«Ditt Ord er sannhet»
Misbruk ikke Guds navn
DET tredje av De ti bud kommer inn på Guds navn: «Du skal ikke misbruke Herrens [Jehovas, NW], din Guds navn; for Herren [Jehova, NW] vil ikke holde den uskyldig [ustraffet, NW] som misbruker hans navn.» — 2 Mos. 20: 7.
Guds navn, «Jehova», er i virkeligheten en form av et verb og betyr bokstavelig: «Han lar bli til.» Gjennom hele sitt Ord henleder Gud oppmerksomheten på betydningen av sitt navn. Jehova sa således til Moses: «Jeg åpenbarte meg for Abraham, for Isak og for Jakob som den allmektige Gud; men ved mitt navn Herren [Jehova, NW] var jeg ikke kjent av dem [gjorde jeg meg ikke kjent for dem, NW].» Navnet forekommer 6961 ganger bare i de hebraiske skrifter, det vil si over dobbelt så mange ganger som alle andre betegnelser på den sanne Gud, for eksempel «Gud», «Herre» og «den Høyeste», til sammen. — 2 Mos. 6: 3.
Hva var så betydningen av det tredje bud? Hva var det rettet mot? Noen moderne, jødiske lærde hevder at det var rettet utelukkende mot det å sverge falsk, og gjengir derfor dette budet slik: «Du skal ikke sverge falsk ved Herren din Guds navn; for Herren vil ikke godkjenne en som sverger falsk ved hans navn.» Disse lærde hevder at bare det å misbruke Guds navn ikke kunne være en så alvorlig forseelse at det skulle bli gitt forbud mot det i det tredje bud.
Er dette et fornuftig argument? Nei, det er det ikke, for det ville blant annet bety at det tredje bud sa omtrent det samme som det niende bud, som var rettet mot det å sverge falsk: «Du skal ikke si falsk vitnesbyrd mot din neste.» — 2 Mos. 20: 16.
At Jehova Gud virkelig så alvorlig på det å misbruke hans navn, framgår av beretningen i 3 Mosebok 24: 10—16. Det fortelles der om en mann som spottet Jehovas navn. Han ble holdt i forvaring inntil Jehova hadde åpenbart hvilken straff han skulle få for denne forseelsen. Og hvordan betraktet Jehova så en slik forseelse? Han sa at «den som spotter Herrens [Jehovas, NW] navn, skal late livet». Det er tydelig at Jehova ikke betraktet det at noen misbrukte hans navn, som noe ubetydelig. Det var noe som ble straffet med døden, med den strengeste straff.
Når det gjelder det som det tredje bud omfattet, kan det sies at det var minst fire ting som dette budet var rettet mot, det vil si, det var fire måter det kunne overtres på. Det er av betydning for de kristne å kjenne til alle disse fire måtene, ettersom det prinsipp som dette budet er bygd på, også gjelder dem. Det første Jesus Kristus nevnte i sin mønsterbønn, var: «Helliget vorde ditt navn.» Å hellige dette navnet er det stikk motsatte av det å misbruke det eller bruke det på en uverdig måte. Apostelen Peter skrev at Gud kalte de kristne til å være «et folk . . . for sitt navn». — Matt. 6: 9; Ap. gj. 15: 14.
For det første var det tredje bud rettet mot det å bruke Guds navn på en respektløs måte. Det forbød å bruke Guds navn som en form for banning. Å bruke det på den måten som noen mennesker bruker uttrykket «Gud» eller «Jesus» når de kommer med et utbrudd over et eller annet, er også å misbruke Jehovas navn, å bruke det på en uverdig eller spottende måte.
For det annet vil en også misbruke Jehovas navn hvis en sverger falsk ved Guds navn, slik noen jødiske lærde gjør oppmerksom på. Dette er imidlertid ikke den fremste eller eneste måten det tredje budet kan overtres på, slik de hevder.
Jehovas navn kan også misbrukes ved at en bærer det på en uverdig måte. Israel ble for eksempel et folk for Jehovas navn fordi han utfridde dem, ga dem sine lover og forordninger og inngikk et paktsforhold med dem. Som Moses sa til sitt folk: «Alle folkene på jorden skal se at du er kalt med Herrens [Jehovas, NW] navn, og de skal reddes for deg.» — 5 Mos. 28: 10.
Ja, de ble et folk for Jehovas navn, hans vitner. Gud sa selv, slik det er gjengitt i Esaias 43: 10: «I er mine vitner sier Herren [Jehova, NW], og min tjener, som jeg har utvalgt.» Det kan sies at de misbrukte Jehovas navn ved å kalle seg ved Guds navn og deretter unnlate å påta seg de forpliktelser som påhvilte dem som hans folk. Som han sa til dem ved sin profet Esekiel: «Ikke for eders skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, som I har vanhelliget blant de folk som I er kommet til.» (Esek. 36: 22) De misbrukte virkelig Guds navn ved å følge en avguderisk handlemåte samtidig som de hevdet at de tilba Jehova Gud. De brukte hans navn på en uverdig måte; de brakte skam over det.
Det var enda en måte det tredje bud kunne bli overtrådt på. Og hva var så det? Det var ved at menneskene skjulte, ignorerte eller satte til side Guds navn. Guds navn er i vår tid blitt ignorert i en slik grad at mange jøder og mennesker som påberoper seg å være kristne, til tross for at de kjenner De ti bud, ikke har noen anelse om at Gud har et spesielt og særskilt navn, og de vet heller ikke hva dette navnet er. De fleste av dem som er kjent med dette navnet, har fått kjennskap til det gjennom Jehovas vitner og ikke gjennom sine egne religiøse ledere. Det er imidlertid et navn som skiller ham ut fra alle andre guder som den eneste sanne Gud, himmelens og jordens Skaper. Dette er for øvrig en kjensgjerning som mange bibeloversettere har valgt å ignorere.
Jehova Gud har advart om at han ikke vil unnlate å straffe dem som misbruker hans navn. Israels folk misbrukte Jehovas navn på alle de fire måter som er nevnt ovenfor. Dette ble de straffet for i år 607 f. Kr., da de ble bortført som fanger til det babyloniske verdensrike. Fordi de senere igjen misbrukte Jehovas navn og viste at de var uverdige til å bære det, lot Jehova dem bli straffet enda strengere i år 70 e. Kr., etter at han for alltid hadde forkastet dem som folket for sitt navn. Guds advarsel gikk derved i oppfyllelse.
Enhver som i dag hevder at han er et kristent vitne for Jehova, og som viser seg å misbruke dette navnet ved å forkynne falske læresetninger eller følge en umoralsk handlemåte, vil Jehova heller ikke la være ustraffet. Slike mennesker blir utstøtt, det vil si utelukket fra den kristne menighet og betraktet som uverdige til å bære navnet Jehovas vitner. De har ’tatt imot Guds ufortjente godhet og oversett hensikten med den’. — 2 Kor. 6: 1, NW; Jud. 8—16.
Alle som ignorerer Jehovas navn, eller som på en eller annen måte misbruker det, vil dessuten gå til grunne i den kommende ’store trengsel’. Det er bare de som godtar dette navnet og viser det den rette respekt og ære, som vil bli spart. Ja, «Herrens [Jehovas, NW] navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget». — Ordspr. 18: 10.