Kirkene har støttet krig
◆ I boken War, Communism and World Religions skrev dr. Charles S. Braden: «Under hele den første verdenskrig støttet kirkene pliktskyldigst krigen. De solgte obligasjoner og rekrutterte soldater midt i kirken og velsignet i det store og hele krigen. Det var noen som ble satt i fengsel fordi de av samvittighetsgrunner nektet å delta, men det var bare noen få, og de møtte i sin alminnelighet lite sympati fra kirkene.»
Ettersom det nå er over et halvt århundre siden denne krigen, vil noen kanskje tvile på at prestene virkelig inntok et slikt ukristent standpunkt. Men boken Thoughts in War-Time siterer et essay av kannik B. H. Streeter som ble utgitt under den første verdenskrig. I essayet «Krig, denne krigen og Bergprekenen» sier denne presten:
«Hvis soldaten er overbevist om at den sak han kjemper for, gjelder hele menneskehetens ve og vel og følgelig også i det lange løp Tysklands ve og vel, kan han ikke bare skyte tyskeren i skyttergraven på den andre siden uten å nære noen personlig uvilje mot ham, men han kan også gjøre det av menneskekjærlighet. . . . Soldaten er framfor alt en mann som er rede til å dø for sitt land; og villighet til å dø for andre er i virkeligheten en kristen egenskap.»
Hvilken stilling tror du slike blodbesudlede religiøse ledere har innfor «den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde»? — Ap. gj. 10: 42.