Vi ser litt nærmere på tungen

’REKK ut tungen og si aahh!’ Det er ikke få ganger legene har sagt dette i årenes løp. Legestanden har lenge vært klar over betydningen av å se på tungen når en syk person skal undersøkes. Særlig i tidligere tider måtte legene stole mer på sin egen iakttagelsesevne enn på laboratorieprøver.

Selv om tungens utseende kan fortelle en del om forandringer og sykelige tilstander i andre deler av kroppen, viser det seg at en sjelden kan diagnostisere en bestemt sykdom bare ved hjelp av den. Skarlagensfeber er imidlertid en av de sykdommer hvor tungens utseende har stor betydning for diagnosen. Den syke får nemlig såkalt «bringebærtunge».

Tungen og dens overflate

Tungen er et uforlignelig organ, en svært bevegelig muskelbunt med en ytterst følsom overflate. Musklene i tungen kan gjøre den flat, rulle opp tungespissen og løfte tungens kanter, slik som når du plystrer. Tungen kan utføre disse bevegelsene fordi musklene i den er flettet sammen og ligger i flere retninger. Noen muskler går fra tungespissen til tungens bakre del. Noen ligger i hovedsaken på tvers av tungen, og noen står vertikalt. De har alle betydning for tungens bevegelighet.

På tungens overflate er det tallrike små framspring eller forhøyninger som gir den en fløyelsaktig karakter. (Hos dyr av kattefamilien er disse forhøyningene så store og harde at tungen kjennes ut som en rasp når en tar på den.) Disse små framspringene (som kalles «papiller») kan du lett se hvis du rekker fram tungen foran speilet og tørker en liten del av den med et mykt, rent tøystykke. Du vil da se at det er forskjellige typer av framspring.

Det er flest av noen lyserøde, trådlignende dannelser som er jevnt fordelt over hele tungeryggen. De er vanligvis de første som forsvinner ved enkelte sykelige tilstander, innbefattet visse ernæringssykdommer.

Det er også noen små, nærmest kuleformede framspring på tungen. Det er færre av disse soppformede forhøyningene og de er vanligvis litt rødere enn de andre. De forsvinner også fra tid til annen.

Hvis du rekker tungen så langt fram som du kan, vil du se at det er noen større framspring lengst bak på den, ved svelget. Hvert av dem er som et lite, bredt tårn omgitt av en vollgrav. Det er mellom sju og 11 av disse runde forhøyningene, som danner en «V» tvers over den bakre del av tungen.

Det er også noen andre framspring, nemlig noen folder på sidene av tungens bakre del.

Belegg på tungen

Av og til blir det dannet et belegg på tungen. Dannelsen av et slikt belegg er i virkeligheten en naturlig prosess som foregår uavbrutt. Belegget blir vanligvis fjernet av spyttet og når vi tygger mat, snakker og svelger. Det består i alminnelighet av små matrester, bakterier og cellevev som blir avstøtt på samme måte som hudens døde celler skaller av. Mengden av dette belegget varierer naturligvis fra person til person og etter hvilken tid på døgnet det er.

Hvis tungen av en eller annen grunn ikke blir holdt like ren som vanlig, kan det dannes et unormalt belegg på den. Grunnen kan for eksempel være feilaktig kosthold, for noens vedkommende at de puster gjennom munnen, mangelfull munnhygiene, røyking, uttørring av kroppen under febertilstander og unormalt lav spyttsekresjon. I alminnelighet vitner en belagt tunge om en noe redusert helsetilstand. Ved fordøyelsesbesvær blir det ikke avstøtt like mange celler fra tungens overflate som ellers, og cellene hoper seg opp som et belegg på tungen. I mange tilfelle kan et slikt belegg fjernes med tannbørsten samtidig med at en pusser tennene.

Andre forandringer og tilstander

Forandringer i tungens overflatevev og farge forteller sannsynligvis mer enn belegget. Også her må imidlertid legen vite mer om pasienten før han kan stille en sikker diagnose. Tungens utseende forteller om forandringer i andre deler av kroppen, men de opplysninger den kan gi, er ikke entydige. Tungens tilstand kan imidlertid ofte fortelle legen hvorvidt han bør undersøke pasienten nøyere.

Noen sykdommer kan ha direkte innvirkning på tungens utseende, for eksempel kreft og syfilis. Som oftest forteller imidlertid tungens utseende om nokså harmløse forandringer eller tilstander hos pasienten. Navnet kan av og til være mer skremmende enn selve tilstanden — betegnelser som «hårtunge» og «landkarttunge» er navn på tilstander som i alminnelighet er ufarlige.

Vær derfor ikke for snar til å trekke slutninger hvis du synes at tungen din ser rar ut. Det kan hende at det bare er en skarp kant på en tann eller en tannfylling som irriterer den. Men du bør naturligvis gjøre noe med saken, så skaden ikke blir større.

En av de mest alminnelige årsaker til at det blir noe i veien med tungen, skal etter sigende være mangel på vitamin B. Furer og forhøyninger på tungen er blitt tilskrevet mangelfull tilførsel av vitamin B over lengre tid. En har funnet ut at mangel på vitamin B₂ kan gjøre tungen sår og lett blårød. Ved pernesiøs anemi har tungen en kraftig, rød farge og er glatt og blank, et tegn på at den syke mangler vitamin B₁₂. Mangel på niacinamid (nikotinamid) kan også føre til at tungen blir sterkt rødfarget. Og noen mener at en stor, kjøttfull tunge kan skyldes mangel på pantotensyre.

Nødvendig for virkningsfull tale

Tungen er så viktig for talen at ordet «tunge» også kan ha betydningen «språk». Folk som har fått fjernet tungen, har ytterst vanskelig for å snakke.

Når vi snakker, utfører tungen muligens de mest presise bevegelser som den er i stand til. Ved å berøre og unnlate å berøre tennene og ganen er tungen med på å danne og artikulere språkets forskjellige lyder. Hvis du langsomt uttaler alle alfabetets bokstaver, vil du legge merke til hvor mange bevegelser tungen må gjøre. Og hvis du ser på en annen som snakker, vil du også bli klar over hvor hurtig den arbeider. Noen har øvd seg i tungegymnastikk ved å si bestemte uttrykk eller setninger hurtig, for eksempel ’djerv dvergbjerk’ eller ’Ibsens ripsbusker og andre buskvekster’.

Selv meget enkle ord kan stille store krav til tungen. Ta for eksempel ordet «snill». Ved å løfte tungen opp mot ganen og la det bli en smal åpning for en luftstrøm ved fortennene i overmunnen lager vi vislelyden «s». Så stenger vi luftstrømmen ved å presse tungen helt fram mot tennene i overmunnen og trekker den deretter ned og tilbake. Lyden «l» danner vi ved å løfte tungespissen opp mot ganen ved fortennene. Tungen må ofte foreta flere bevegelser for hvert ord. Tenk så på at vi kan si 150—200 ord i minuttet; da skjønner du hvor hurtig tungen må arbeide for å holde følge med hjernen.

Smakssansen

Tungens evne til å oppfange og overføre smaksinntrykk er til stor glede for oss. Smaksinntrykkene blir oppfanget av omkring 3000 smaksløker som ligger blant de små framspringene som gir tungen dens spesielle overflate. Hver av smaksløkene reagerer bare på én smakstype.

Det er fire fundamentale smaksinntrykk: søtt, salt, surt og bittert. Hvert av disse grunnleggende smaksinntrykkene er lokalisert til en mer eller mindre avgrenset del av tungens overflate. Med tungespissen kan vi kjenne om noe er søtt. Smaksløkene på sidene av tungens fremre del registrerer om noe er salt. Lengre bak på tungens sider sitter de smaksløkene som forteller oss om noe er surt. Med tungens bakre del, den delen som ligger ved svelget, oppfatter vi om noe er bittert. I et område midt på tungen er det ingen smaksløker.

Hvor stor glede har vi ikke av disse små mottagerne av kjemiske sanseinntrykk når vi inntar et godt tilberedt måltid mat! Skaperen har tilveiebrakt et rikt utvalg av velsmakende fødemidler som vi kan nyte. Tenk over hvor lite det smaker av maten når du er kraftig forkjølt, så forstår du verdien av å ha en sunn tunge. Tungen din kan fortelle en lege en del om din helsetilstand, men den har langt større betydning for deg som tale- og smaksorgan.