Vi betrakter verden
Organer fra levende giver i Rio
● Noen mennesker testamenterer enkelte av sine legemsdeler til vitenskapen med tanke på at de skal kunne anvendes i transplantasjonsøyemed etter at de er døde. Fattige innbyggere i Rio de Janeiro i Brasil har imidlertid nylig gjennom annonser bekjentgjort at de ønsker å selge hornhinner og nyrer til en høy pris for øyeblikkelig transplantasjon. «Det er svært enkelt,» sa en mann som hadde satt inn en slik annonse, «på den ene side har du en mann som har penger, men som ikke kan se, og på den annen side har du meg: jeg kan se, men har ingen penger. . . . for tre år siden levde jeg bedre enn nå på halvparten av den lønning jeg får i dag.» Den prisen som blir forlangt for slike organer, kan være mellom 180 000 og 240 000 kroner.
Washington-avisen Post kaller denne praksis i Brasil en «ny vri i forbindelse med et gammelt, omstridt spørsmål» som gjelder fattige som selger sitt blod for å øke sin dårlige inntekt. Som følge av dette «er blodoverføringer den hyppigste årsaken til hepatitt i Brasil», melder Post. «Tidligere president Ernesto Geisel pådrog seg nylig denne sykdommen på grunn av en overføring med infisert blod.»
«Pygmé-mysteriet» løst?
● Hvorfor er pygméene så små av vekst? «Inntil nå har grunnen til deres beskjedne kroppshøyde vært et mysterium,» sier New York Times. Men forskere ved Florida universitet sammenlignet nylig blod fra pygméer med blod fra andre folk og la merke til at pygméenes blod inneholdt mindre av et lite kjent hormon som blir betegnet som en insulinlignende vekstfaktor (IGF-I). Pygméenes blod inneholdt normale mengder av det kjente menneskelige veksthormon, men bare en tredjedel av den vanlige mengde IGF-I. «Legene mener at IGF-I er det hormon som i første rekke regulerer veksten,» melder Times. «Dets nøyaktige funksjon er imidlertid fortsatt ikke kjent.»
Komet kolliderer med solen
● Den første registrerte kollisjon mellom solen og et annet himmellegeme inntraff for omkring to år siden da en komet som beveget seg med en hastighet på én million kilometer i timen, støtte sammen med den glødende kulen. Kollisjonen ble bare observert ved hjelp av et satellitteksperiment som kalles Solvind. Dataene for den bestemte perioden ble nylig analysert. «Vi anslår at da kometen traff solen, var den energi som ble utløst, omkring 1000 ganger så stor som den energi De forente stater forbruker i løpet av et helt år,» sa dr. Donald J. Michels, som leder forskengruppen.
Farlige gjenstander i rommet
● Ifølge den amerikanske aeronautiske og astronautiske forening (AIAA) kan de tusener av gjenstander som nå kretser rundt jorden, komme til å utgjøre en virkelig fare for framtidige romfartøyer. Selv om rommet er uhyre stort, er det bare visse baner som kan benyttes av satellitter og til andre romprosjekter, og det er der avfallet i rommet samler seg. AIAA sier at bare en liten bit på størrelse med en ert kan gjøre stor skade på et romfartøy når denne biten beveger seg med en hastighet på tusener av kilometer i timen. Foreningen oppfordrer til at det skal treffes en avtale om begrensning av avfall i rommet.
Den såkalte geostasjonære bane (som befinner seg cirka 35 900 kilometer over ekvator, og hvor kommunikasjonssatellittene er ubevegelige i forhold til jordoverflaten) er nå så overfylt at alt det utstyret som ikke lenger er aktivt, må fjernes. «Det begynner å bli virkelig fare for kollisjoner mellom aktive satellitter og gammelt utstyr som ikke lenger kan holde seg i sin tildelte posisjon,» sa direktøren for den administrative enhet som står for bruken av USA’s operative, sivile satellitter.
Flytende fabrikk
● Argentina mottok nylig verdens første flytende petrokjemiske fabrikk, som er laget i Japan. Etter en overfart fra Nagoya, som tok åtte uker, la den store lekteren med fabrikken til ved Bahía Blanca, hvor den skal produsere 120 000 tonn polyetylenplast i året. Den åtte måneder lange byggeperioden var tre måneder foran planen, og det hevdes at det tar cirka ett år mindre tid å bygge en fabrikk på denne måten enn å gjøre det på land. Det samme japanske firmaet hadde bygd en cellulosefabrikk i Brasil for tre år siden og deretter en kraftstasjon til Bangladesh og et hotell til Abu Dhabi. Denne form for bygging sies å være hurtigere og billigere fordi skipsverftet lett kan stille til rådighet tungt utstyr og ekspertise.
Vellykket antirøkekampanje i Hellas
● I løpet av de siste to årene skal nesten 19 prosent av greske røkere ha overvunnet sin henfallenhet til tobakk. Av dem som er over 16 år, er det nå cirka 44 prosent som røker, sammenlignet med 54 prosent for to år siden. Dette er resultatet av de samlede anstrengelser som myndighetene har gjort seg i en antirøkekampanje. Noe av det som har bidratt til denne nedgangen, er daglige kunngjøringer i fjernsynet, trykksaker som er blitt sendt ut til alle familier, og store bøter for å røke på offentlige steder.
Forbud mot tobakksalg på sykehus
● Piteå lasarett i Nord-Sverige har som det første sykehuset i distriktet innført totalforbud mot salg av tobakk på sykehusområdet. Ettersom myndighetene bruker penger på helsevern og opplysningskampanjer, er det uvettig å selge gift på sykehusområdet, uttaler sykehusdireksjonen.
Selvmord i Europa
● Ifølge en internasjonal forening som går inn for å avverge selvmord, er selvmord nå den tredje største dødsårsaken i Europa. Foreningen la fram disse opplysningene på et møte i Paris og viste at det bare er hjerteanfall og bilulykker som koster flere mennesker livet i Europa. I Belgia var det en økning i antall selvmord på 30 prosent fra 1977 til 1979.
Elefant med «snorkel»
● Da Frank Bucks zoologiske hage i Gainesville i Texas ble satt under vann en hel uke under en rekke oversvømmelser i området, var innehaveren av dyrehagen, Vince Reynolds, redd for å miste sin 13 år gamle elefant. Men så «hørte han den trompetere ganske svakt» og ble overrasket over å se bare snabelen, som den brukte som snorkel og til å holde seg fast med i et tre. «Den er bare temmelig utmattet,» sa Reynolds etter at noen cowboyer hadde reddet det store dyret.
Okkulte «spill»
● «Tvers over esken med disse såkalte spill burde det stå med store bokstaver: ’Advarsel — dette kan påføre din mentale og fysiske helse alvorlig skade’,» sa den britiske psykiateren Richard Winter om et spill som selges i større forretninger. Spådomsspillet heter «Osiris» og skal være basert på den makten som tillegges en mytisk egyptisk gud. Men dr. Winter advarer: «Jeg har behandlet en rekke mennesker som er blitt svært foruroliget som følge av at de har gitt seg av med slike spill.» London-avisen Daily Mail forteller at psykiateren Kenneth McAll «sa at han fortsatt behandlet pasienter som hadde vært borti et lignende spill som ble introdusert for over ti år siden, men som senere ble trukket tilbake på grunn av protester mot spillet.
Mangel på britiske arbeidere?
● Når britiske arbeidere ikke streiker, har de en lengre arbeidsuke enn arbeidere i det øvrige Vest-Europa og i De forente stater. Ifølge London-avisen Times resulterer dette imidlertid ikke i større produktivitet og økonomisk sunne forhold i landet. Artikkelen omtaler en undersøkelse som viser at for hvert tonn stål som blir fremstilt av en britisk stålarbeider, fremstiller japanske stålarbeidere fem og et halv tonn. Og selv om produksjonen i fabrikkene i Storbritannia økte med ni prosent mellom 1975 og 1981, økte den amerikanske produksjonen med 21 prosent og den japanske med 45 prosent i den samme perioden.
En ’sjette sans’?
● Noen forskere har funnet ut at visse bier, sommerfugler, duer og bakterier kanskje har en ’sjette sans’ — magnetisme. En har funnet magnetitt, en forbindelse av jern og oksygen, i hjernen eller andre deler av organismen deres. Forsøk med bier og brevduer har tydelig vist at de er følsomme overfor magnetiske felt omkring dem. Dette har fått forskerne til å tro at disse skapningene kan fornemme jordens magnetfelt og navigere ved hjelp av det når intet annet er tilgjengelig, for eksempel på en overskyet dag. Delfiner er de første pattedyrene en har funnet magnetisk materiale hos, men det er ennå ikke blitt påvist at de er i besittelse av den magnetiske ’sjette sans’.
Farlig levemåte
● «Mellom 40 og 60 prosent av de kreftsykdommer som forekommer hos mennesker, har tilknytning til deres levemåte, særlig med hensyn til røkning og ernæring,» sier kreftforskeren dr. Gary Williams i det amerikanske helsedirektorat. Han peker på at «noen mennesker har en fatalistisk innstilling». De mener at det ikke nytter for dem å slutte å røke eller å forandre sine spisevaner ettersom skaden allerede har skjedd. Ifølge legen bedrar disse menneskene seg selv. «Etter 15 år uten røkning,» sier han, «er risikoen (for å pådra seg lungekreft) den samme som for en som ikke røker.» Han anbefaler å «slutte å røke sigaretter, å redusere inntaket av fett i kosten og å spise mer fiberholdig mat».
Det siste drag
● En eldre engelskmann som led av kronisk bronkitt, lå på Colindale sykehus i London og inhalerte oksygen fra et apparat. Selv under disse forholdene følte han at han måtte ha en sigarett. Hva ble resultatet? Oksygen fra apparatet fikk sigaretten til å eksplodere i ansiktet hans og gjorde ende på et liv som sigaretter uten tvil allerede hadde bidratt til å forkorte.