Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g82 8.4. s. 26
  • Nå heter det: ʼHvorfor Johnny ikke kan skrive’

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Nå heter det: ʼHvorfor Johnny ikke kan skrive’
  • Våkn opp! – 1982
  • Lignende stoff
  • Hvilke fag bør få bredest plass?
    Våkn opp! – 1980
  • Ønsket om en god utdannelse
    Våkn opp! – 1995
  • En beretning om to lærere — hvorfor de sluttet å undervise
    Våkn opp! – 1980
  • Hva er det som skjer i skolene?
    Våkn opp! – 1982
Se mer
Våkn opp! – 1982
g82 8.4. s. 26

Nå heter det: ʼHvorfor Johnny ikke kan skrive’

Vi har lenge hørt at han ikke kan lese, så det skulle ikke overraske noen å høre at han ikke kan skrive heller

«Pedagoger innrømmer at de fleste skoleelevers skriveferdigheter rangerer fra det middelmådige til det gyselige.» Denne uttalelsen stod i U.S. News & World Report. Enkelte professorer hevder at det blir flere og flere tilfelle av det de kaller «regelrett analfabetisme», i USA.

Skylden for de amerikanske skoleelevenes manglende skriveferdigheter blir lagt på telefonen, som for manges vedkommende har erstattet det personlige brevet, og på fjernsynet, som mange tyr til i stedet for å lese. Leon Botstein, som er rektor ved Bard College, er imidlertid ikke av den oppfatning at slike ytre former for påvirkning fritar skolene for deres ansvar. «Løsningen er ikke å klage over miljøet utenfor klasseværelset,» sa han. «Vi har elevene innenfor fire vegger i lange tider om gangen.»

Hvor godt utnytter skolene den tiden elevene er der? Heller dårlig, hvis en skal dømme etter hvordan elevene behersker de grunnleggende skolefag. Disse fagene er blitt fortrengt av nye ting. Samuel Halperin, som underviser ved George Washington universitet, sier: «Skolene kan ikke lære barna om narkotikamisbruk, gi dem seksualundervisning og arrangere forberedende kurs til førerprøven og samtidig lære dem å lese, skrive og regne godt.»

Mange skoler har ikke gitt sine elever god undervisning i noen av disse fagene. De har tatt en mengde tid som før ble brukt til å undervise i de grunnleggende fagene, for å undervise på andre felter, og resultatet er at de ikke har lykkes der heller. Narkotikamisbruket har økt kolossalt. Kjønnssykdommer, svangerskap og aborter blant skoleungdom tiltar stadig. Det er heller ikke noe som tyder på at unge bilførere er blitt dyktigere enn før.

Så har vi det motepregede undervisningsprogrammet som kalles «verdiutvikling». Under samtaler i klasseværelset blir tusener av amerikanske barn stilt slike spørsmål som: «Hvis du er en pike i tenårene, bør du da gå til sengs med vennen din hvis han vil det?» Hjelper lærere med en høy moral elevene til å komme fram til de rette svarene? Nei, lærerne skal ikke påvirke barna. Elevene skal «selv avgjøre hvordan de skal føle og handle». Professor Sidney Simon, som er leder for dette programmet, gjenspeiler en utbredt holdning når han sier: «Ingen voksen kjenner alle svarene, og barnas svar blir aldri vurdert som rette eller gale.»

De som kritiserer dette programmet, sier at elevene ikke bør ledes til å tro at deres egne oppfatninger alltid er rette. Kritikerne hevder at lærerne bør øve moralsk innflytelse på elevene. Det er imidlertid tvilsomt om dette ville være av det gode, når vi tenker på hvilke verdinormer enkelte lærere har. Et av de ledende tidsskriftene i USA hadde for ikke lenge siden et bilde av en lærer som underviste i en slik time. Han satt på en krakk, kledd i skotskrutete skjorte, jeans og mokasiner. To av elevene stod ved siden av ham. Den ene hadde på seg T-skjorte og et kort skjørt; den andre hadde på seg en sjaskete skjorte og trange bukser og var barbeint.

Flere og flere amerikanske firmaer tilbyr sine ansatte hjelpekurser i engelsk. For fire år siden ble det foretatt en undersøkelse som omfattet 800 firmaer, og den viste at 35 prosent av disse hadde kurser for sine ansatte i fag som de burde ha lært på skolen. I dag er det enda flere firmaer som finner det nødvendig å arrangere slike kurser.

Noen firmaer sier imidlertid at dette bare er krisetiltak som settes i gang i mangel av noe bedre. JLG Industries er et av disse firmaene. «Vi setter inn roboter så raskt det lar seg gjøre,» sa firmaets talsmann. «Så snart en robot har kommet på plass, er den svært produktiv dag ut og dag inn, og den leverer arbeid av høy kvalitet.» General Motors gjør regning med å benytte flere roboter. «Det burde være et varsel til skolene om at elevene må få en bedre utdannelse og opplæring,» sier en direktør i bedriften som særlig tar seg av de ansatte.

Store forretningsforetagender er ikke veldedige institusjoner. For at de skal være villige til å la Johnny få en jobb, og for at Johnny skal kunne beholde jobben, må Johnny lære seg å lese og skrive og regne. Hvis han ikke gjør det, kan han risikere å bli erstattet av en robot!

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del