Treff forstandige avgjørelser i helsespørsmål
«LIVET skal leves!» Dette slagordet virker kanskje litt meningsløst ved første øyekast, for de fleste vil gjerne leve. Men meningen med slagordet er at hver enkelt bør engasjere seg i gagnlig og oppbyggende virksomhet hvis han vil oppnå en bedre helse og en høyere livskvalitet.
De fleste innser at de selv i stor utstrekning er ansvarlige for hvordan deres helsetilstand er. God eller dårlig helse er som oftest ikke noe en får helt tilfeldig. For de fleste av oss har vår helse direkte forbindelse med vår livsstil. Det vi spiser og drikker i dag, kan være utslagsgivende for hvordan vår helsetilstand vil være i morgen.
Dr. Thomas Stachnik ved Michigan statsuniversitet sier at sykdomsprosenten og dødeligheten blant amerikanerne «ikke lenger har sammenheng med de smittsomme sykdommene som var utbredt ved århundreskiftet; de har snarere sammenheng med kroniske sykdommer som skyldes vår livsstil». Og hva slags livsstil er det som gjør at folk får stadig større utgifter på grunn av sykdom, og som fører til at sykehusene er overfylt?
Dr. Anthony Moore ved Royal Melbourne Hospital i Australia legger ikke fingrene imellom når han beskriver situasjonen. Han taler om «folk som har kvalt blodet fra sitt hjerte med sigaretter og drevet luften ut av lungene sine, som har ødelagt kroppen sin ved dovenskap, som har gravd sin egen grav ved fråtsing, som har skadd sine organer ved misbruk av alkohol, som har splintret sine ben ved uansvarlig kjøring, som har ødelagt nervene sine ved sine ambisjoner eller bekymringer, som har gjort sin personlighet til en plage ved narkotikamisbruk, som har svekket nyrene sine med aspirin, og som har forurenset sitt sinn med beroligende midler».
Noen sier kanskje: «Når tiden er kommet, er vi ferdige uansett, så hvorfor mase sånn om helsen?» Men ettersom både Bibelen og statistikken viser at den gjennomsnittlige levealder er cirka 70 år, er det forstandig å prøve å bevare en forholdsvis god helse i løpet av disse årene. — Salme 90: 10.
En som velger en fornuftig livsstil, har følgelig også truffet en forstandig helsemessig avgjørelse. Gjennom hele livet er det forstandig å tenke på hvilke behov kroppen har, og hvordan kroppen reagerer på den måten den blir behandlet på. Er du trett eller slapp? Hvorfor? Er det et resultat av aldringsprosessen, at du har for mye å gjøre, at du ikke får nok søvn, eller at du hviler for mye og ikke får nok mosjon? Er du overvektig? Hvorfor? Har du et likevektig kosthold? Tar du hensyn til hva som er sunt og næringsrikt, eller spiser du bare det du har mest lyst på?
Det er ikke nødvendig å leve livet farlig for å kunne si at en har levd et rikt liv.
Forstandig bruk av medisin og andre behandlingsformer
De som er syke, trenger ikke desto mindre legetilsyn og i noen tilfelle også medisin for å bli friske. Det finnes imidlertid medikamenter og andre behandlingsmåter som etter sigende skal hjelpe for nær sagt enhver lidelse. Det finnes dessuten en mengde reklame som tar sikte på å overbevise folk om at de trenger reseptfri medisin, vitaminer, urter, styrkemidler, behandling og så videre for omtrent ethvert tilfelle av hoste, hodepine, smerte, urolig mage, kløe og lignende. En undersøkelse anslo at 90 prosent av alle de symptomer som folk prøver å bli helbredet for, kan leges av menneskekroppen selv, uten piller, vitaminer, urter eller annen form for medisin eller behandling.
En undersøkelse som nylig ble foretatt i USA, viste at én av tre amerikanere som anser seg for å være friske, tar reseptfrie medikamenter, og at nesten én av fire amerikanere bruker medisin som de har fått på resept.
Du må ikke tro at visse medikamenter, vitaminer eller urter er ufarlige, bare fordi du før har brukt dem uten å ha merket noen bivirkning. Tro heller ikke at du trenger å ta noe slikt som forebyggende midler. Det er med medikamenter og lignende ting som med alkohol — jo lenger en tilfører kroppen slike stoffer, jo større risiko er det for at en senere i livet kommer til å merke bivirkninger i form av sykdommer som skyldes for stort forbruk. Det er spesielt viktig å være påpasselig når det gjelder reseptpliktig medisin, for det har vist seg at minst to av fem (i USA) som bruker reseptpliktig medisin, har pådratt seg en lidelse som skyldes en eller annen bivirkning.
I stedet for å ta medisin eller andre midler bare fordi det er lett å få tak i dem og de ikke har noen åpenbare bivirkninger, vil det være forstandig å få fastslått hvor effektive midlene er. Den skade som kan skje, og utgiftene kan være større enn de goder en håper å oppnå.
En avis som kommer ut i Vest-Australia, understreket disse faremomentene ved å stille spørsmålet: «Hvordan kan du vurdere din lege?» Avisen spurte videre: «Får du en resept hver gang du [har vært hos legen]? Hvis svaret er ja,» anbefalte avisen: «Skaff deg en annen lege.» Du bør derfor ikke tenke at ditt besøk hos legen har vært bortkastet, hvis legen bare har gitt deg et råd i stedet for å foreskrive et medikament. Det samme gjelder alle alminnelig praktiserende leger, naturleger og andre som har en tendens til å foreskrive et middel som de er begeistret for eller kan tjene penger på, for alle som oppsøker dem.
Det er forstandig å sette seg som mål å klare seg gjennom livet med minst mulig piller og behandling. Det blir stadig færre som kan si at de lever et liv uten piller.
Råd i helsespørsmål
«To av tre pasienter på en alminnelig praktiserende leges venteværelse har egentlig ikke noe der å gjøre,» sier bladet USA Today. Og dette gjelder sannsynligvis også dem som oppsøker kiropraktorer, homøopater, naturleger og lignende. Når et eller annet helseproblem oppstår, bør du derfor tenke over om du egentlig har behov for slik hjelp, eller om det ganske enkelt er et spørsmål om å se de faktiske forhold i øynene. Er problemet av psykisk art? Skyldes det følelsesmessig stress? Hvis det er tilfelle, kan det være at du kan løse det selv, kanskje ved å følge råd som en annen gir deg. Er du virkelig syk, eller er du for så vidt frisk, men bekymret på grunn av et eller annet personlig problem? Er det en sykdom som legen kan helbrede, eller er det bare en forkjølelse, hoste eller virusinfeksjon som må gå sin naturlige gang? Er det noe du kan gjøre noe med, eller er det en tilstand du må finne deg i, på grunn av høy alder?
Enten du oppsøker en ekspert eller ikke, vil det være forstandig å prøve å finne ut mer om sykdommen, hva som kan ha forårsaket den, og hvordan den kan behandles. Når du har funnet ut det, vil du mange ganger bli overbevist om at det ikke er nødvendig å oppsøke en lege eller en annen ekspert. Og når du snakker med legen om ditt problem, kan det du vet, kanskje gjøre det lettere for ham å hjelpe deg til å bli frisk. Men husk å uttrykke deg med den rette respekt for legens kunnskap og erfaring, ellers vil han sannsynligvis ikke sette pris på å høre dine synspunkter.
Bør en rådføre seg med en annen lege og høre hva han mener, selv om en har god grunn til å tro at den diagnosen som er blitt stilt, er riktig? Det avhenger av sykdommens art og andre faktorer. Men det kan være forstandig å gjøre det når det er tale om operasjon, når en langvarig behandling blir anbefalt, eller når det gjelder en alvorlig sykdom. Tallet på operasjoner er blitt drastisk redusert der hvor det er vanlig å høre flere legers mening.
Dr. Goldstein, som foreleser i forebyggende medisin ved Sydney universitet, mener at folk underkaster seg operasjoner altfor lett. En oppfatning som ser ut til å være utbredt, er: «Hvis det er noen tvil, så bør du la deg operere.»
Selv om en lege eller en annen ekspert er i en priviligert stilling og kan vurdere helsespørsmål med spesialistens øyne, er han ikke Gud. David Maddison ved det medisinske fakultet ved Newcastle universitet i Australia sier: «Vi kan ikke ignorere de beviser som hoper seg opp for at ekspertene en rekke ganger har vært helt på villspor, ofte i retninger som har fått vidtrekkende konsekvenser. . . . Det er mye innen legestanden som tyder på at legens dager som Gud er talte — den tid er raskt i ferd med å svinne da pasienten hadde så stort behov for legen eller trodde at han hadde det, at han tilskrev ham langt større viten og myndighet enn han hadde gjort seg fortjent til.»
Noen ganger kan det følgelig være forstandig å rådføre seg med en annen kirurg eller å la en annen lege stille sin diagnose, særlig før du lar noen trille deg inn på operasjonssalen for å gjennomgå en operasjon som ikke haster.
Forstandige moralske avgjørelser
Selv om en lege er oppriktig og velmenende, må pasientens moralske oppfatning ikke ignoreres. Abort eller blodoverføring er kanskje akseptabelt for legen, men ikke for pasienten, særlig ikke hvis han er en kristen som har oppøvd sin samvittighet i samsvar med Bibelen. — 2. Mosebok 21: 22—25, EN; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.
Når en skal bedømme hvorvidt avgjørelsen er av moralsk art eller ikke, må en ta flere faktorer i betraktning og legge likevekt og god dømmekraft for dagen. Edward Keyserlingk, som er advokat og professor ved Carleton universitet og koordinator for en lovreformskomité i Canada, sier at både «etikk, medisin, teologi og jus» har med moralske avgjørelser å gjøre. Hvis det oppstår en konflikt mellom noen av disse faktorene, hvilke synes da du bør vies minst oppmerksomhet? Som en generell regel mener Keyserlingk at jus spiller den minst viktige rolle.
Dr. Robert Dickman ved Case Western Reserve universitet i Cleveland i Ohio sier: «Hvordan pasientenes moralske (og/eller religiøse) verdier innvirker på deres syn på sunnhet og sykdom og medisinske forventninger, ser ut til å være et spørsmål huslegen bør være opptatt av.»
Også legene står av og til overfor vanskelige moralske avgjørelser. Myndighetene i et land har kanskje legalisert abort og bruken av marihuana eller tillater tobakksreklame. Men mange leger har moralske innvendinger mot dette.
Jim Garner sier i Canadian Medical Association Journal: «Det viktigste prinsippet er vel at hvis en person eller en organisasjon mener at en handling er gal, har han eller den ubetinget rett til å si fra, uansett om handlingen er lovlig eller ikke . . . Vi er overfor oss selv forpliktet til å treffe våre egne avgjørelser i moralske spørsmål; som samfunnsborgere er vi alle forpliktet til å rette oss etter loven, men loven opphever ikke moralen.» — Uthevet av oss.
Legevitenskapen i seg selv har ikke noen moral. Det er en voksen pasient selv eller, hvis det gjelder mindreårige barn, familiens overhode som må avgjøre hva som er moralsk riktig. Slike avgjørelser bør baseres på en dyp respekt for Jehova Guds høyeste lover og kjærlighet til disse lovene. — Salme 119: 97.
Bibelens befaling til kristne ektemenn er klar: «Mennene [skal] elske sine hustruer som sitt eget legeme.» Selv om en ektemann ikke fullt ut forstår sin kones kvinnelige plager, bør han vise stor interesse for sin kones helse og holde seg orientert om hvilke leger hans kone oppsøker, og hvilken behandling de foreskriver. Han bør aldri betrakte dette ansvaret som noe som er under hans mannlige verdighet, og overlate avgjørelsene til sin kone og legen (som i mange tilfelle også er mann). Ettersom ektefellene er ett, må mannen ha dyp og kjærlig omsorg for sin kone. — Efeserne 5: 28, 31.
Det er følgelig den enkelte pasient og familiens overhode som i første rekke har ansvaret når det skal treffes avgjørelser i helsespørsmål. Vi kan naturligvis velge å rådføre oss med nære slektninger eller samarbeidsvillige leger og kirurger når det er vanskelige avgjørelser som skal treffes. Men det vil framfor alt være forstandig å ta hensyn til hva som er moralsk akseptabelt i Jehova Guds øyne. Hans krav er bindende for alle, enten de er leger eller pasienter.
[Uthevet tekst på side 14]
Det vi spiser og drikker i dag, kan være utslagsgivende for hvordan vår helsetilstand vil være i morgen
[Uthevet tekst på side 15]
«To av tre pasienter på en alminnelig praktiserende leges venteværelse har egentlig ikke noe der å gjøre»
[Uthevet tekst på side 16]
«Det er mye innen legestanden som tyder på at legens dager som Gud er talte»
[Ramme på side 17]
HVA GJØR DU?
● Spiser du for mye?
● Røker du?
● Nyter du store mengder alkohol?
● Unngår du fysiske anstrengelser?
● Tar du medikamenter regelmessig?
DA STELLER DU DÅRLIG MED HELSEN DIN
BØR DU . . .
● oppsøke en lege? eller hjelpe deg selv?
● ta medikamenter? eller forandre livsstil?
● underkaste deg en operasjon? eller finne en annen behandling?
● gjøre det loven tillater? eller gjøre det som behager Gud?
HVEM BØR TREFFE DEN ENDELIGE AVGJØRELSE?