Årsaken til familiens sammenbrudd
FOR 80—90 år siden levde folk flest på bondegårder eller i småbysamfunn. Dagens storbyer, med sine mange teknologiske mirakler, representerer en radikal endring i folks levemåte. Er det mulig at denne forandringen har noen forbindelse med familiens sammenbrudd?
Livet er iallfall ofte blitt svært upersonlig i de moderne storbyene. Folk tar mindre hensyn til andres ve og vel enn de gjorde før. Vi kan nevne et eksempel: En gammel mann lå døende på et fortau i Oklahoma City. Han blødde sterkt, og tungen hang ut av munnen på ham. En avis skrev:
«Hundrevis av fotgjengere gikk forbi ham. Noen skrittet over ham. En mengde biler kjørte forbi uten å stanse.
En bilist, advokat Henry W. Nichols jr., stanset for å gi førstehjelp til mannen, som senere ble identifisert som Clinton Collins, 77 år, fra forstaden Bethany. Og mens han gjorde det, gikk en mengde mennesker forbi uten å bry seg om dem i det hele tatt, og de ignorerte alle bønner om hjelp.»
Det er trist, ikke sant? Og likevel er det et sørgelig faktum at slike episoder er blitt ganske alminnelige. Det er også klart at folks fullstendige mangel på omtanke må ha innvirkning på deres egen familie. Hvorfor er det en slik mangel på omtanke for andre?
Holdningsendringer
Det skyldes en grunnleggende endring i folks holdninger. Den moderne teknologi har bidratt til disse holdningsendringene. Hvordan det? Jo, for å få solgt sine mange nye produkter må verden få folk til å føle at de er avhengige av ting for å bli lykkelige. Det budskap som kringkastes overalt, er: «Du lever bare én gang, så få med deg alt du kan, NÅ.»
Derved blir folk opplært til først og fremst å tenke på sitt eget behag og velvære. Resultatet er blitt dagens egosentriske samfunn, «jeg»-samfunnet. Fremtredende filosofer som deltok i en konferanse i fjor sommer, var tydeligvis bekymret over følgene av denne tankegangen. «Altfor mange mennesker betrakter framtiden som noe som bare omfatter et par år, og tenker ikke lenger fram,» forklarte ordstyreren for konferansen, Alfred E. Koenig. «Folk har virkelig liten tanke for det som ligger lenger fram i tiden.»
Ja, framtiden er blitt så usikker at mange «lever i nuet» og prøver å få mest mulig ut av livet nå. Hvilken virkning har dette jaget etter øyeblikkelige nytelser hatt på familien?
Virkningen på familien
Vel, på grunn av den verdslige propagandaen er det mange av dem som nå gifter seg, som hovedsakelig tenker på de nytelser de selv kan få ut av ekteskapet. Ofte er det utelukkende seksuelle nytelser de tenker på. Forventningene til ekteskapet blir dermed skrudd slik opp at det er umulig å få dem oppfylt. Så er det da mange som skiller seg raskt og søker nytelser i et nytt forhold.
Selv mennesker som har vært gift i lang tid, har falt som offer for «jeg»-samfunnet og den vekt det legger på at man tilfredsstiller seg selv. Mange har fått det inntrykk at de går glipp av noe, og at virkelige nytelser er å finne sammen med en annen seksualpartner. Dr. Robert Taylor, som har skrevet ganske mye om emnet, sa: «Jeg tror at ’jeg’-filosofien bidrar til den høye skilsmisseprosenten vi har nå.»
De som har lidd mest under dette, er kanskje barna. Mange foreldre har vært så opptatt av sine egne nytelser at de har hatt liten lyst til å ofre seg for sine barn. For noen år siden skrev Detroit-avisen Free Press følgende om dette:
«En mor i en av forstedene med nesten voksne barn sier at hun merker noe nytt ved unge ektepar, de som nærmer seg 30. De virker så selviske, så opptatt av seg selv, sier hun. Penger, karriere og jeg’et kommer først. Ekteparene bryr seg ikke om barn, sier hun; de har bare tanke for ting.»
Denne «jeg»-filosofien ble i realiteten innført av den såkalte nye moral, som proklamerer: «Ingenting kan alltid sies å være ’galt’ i seg selv.» I henhold til denne oppfatningen kan det være helt i sin orden med kjønnslige forbindelser før ekteskapet, og det kan det også være med kjønnslig omgang med andre enn ektefellen. Det kommer helt an på situasjonen, hevdes det. Men disse synsmåtene har fått katastrofale virkninger — og de har bidratt til en virkelig oppløsning av familien.
Hvorfor er familiens opprinnelse en faktor?
De fabelaktige oppfinnelser som dagens teknologi har gitt oss, har gjort det mulig å nyte mange goder, og tanken bak den nye moral var at den skulle «frigjøre» folk, slik at de fullt ut kunne nyte alt sammen. Til tross for dette er det færre familier nå som er lykkelige og tilfreds, enn det var før teknologien kom med alt det nye. Hva er det som er galt?
I alt vesentlig er det følgende: Folk er blitt så imponert over sin egen visdom og sine egne bragder at de har kommet til at ekteskapet og familien ganske enkelt er noe mennesker selv har funnet på, noe som på en eller annen måte har utviklet seg gjennom lang tid fordi det fylte et menneskelig behov. Men nettopp her har vi den alvorlige feiltagelse som ligger til grunn for dagens ulykksalige sammenbrudd av familielivet.
Hvorfor det? Jo, fordi kjærlighet og ekteskap, familie og barn, har en høyere opprinnelse. Han som skapte den første mann og den første kvinne, gav dem forplantningsevnen og førte dem sammen for at de skulle bli en familie. (1. Mos. 2: 21—24; Matt. 19: 4—6) Det var Jehova Guds erklærte hensikt at denne familien skulle vokse og frembringe mange andre familier, helt til jorden var fylt av mennesker. — 1. Mos. 1: 28.
Er det ikke fornuftig å regne med at han som grunnla familien, bedre enn noen annen vet hvordan familielivet skal bli lykkelig? Det er i virkeligheten slik at en hovedårsak til at så mange familier er ulykkelige, er at folk har latt være å anvende den praktiske rettledning Skaperen har gitt dem i Bibelen. Vil det ikke være forstandig av oss at vi iallfall undersøker familieproblemene i lys av det denne boken sier?
Den rolle en usynlig fiende spiller
Bibelen forutsa at vår generasjon skulle oppleve en sjokkerende økning av lovløsheten, som skulle ’ta overhånd’. Barn skulle «være ulydige mot foreldre», og folk skulle være «ukjærlige» mot hverandre. (Matt. 24: 3—12; 2. Tim. 3: 1—5) Og den viser at en usynlig, mektig kraft i høy grad medvirker til at familiene ødelegges. Om vår egen tid sier Bibelen: «Ulykkelige jord . . . For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» — Åp. 12: 9, 12.
Men hvem er så Djevelen? Han er ingen sagnfigur. Han er en virkelig, usynlig person, på samme vis som Gud er det. Og Bibelen viser at han øver innflytelse på menneskers sinn og driver dem til lovløse handlinger. — 1. Joh. 5: 19, LB; 1. Pet. 5: 8.
Noen vil kanskje avvise denne tanken. Men hvilken forklaring har de da på alt det umenneskelige, ofte djevelske og fordervede, som mennesker gjør, handlinger som ofte er rettet mot deres egne ektemenn, hustruer, barn eller foreldre? Den eneste tilfredsstillende forklaring på den slags forferdelige oppførsel, som er så sterkt i strid med det man normalt skulle vente, er at mennesker påvirkes av slike usynlige krefter som Djevelen og de åndemakter som er alliert med ham.
Før i tiden så det ut som om historien gjentok seg. Den ene sivilisasjonen etter den andre oppstod og gikk i oppløsning, og familiens sammenbrudd var en medvirkende faktor når sivilisasjoner ble oppløst. Men i dag er det annerledes. Bibelen viser at vår tid er «de siste dager», ikke bare for en gresk eller en romersk sivilisasjon, men for hele tingenes ordning. Det skal også bli slutt på den virksomhet Djevelen og hans demoner utfolder. Jehova Gud lover å gjøre ende på all ondskap og innføre en fullstendig ny tingenes ordning. — 2. Pet. 3: 13; 1. Joh. 2: 17; Åp. 20: 1—3.
Men hva kan så vi, som lever i denne vanskelige tiden før Gud griper inn, nå gjøre for at vårt familieliv skal bli lykkelig?