Bemerkelsesverdige håndverkere i fugleverdenen
VISSTE du at enkelte fugler var mestere i å veve, fremstille tekstiler, sy og nagle lenge før den industrielle revolusjon fant sted? Og hjemmene de bygger, er ofte usedvanlig sterke. Men hvordan har de kunnet oppnå slike bemerkelsesverdige ferdigheter?
Er du interessert i et hus som er solid bygd? Betrakt da skyggefuglens arbeid. Denne brune, storklignende fuglen som finnes nesten over hele Afrika, bruker seks måneder på å bygge et usedvanlig solid reir. Den bygger gulv, vegger og et sterkt, kuppelformet tak av pinner og strå i et gaffelformet tre eller på en klippeavsats. Konstruksjonen blir ytterligere forsterket ved hjelp av leire. Inngangen blir bygd ut til siden, slik at reiret er utilgjengelig for rovdyr. Reiret er cirka 270 centimeter i diameter og er så sterkt at en mann kan hoppe på det uten at det tar noen skade av det!
Andre fugler i alle deler av verden bruker gresstrå og pinner som byggemateriale, men enkelte «fremstiller» likeså godt tekstiler. Den europeiske pungmeisen og den lille afrikanske pungmeisen er flinke byggmestere. De bruker fint, ullaktig stoff fra planter og dyr til å lage et robust, filtlignende klede til reiret sitt. Det blir fortalt at den europeiske arten bygger reiret så solid at enkelte bønner i Øst-Europa bruker det som tøfler til barna.
Skredderfuglen i Asia vet hvordan den skal sy blad sammen. Den kan velge et enkelt blad som er stort nok til å bli foldet og sydd sammen, eller flere blad som kan bli sydd sammen. Den hogger hull med det skarpe nebbet sitt rundt kanten av bladet, og så fører den de fine gress- eller plantefibrene gjennom hullene ved hjelp av nebb og klør. Når bladene er sydd sammen, har de form av en pose eller pung, og hunnen fôrer den med et dunaktig stoff. Hunnen er nå klar til å legge sine egg i dette koselige lille skreddersydde hjemmet.
Hauksangeren i det sørlige Afrika bruker en litt annen metode. Den fester flere blad sammen ved hjelp av en tråd som er laget av plantedun eller spindelvev. Hvordan? Ved å «nagle» dem sammen. Fuglen hakker tråden gjennom bladet, og så loer den den opp i hver ende og lager dermed et ’naglehode’ som hindrer tråden i å gli ut av bladene.
Veverfuglen i Afrika vet hvordan den skal knyte knuter. Den presser enden av et gresstrå ned mot en gren med den ene foten, og så vikler den gresset rundt grenen med nebbet sitt og knyter det. En hengende, vevd gressring danner grunnlag for reiret. Hele 300 tråder blir så vevd sammen og danner til slutt en hul kule. Enkelte arter bygger en inngangstunnel på flere tommer loddrett ned fra selve reiret. For at ikke eggene skal rulle ut, bygger de en liten kant mellom selve redet og inngangstunnelen.
Ja, disse fuglene er virkelig bemerkelsesverdige håndverkere! Men hvem har lært dem å veve, fremstille tekstiler, sy, nagle og utføre et ingeniørarbeid som mennesker må bruke flere år på å lære? Hvor åpenbart er det ikke at det er deres Skaper som har gitt dem en slik instinktiv visdom.