Hva er det bibelske syn?

Hvorfor blir noen født med et handikap?

LILLE Karen, fire år gammel, lå for døden fordi hun hadde leukemi. Dette var et hardt slag for hennes foreldre. De hadde regelmessig gått i den romersk-katolske kirke, men nå hadde de sluttet å gå dit, for, som de uttrykte det: «Når du har forsøkt å leve et rettskaffent liv, undres du på hvorfor noe slikt skal hende deg.» — New York Times for 2. februar 1973.

Karen var blitt født med et handikap, selv om det gikk tre år før en ble klar over det. I De forente stater blir fire av 100 barn født med et åpenbart handikap ved for eksempel å være pukkelryggete, lamme eller blinde eller lide av hjertefeil eller en hjerneskade. Når barna blir ett år gamle, kommer flere defekter til syne, slik at tallet har økt til sju for hvert 100. Hvorfor skjer slike ting? Hvem har skylden? Hva kan gjøres?

Også i bibelsk tid ble noen barn født med et handikap. Apostlene Peter og Johannes helbredet på mirakuløst vis en mann som var «vanfør fra mors liv av». (Ap. gj. 3: 1—10) Jesus Kristus gjorde en mann som var født blind, i stand til å se. Hans disipler hadde spurt ham om blindheten skyldtes hans foreldres synder eller hans egne synder. Jesu disipler trodde øyensynlig, slik noen rabbinere gjør, at et barn kan synde i mors liv før det blir født. Jesus svarte at mannens blindhet ikke skyldtes noen synd som han selv eller hans foreldre hadde begått, men at det var «for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham». Ikke slik å forstå at Gud hadde forårsaket at mannen ble født blind. Nei, men mannens blindhet utgjorde en anledning for Jesus til å gjøre kjent Guds gjerninger. — Joh. 9: 1—7; Rom. 5: 12.

Det er sannsynlig at denne mannen ble født blind på grunn av en eller annen feil ved kromosomene eller genene, akkurat som i tilfellet med den lille piken Karen. Hvis foreldrene har en alvorlig hjertefeil, er således risikoen mellom 21 og 37 ganger større enn hva den ellers ville være, for at deres barn skal få en lignende defekt. En mann som er bløder, vil likeledes overføre denne genetiske defekten gjennom sine døtre til sine dattersønner. I slike tilfelle kan ikke foreldrene lastes, ettersom de ikke kan gjøre noe fra eller til.

På grunn av uvitenhet kan likeledes en mor være årsak til at hennes barn blir født med en defekt. Dette var tilfelle med gravide kvinner som på et tidlig tidspunkt i sitt svangerskap tok sovepiller som inneholdt thalidomid, et syntetisk medikament. Dette medikamentet, som er blitt kalt «en av de største medisinske tragedier i historien», var årsak til at 12 000 kvinner i mange land fikk deformerte barn, og halvparten av disse barn var så skadd at de enten var dødfødte eller bare levde noen få timer eller noen få dager.

Av de 6000 «thalidomidbarn» som overlevde, ble mellom en tredjedel og halvparten født uten lemmer eller med deformerte lemmer. Det er blitt anslått at utgiftene til pleie for hvert av disse barna så lenge de lever, vil beløpe seg til 1,4 million kroner. Gud kan ikke lastes for de ting som mennesker gjør, kan han vel?

I tilfellet med «thalidomidbarna» fastslo domstolene at det ikke var mødrene, men produsentene som måtte lastes for det som hadde skjedd. Det finnes imidlertid mange barn med handikap hvor foreldrene, og da i særlig grad moren, må lastes. Mange barn blir for eksempel født med defekter fordi moren har pådratt seg en kjønnssykdom. Ved at foreldrene har hatt en løsaktig oppførsel enten før ekteskapet eller i ekteskapet, har de gitt sine barn et handikap som arv. Gravide kvinner som røyker, øker faren for at deres barn skal bli dødfødte eller hemmet i veksten. Det er også blitt oppdaget at det er forbindelse mellom aspirin og defekter hos barn. En gravid kvinne som går til ytterligheter når det gjelder å hindre vektøkning, kan også skade sitt ufødte barn.

At moren i noen tilfelle må påta seg skylden når et barn blir født med et handikap, framgår av en nylig utkommet rapport angående virkningen av blodskam. Bibelen fordømmer på det sterkeste blodskam. Under Moseloven ble de som gjorde seg skyldig i blodskam, straffet med døden. (3 Mos. 18: 8—17) En medisinsk forsker i Tsjekkoslovakia har således foretatt en sammenligning mellom barn som er blitt født som følge av blodskam, og andre barn som de samme kvinner har fått. Undersøkelsen tilveiebrakte «avgjørende bevis for at risikoen for abnormiteter hos barn som er blitt til som følge av blodskam, er uhyre stor» og viste «tydelig hvilken innvirkning innavl har på spebarnsdødeligheten, medfødte misdannelser og intelligensnivået». (Newsweek for 9. oktober 1972) Resultatet av denne undersøkelsen understreker i sannhet følgende bibelske prinsipp: «Det som et menneske sår, det skal han og høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet.» — Gal. 6: 7, 8.

En av de mest beklagelige ting som skjer når et barn blir født med et handikap, er at foreldrene i mange tilfelle undres på hvorfor Gud har tillatt det, eller hvorfor han har gjort det, som om han hadde skylden for barnets tilstand, slik foreldrene til den lille piken Karen gjorde. Andre har ment at det har vært skjebnebestemt, som om det har vært Guds vilje med hensyn til dem, eller at de har fortjent tragedien. Atter andre sier om et vanskapt barn som får en tidlig død, at ’Gud tok det til seg’.

Jehova Gud, Skaperen, kan imidlertid ikke lastes for at slike ting skjer. Han skapte de to første mennesker fullkomne, for alle hans gjerninger er fullkomne. (5 Mos. 32: 4) Da våre første foreldre syndet, ble ikke bare de ufullkomne og måtte bøte med sitt liv, men alle deres etterkommere er blitt født ufullkomne og i en døende tilstand. (Rom. 5: 12) Når et barn blir født med et handikap, har dette å gjøre med disse ufullkommenhetenes natur. Ikke alle gravide kvinner som tok thalidomid på et tidlig tidspunkt i sitt svangerskap, fikk av den grunn vanskapte barn, men bare de som i tillegg hadde en genetisk defekt. Og som vi har sett, kan også andre faktorer være medvirkende årsaker.

Bibelen sier at «Gud er kjærlighet», og at han har truffet en foranstaltning for at menneskeheten igjen skal oppnå fullkommenhet, noe som er blitt mulig på grunnlag av Jesu Kristi gjenløsningsoffer og Kristi rike. Under dette rikets herredømme vil det ikke bli felt noen tårer eller være noen sorg, pine eller død — menneskene vil da være befridd for alle fysiske og mentale handikap. Også de som er døde, vil bli oppreist og få del i disse velsignelser. — 1 Joh. 4: 8; Joh. 5: 28, 29; Ap. gj. 24: 15.

Men hva skal en så gjøre inntil den tiden kommer? Ved at en nøye følger Guds lover og legger praktisk visdom for dagen, vil en kunne gjøre mye for å redusere muligheten for å få et barn som er født med et handikap på en eller annen måte. I dag kan også foreldre i det minste i en viss utstrekning få rede på den risiko de i så henseende løper ved å sette barn til verden.

Hva kan en gjøre hvis tragedien allerede har rammet familien? Familien bør betrakte det som en utfordring. Hvordan kan de møte denne utfordring? Jo, ved at de andre familiemedlemmene viser uselvisk kjærlighet, tålmodighet og utholdenhet, og ved at de alle gjør hva de kan for at den som har handikapet, skal kunne glede seg over livet til tross for sin plage, og gjør mot ham det de vil at andre skal gjøre mot dem.