Edelstener til glede for menneskene

«DE ER helt skjønne! Mener du at du har funnet dem selv?» Flere komplimenter fulgte mens den lykkelige edelstenjegeren snudde på hodet, fra den ene siden til den andre, for å vise fram øreringene sine, som hadde ekte rubiner.

Disse steinene hadde hun funnet etter flere timers leting i en rubingruve som ligger like ved en vei i staten North Carolina i USA. Andre erfarer også den glede det er å finne sine egne edelstener, og noen sliper dem og monterer dem i smykker som de har laget selv. Ordet «juvél» er passende, for en mener at det kommer fra et gammelfransk ord, jouel, som betyr «glede».

Fra gammelt av har folk funnet glede i å pynte seg og sine eiendeler med juvéler. Etter hvert som menneskenes samfunn utviklet seg til mektige politiske og religiøse systemer, tok de i bruk de sjeldneste og de mest praktfulle edelstener som symboler på denne makt.

Cullinan II-diamanten, som er på 317 karat, og den berømte Black Prince-rubinena utgjør de mest praktfulle delene i den engelske krone. På det engelske septer finnes også en av verdens mest eventyrlige diamanter, den 530 karat tunge Afrikas stjerne.

En annen imponerende edelstensamling er de russiske kronjuvélene i våpenkammeret i Kreml i Moskva. En tredje samling som er verd en enorm formue, finnes i det iranske kongelige skattkammer.

Edelstener har noen ganger en betydning som ikke er knyttet til det jordiske. Av og til har de en åndelig betydning. Øverstepresten i det gamle Israel hadde 12 edelstener på brystduken. (2. Mos. 28: 15—20) På disse steinene var navnene på Israels 12 stammer inngravert. Grunnsteinene i bymuren i den åndelige by i Åpenbaringen var prydet med edelstener. (Åp. 21: 19—21) Og den evige Hersker, Jehova, valgte safirens strålende blå farge for å la oss få ane noe av den herlighet som omgir hans trone. — Esek. 1: 26.

Selv om noen av de store edelstenene er blitt knyttet til dramatiske begivenheter under fjerne himmelstrøk, kan en også finne mange slags edelstener i mer hjemlige omgivelser. Noen finnes kanskje til og med i nærheten av der du bor. Fra havet kommer det perler og verdifulle koraller. Det er få som tenker på diamanter som noe som blir funnet i De forente stater. Noen vil kanskje nevne funn som er blitt gjort i Arkansas. Men det er også blitt funnet diamanter i en rekke andre amerikanske stater. Den berømte, lysegrønne diamanten fra West Virginia, Jones-diamanten, ble utlånt til forskningsinstitusjonen Smithsonian Institution i flere år. Den skal være verd 25 000 dollar (125 000 kroner).

Hvordan edelstener er blitt til

Av de tusener av mineraler som finnes på jorden, er det bare et lite antall som betraktes som edelstener, og bare en del av disse kommer i handelen. De fleste edelstener er sjeldne, kostbare mineraler som vanligvis er varige, og som blir spesielt verdsatt for sin iøynefallende evne til å bryte lyset. Når edelstenene spaltes og slipes, blir de langt vakrere å se på. Læren om edelstener kalles gemmologi, og den første delen av ordet gemmologi kommer fra det latinske ordet gemma, som betyr «en stein der noe er inngravert».

De fleste naturlig forekommende edelstener er krystallinske, det vil si at deres atomer er ordnet på en bestemt måte. Det finnes bare et begrenset antall krystallsystemer: det kubiske, monokline, trikline, tetragonale, heksagonale og det rombiske (ortorombiske). Noe som er til hjelp når en skal identifisere edelstenene, er å vite hvilket krystallsystem edelstenenes krystaller hører inn under. Perler, koraller og rav utgjør viktige unntak, ettersom de ikke er krystallinske. Perler og koraller kommer fra dyr, mens rav er fossilt harpiks fra nåletrær som vokste for lang tid siden. Den flerfargede, fargespillende opalen tilhører en klasse for seg.

Når vi undersøker hvordan disse edelstenene ble dannet, blir vi mektig imponert over grunnene til at de er så sjeldne. Da jorden en gang i en fjern fortid ble dannet, var den sannsynligvis på et tidspunkt en glødende kule. Da kloden gradvis ble avkjølt, fløt de lettere, kiselholdige stoffer opp til overflaten. Etter hvert som disse stoffene størknet, dannet de et tynt skall av bergarter som kalles litosfæren. Noen tror nå at denne skorpen har delt seg opp i store litosfære-plater.

Av og til trenger magma fra jordens indre opp gjennom disse platene, særlig der hvor de kolliderer. Dette frembringer ofte vulkaner. Det vulkanske stoffet avkjøles vanligvis raskt, med den følge at det dannes relativt små krystaller, som har liten verdi som edelstener. Men det finnes beviser for at magmaen av og til bare trenger delvis inn i denne skorpen og størkner langsomt. Noen av disse bergartene som dannes på denne måten, kalles pegmatitter, geologiske formasjoner som av og til inneholder edelstener.

Noen ganger blir disse formasjonene oppvarmet igjen og langsomt avkjølt en rekke ganger. Denne gjentatte oppvarming og langsomme avkjøling kan forårsake at visse kjemiske stoffer skilles ut. Hvis disse forholdene inntreffer, noe som skjer svært sjelden, og hvis akkurat den rette kombinasjon av kjemiske stoffer er til stede og de gjennomgår akkurat de rette oppvarmingssykluser som skal til for at store krystaller skal dannes, da og bare da blir edelstener til.

Men når de er blitt dannet, må de på en eller annen måte komme opp i dagen, for eksempel ved utbrudd eller erosjon. At store edelstener i det hele tatt er blitt dannet og funnet, er i seg selv ganske bemerkelsesverdig.

De mest verdifulle edelstener

Hvis vi undersøker noen av de mest betydningsfulle edelstenene, kan vi få et visst innblikk i deres enestående egenskaper, særlig den vidunderlige måten de behandler lyset på. På himmelhvelvingen er det slik at «én stjerne skiller seg fra en annen i glans». (1. Kor. 15: 41) Omtrent det samme kan sies om edelstener. Det ser ut til at hver og en av dem har sin egen spesielle stråleglans.

Diamant. Hvis vi skulle utpeke en edelsten som kongen blant edelstenene, ville nok mange velge diamanten. Denne steinen, som tidligere ble kalt adamant (som er gresk og betyr uovervinnelig), har vært kjent og verdsatt i Orienten helt fra gammel tid. Men den vestlige verden ble ikke gjort kjent med den før på 1600-tallet. Diamant er en svært ren form av det lite kostbare grunnstoffet karbon som gjennomgår en metamorfose og går over til den vakre allotrope formen ved ekstremt høye temperaturer og ekstremt høyt trykk. Men under slike forhold er karbon tilbøyelig til å inngå forbindelser med mange kjemiske stoffer, så det er forbausende at det i det hele tatt finnes diamanter.

Noe av det som gjør det berettiget å omtale den som kongen blant edelstenene, er at den er det hardeste av alle naturlige mineraler. Mineralet talk har verdien 1 på Mohs’ hardhetsskala, mens diamant har verdien 10, som er den høyeste. Men den egenskap som skiller diamanten fullstendig ut fra de andre edelstenene, er dens forbausende evne til å dispergere eller spre hvitt lys slik at et vakkert fargespill med regnbuens farger oppstår.

Safirer og rubiner. Hvis diamanten er edelstenenes konge, da er safirer og rubiner kronprinsene. Kjemisk sett er disse edelstenene aluminiumoksyd i en vakker krystallinsk form. Egentlig er de brødre, ettersom de begge er varieteter av mineralet korund. Det eneste som skiller dem fra hverandre, er de sporelementene som de inneholder. Disse sporelementene kalles kromoforer, og det er de som gir mineralene sine bestemte farger.

Safirer finnes i mange slags farger, fra kornblått til sort, men blått er den farge som oftest er knyttet til safiren. Når sporelementet er krom, er fargen rød, og edelstenen kalles en rubin. Den høyest verdsatte rubinen er den dueblodsrøde, det vil si rød med et anstrøk av purpur.

Noen ganger inneholder safirer og rubiner mikroskopiske nåler av titan som følger krystallstrukturens vinkler på 60 og 120 grader. Hvis disse steinene er av tilstrekkelig høy kvalitet og blir riktig slipt, fremtrer praktfulle sekstakkete stjerner når de blir utsatt for lys. Denne bemerkelsesverdige lyseffekt er kjent som asterisme og kan øke steinens verdi betraktelig.

Safirer og rubiner kommer nest etter diamanter i hardhet. De har verdien 9 på Mohs’ skala. Denne skalaen er ikke egentlig satt opp slik at hardheten øker proporsjonalt med tallverdien. Diamanten er langt hardere enn safirene og rubinene.

Smaragd. Smaragden ligger ikke langt etter de to kronprinsene i berømmelse og verdi. En fin smaragd, 8 på Mohs’ skala, kan stå seg godt i sammenligning med enkelte diamanter. Smaragden er bare ett av de mange medlemmene av beryllfamilien. Alle består av aluminium-berylliumsilikat. Den spesielle grønnfargen som skiller smaragden fra andre medlemmer av familien, skyldes krom og noen ganger jern. Hvis det er bare jern i beryllen, er fargen den kjente akvamarinens farge. Hvis litiumoksyd inngår i krystallstrukturen, kan fargen være rosenrød, og steinen kalles morganitt etter den kjente bankieren J. P. Morgan.

Smaragder er blitt funnet mange steder, fra Peru til Russland og fra Afrika til Nord-Amerika. Ja, også i North Carolina ligger en gruve, hvor de rubinene som ble nevnt innledningsvis i denne artikkelen, ble funnet. Og forskjellige varieteter av beryll er funnet på en rekke forskjellige steder her i landet.

Andre viktige edelstenmaterialer er aleksandritt, jade, ametyst, opal, perle, korall og rav. Den sjeldne naturlig forekommende aleksandritt er en form for krysoberyll. Den har den kameleonlignende egenskap at den forandrer farge, avhengig av lysforholdene.

Jade er en omfattende betegnelse for mineraler med forskjellig sammensetning. Disse flerfargede mineraler med navnene jadeitt og nefritt ble omtalt i artikkelen «Jade — kongers og keiseres stein», som stod i Våkn opp! for 8. juni 1979, side 16. Jadeitt er vanligvis natrium-aluminium-silikat, mens nefritt vanligvis består av kalsium-magnesium-silikat. De har vært til glede for konger og andre i fortiden og er til glede for millioner i dag.

Ametysten, en krystallinsk kvarts som anvendes som edelsten, er ofte forbundet med fargen purpur. Men den kan like gjerne være fargeløs eller ha forskjellige sjatteringer fra rosa til mørke røkaktige nyanser. Ettersom dens hardhet er bare 7 på skalaen, kan den relativt lett spaltes og slipes. Av den grunn er den også en velegnet stein for dem som ønsker å begynne å lete etter edelstener og lage smykker av dem. Det er disse steinene som har størst utbredelse.

Den svært populære opalen tiltrekker oss ved sitt vakre fargespill i regnbuens farger. Av elektronmikroskopbilder fremgår det at opaler er sammensatt av mer eller mindre ordnede rader av det som viser seg å være silisiumdioksyd. Radene er så fine at de bryter hvitt lys i farger.

Perler, koraller og rav er av organisk opprinnelse, men de er høyt verdsatt. Perler kommer først og fremst fra havperlemuslingen, og de fleste av disse perlene er kulturperler. Både koraller og rav er myke og lar seg lett slipe.

Hvordan du kan finne edelstener selv

Du kan øke gleden over å eie edelstener ved å finne edelstenene dine selv. Noen spalter dem og sliper dem til og med og monterer dem i selvlagede innfatninger. Så sent som i begynnelsen av dette århundret fantes det få pålitelige opplysninger om edelstensliperens kunst. Etter hvert som det ble utgitt stadig flere bøker om dette emnet, begynte også grupper av slike som ikke hadde dette som yrke, å organisere seg i den hensikt å hjelpe hverandre til å finne edelstener og lage smykker. Medlemmer av disse gruppene som særlig leter etter og samler edelstener og andre mineraler, har fått kjælenavnet «steinjegere». Også her i landet finnes det firmaer som selger, spalter og sliper steiner, og som selger utstyr og gir opplæring.

I De forente stater tar noen seg tid til å stoppe opp for å lete etter edelstener når de drar på ferie eller reiser til et kristent stevne. Det finnes bøker som inneholder opplysninger om hvor en kan lete etter edelstener. Noen gruver som tidligere hadde kommersiell drift, har funnet ut at det gir større utbytte å la turister og andre steinjegere få lete etter mineraler mot en liten avgift. Det er imidlertid nødvendig å være på vakt mot gruver som er blitt tilført verdiløse steiner.

Å lete etter og slipe edelstener kan være en gledebringende og til og med nyttig hobby, hvis en planlegger denne virksomheten godt og holder den under kontroll. Og Bibelen gir oss grunn til å tro at med tiden vil disse praktfulle edelstenene funkle til glede for hele menneskeheten, ikke bare for noen få priviligerte.

[Fotnote på side 24]

[Bilde på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

edelstenenes krystallformer

TRIKLIN

ROMBISK

MONOKLIN

TETRAGONAL

KUBISK

HEKSAGONAL