegyldige, og ekteskapene oppløses. Er det da noe rart at så mange elever og studenter tyr til alkohol, narkotika, vold og forbrytelser, når de lever under slike forhold?
Hvis du er skoleelev eller student, lurer du kanskje på om du ikke har noen muligheter til å få en god utdannelse. Så ille behøver det ikke å være. Tenk over disse spørsmålene: Ser du på skolen som et arbeid og ikke som avkobling? Forstår du at det ikke bare kan være gøy å gå på skolen når du skal bli flink til å lære? Kommer du til å ha skaffet deg minst én inntektsgivende ferdighet når du blir ferdig med skolen? Er det blitt innprentet deg at det grunnleggende innen utdanning innbefatter lesning (med riktig uttale), regning (uten å være helt avhengig av en lommeregner), historie, geografi, rettskrivning, skjønnskrift, stilskrivning, karaktertrekk, samfunnsånd, høflighet og gode manerer? Forstår du at utdanningen, som begynner i skolen, bør fortsette som en prosess som varer hele livet, også etter at du har sluttet på skolen og er ferdig med karakterene?
Jo flere sånne spørsmål du svarer ja på, jo større er mulighetene dine for å få en god utdannelse. Det som teller mest, er din egen holdning og besluttsomhet og de mål du setter deg.