En bok for alle mennesker

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Vest-Tyskland

ER DET noen særlig forskjell på en spanjer og en inder? Eller på en afrikaner og en jugoslav? De snakker riktignok forskjellige språk og har forskjellig bakgrunn. Men hvis du ikke bare dømmer etter det ytre, vil du finne at de egentlig er nokså like. De er alle mennesker, med omtrent de samme problemer og omtrent de samme behov.

I de senere år er det kommet menn og kvinner fra mange forskjellige land hit til Vest-Tyskland for å bo her, og dette har skapt variasjon og satt farge på tilværelsen — og dessuten skapt en del problemer. Jehovas vitner har imidlertid funnet at mange av disse utlendingene reagerer positivt på det samme budskapet fra Bibelen som titusener av innfødte tyskere allerede har tatt imot.

Folk ønsker å finne en mening med livet

Hvis du spør en spansk muchacho (liten gutt) hva han skal bli når han blir stor, er det ikke usannsynlig at han vil si: «Tyrefekter!» Det var nettopp det Ubaldo sa, og da han vokste opp, ble han også tyrefekter. Var han lykkelig?

Nei, for alle tenkende mennesker ønsker å finne en mening med livet. Men tyrefektingen gjorde ikke Ubaldos liv meningsfylt, og han tok det svært alvorlig. Han ble nedtrykt. «Jeg forsøkte å begå selvmord, ikke bare én gang, men fire ganger!» sier han. Heldigvis klarte han ikke å ta sitt eget liv.

Til slutt fikk Ubaldo kontakt med Jehovas vitner, og de henledet hans oppmerksomhet på den boken som viser at det finnes en virkelig grunn til å leve. Han lærte at menn og kvinner bare kan bli virkelig lykkelige når de bruker sitt liv i tjenesten for Gud og kommer i et nært forhold til ham. Han lærte også at Gud har til hensikt å forene alle mennesker under en rettferdig regjering. (Daniel 2: 44) Han gledet seg over å kunne dele dette håpet med andre. For tiden bor han i Tyskland og hjelper andre til også å finne en mening med livet.

Noe annet som tenkende mennesker ønsker å finne, er sannheten. Og dette ble et problem for en ung afrikansk gutt.

Folk ønsker å lære sannheten å kjenne

Afrika er et vidstrakt kontinent med mange fattige mennesker. Men det er ikke alle der som sulter. John vokste for eksempel opp i Ghana. Hans far hadde mange barn, men han klarte å sørge for dem alle sammen. Ikke desto mindre var det noe John hungret etter. Han forteller: «Hjemme fikk vi ikke noen religiøs undervisning i det hele tatt, men jeg tenkte ofte på Gud. Jeg begynte å lete etter ham. Det hendte at jeg ble med mine katolske venner i kirken i håp om å finne ham der.» Men det var forgjeves.

Så drog John til Vest-Tyskland, og der ble hans «hunger» enda sterkere. «I min ensomhet tenkte jeg ofte på Gud,» sier han. «Jeg ønsket å bli veiledet av ham.» Til slutt fikk John besøk av Jehovas kristne vitner, som tilbød seg å studere Bibelen sammen med ham. Fikk han det han hungret etter? Ja. Gjennom Bibelen fikk han lære om «den sanne Gud og om veien til evig liv», sier han selv. — Salme 83: 19, NW; Lukas 10: 27, 28; Romerne 6: 23.

I de senere år er psykologene blitt klar over et annet grunnleggende menneskelig behov, nemlig behovet for kjærlighet. Er det mulig å vise og selv bli vist kjærlighet i vår tids selviske verden?

Folk ønsker å bli vist kjærlighet

Dette lurte Nevriye og hennes mann, Umberto, på. Nevriye er av tyrkisk herkomst, men ble født i Bulgaria. Hennes mann er italiener. Han var katolikk, og hun var muslim. De hadde visse problemer i sitt ekteskap.

Umberto og Nevriye bor også i Vest-Tyskland. Men ved en anledning besøkte Umberto en slektning i Italia som er et av Jehovas vitner. «Vi hadde gått ned til stranden,» forteller han. «Plutselig sa kusinen min: ’De to mennene der borte som leser i den grønne boken, er Jehovas vitner.’ Jeg ble nokså forbauset. ’Hvordan kan du være så sikker på det?’ spurte jeg. De to mennene var tyskere, så hun bad meg om å oversette for henne. Litt nølende henvendte jeg meg til dem og spurte om de var Jehovas vitner. ’Ja,’ svarte de. ’Er du det også?’ ’Nei,’ sa jeg, ’men kusinen min her er det.’ Straks omfavnet de hverandre som om de skulle ha kjent hverandre i årevis. Det var et syn jeg aldri har glemt.» Ja, den kjærlighet disse kristne menneskene hadde til hverandre, til tross for at de aldri hadde truffet hverandre før, gjorde inntrykk på Umberto.

Han studerte Bibelen og ble til slutt selv et av Jehovas vitner, og det gjorde også hans kone, Nevriye. Nå sier en glad og lykkelig Umberto: «I dag er min kone og jeg og vår 12 år gamle sønn en forent familie.» Hvorfor? Fordi de takket være det de lærte ut fra Bibelen, nå tilber en Gud som elsker dem, og fordi de utøver en religion som er basert på kjærlighet, og omgås mennesker som viser hverandre kjærlighet. — 1. Johannes 4: 16; Johannes 13: 35.

Folk ønsker å oppnå lykke i livet

Det er noe annet som vi alle ønsker, og som er knyttet til vårt behov for kjærlighet. Vi ønsker alle å oppnå lykke. Men for mange er ikke det lett.

Det oppdaget også Jusuf og hans kone, Safija. Jusuf er født i Jugoslavia og tilhører en sigøynerfamilie, men bor nå i Vest-Tyskland. Han forteller: «Vår drøm var å oppnå et harmonisk familieliv. Men i stedet for å sørge for familien tilla jeg meg dårlige vaner. Min familie hadde ofte ikke noe å spise. I stedet for å betale husleien spilte jeg bort pengene mine. Ofte kom jeg ikke hjem før klokken fire om morgenen. Jeg var da full og pengelens. Min eldste sønn, Began, sa en gang til meg: ’Far, jeg er mest glad i deg når du ikke er hjemme!’»

Det sier seg selv at Jusufs oppførsel gjorde at hans familie ikke var lykkelig. Ja, hans kone, Safija, var svært ulykkelig. I sin fortvilelse bestemte hun seg for å løse sine problemer ved å gi Jusuf rottegift!

Men så begynte familien å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Sønnen Began gjorde hurtige fremskritt, og 15 år gammel ble han en døpt kristen. Jusuf ble forbauset over den respekt gutten nå viste ham. «Jeg bestemte meg for å bli en bedre far,» sier han. Både han og hans hustru studerte Bibelen inntil de ble døpte kristne. Hva ble så resultatet?

«Etter at min kone og jeg ble døpt, har vi hatt et lykkelig, harmonisk familieliv. Alle har hatt nok å spise. Alle er velkledd. Vi har ikke noen gjeld. Min kone trenger ikke lenger å arbeide utenfor hjemmet. Det er rent og ordentlig i leiligheten vår.»

Ja, denne familien trengte virkelig Bibelen. Og det gjorde også Dusan, for Dusan hadde enda større problemer. Kan noe være verre enn et ulykkelig ekteskap? Ja, hva med to ulykkelige ekteskap — eller hele tre ulykkelige ekteskap, og det i en alder av bare 16 år? Er det mulig? sier du. Vi vil la Dusan selv fortelle. Dusan bor også nå i Vest-Tyskland, men ble født i Romania.

Han sier: «Jeg var ikke mer enn ti år da foreldrene mine begynte å legge planer med tanke på at jeg skulle gifte meg, ettersom det er vanlig blant oss at foreldrene arrangerer ekteskap for sine barn, og ekteskapene blir gjerne inngått når partnerne er 13—14 år gamle.» Foreldrene til Dusan fant en kone til ham, men ettersom Dusan var mindreårig, kunne ekteskapet ikke bli lovformelig registrert. Likevel var det en bindende overenskomst.

Ekteskapet fikk en dårlig start, og Dusan forteller hvorfor: «Vi har et ordtak som sier at hvis en mann ikke slår sin kone i løpet av de første 40 dagene av ekteskapet, vil hun komme til å dominere ham. Jeg sørget for å følge dette rådet, men likevel forlot min kone meg etter fem måneder. Da jeg var 14, giftet jeg meg for annen gang. Jeg trodde at det skulle gå bedre denne gangen, men det gikk enda verre. Min annen kone forlot meg også. Da jeg var 16, giftet jeg meg igjen.»

Det så ut til at det skulle gå like galt med det tredje ekteskapet, men så ble Dusan og hans kone gjort oppmerksom på den veiledning Gud gir alle gifte par i Bibelen: «Hver og en skal elske sin hustru som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.» (Efeserne 5: 33) Dusan og hans kone forsøkte å følge disse bibelske prinsippene, og det viste seg at de virket!

Til hjelp for alle

Hvor en person enn kommer fra, vil Bibelen være til hjelp for ham. I Bibelen besvarer Gud våre spørsmål og gir oss de ting vi hungrer etter i tillegg til mat. (Matteus 4: 4) I likhet med Ubaldo kan vi finne en virkelig mening med livet. I likhet med John kan vi lære sannheten om Gud å kjenne. I likhet med Nevriye og Umberto kan vi få oppleve Guds kjærlighet og den kjærlighet de kristne viser hverandre. Og i likhet med Jusuf, Safija og Dusan kan vi oppnå sann lykke.

Jehovas vitner har klart å hjelpe disse menneskene fra forskjellige kulturer og med forskjellige språk til å få del i de enestående velsignelser Bibelen gir menneskene. De vil med glede også hjelpe deg. Den hjelp Gud har gitt dem, vil han også gi deg. Hvorfor det? Fordi vi alle er mennesker, som har mange ting til felles, fordi vi alle er brødre og søstre i den store familie menneskeheten utgjør. — Apostlenes gjerninger 17: 26.

[Bilde på side 9]

Denne spanske tyrefekterens spennende liv var tomt inntil . . .

[Bilde på side 11]

En fryktelig trusel hang over denne jugoslaviske mannen og hans familie inntil . . .