«Ditt Ord er sannhet»

Vennskap med Guds fiender?

EN AV de ting som tydelig viser at Bibelen er den allmektige Guds, Jehovas, Ord, er dens skribenters ærlighet og oppriktighet. Hedenske herskeres beretninger roser herskernes gode egenskaper og seirer i høye toner, men forteller sjelden noe om deres svakheter og nederlag. Guds skribenter forteller imidlertid med den største oppriktighet om de feil Jehovas tjenere gjorde.

Et slående eksempel på dette er det de skrev ned om den gudfryktige kong Josafat, som regjerte i Juda rike i 25 år mot slutten av det tiende århundre før Kristus. Vi leser om ham: «Herren var med Josafat [han søkte] til sin fars Gud og vandret i hans bud . . . hans mot vokste mens han skred fram på Herrens veier.» Han gikk selv ut blant folket og oppfordret dem inntrengende til å tilbe Jehova. Han sendte ut høvdinger, prester og levitter for å undervise folket i Jehovas lov og innsatte dommere rundt om i landet og formante dem til å dømme med gudsfrykt. — 2 Krøn. 17: 1—19; 19: 4—11.

Men alt dette hindret ikke Guds skribenter i å skrive om Josafats feil, og om hvordan han ble refset av Jehova. Ved en anledning fikk den ugudelige kong Akab overtalt kong Josafat til å dra sammen med ham til Ramot i Gilead for å føre krig mot kongen i Syria. Josafat var forsiktig og ba om at en av Jehovas profeter først måtte spørres til råds. Etter at noen falske profeter hadde rådet dem til å dra, spurte de en sann profet for Gud, og han sa rett ut at krigen ville ende med en katastrofe.

Dette burde ha avskrekket Josafat fra å være med i krigen, men det gjorde det ikke. Han fulgte med kong Akab, og hvis ikke Jehova hadde grepet inn, ville Josafat ha blitt drept. Beretningen sier: «Da satte Josafat i et høyt rop, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.» Den onde kong Akab ble drept i denne kampen, men «Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen». — 2 Krøn. 18: 1—19: 1; 1 Kong. 22: 1—38.

Beretningen viser hvor tåpelig det var av Josafat å ville hjelpe Akab. Akab var ikke Josafats venn. Akab forkledde seg for å beskytte sitt eget liv og ba så Josafat om å gå i striden iført sine kongelige klær, og det gjorde han. Akab tenkte at fienden ville tro at Josafat var Akab, og så omringe ham, mens de ikke ville kjenne igjen Akab på grunn av forkledningen. Det var nøyaktig det som skjedde. Kongen i Syria hadde gitt sine krigere befaling om å omringe kong Akab. Da kongens vogn-høvedsmenn så Josafats kongelige klær, trodde de at han var Akab, og begynte å kjempe mot ham. Men etter at Jehova hadde utfridd Josafat, forsto de at han ikke var Akab, og vendte seg fra ham.

Josafat ga ganske sikkert uttrykk for takknemlighet for denne utfrielsen. Jehova aktet imidlertid ikke å ignorere hans urette og uforstandige handlemåte. Han sendte sin profet Jehu til ham for å irettesette ham: «Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over deg fra Herren. Dog er det også funnet noe godt hos deg; for du har . . . vendt ditt hjerte til å søke Gud.» Senere i sin regjeringstid gjorde Josafat en lignende feil og ble igjen irettesatt. — 2 Krøn. 19: 2, 3; 20: 35—37.

Det er tydelig at selv om Jehova hadde behag i Josafats rettskaffenhet og hans nidkjærhet for den rene tilbedelse, hadde han ikke behag i at han søkte omgang med Guds fiender og hjalp dem. I det ene tilfellet kostet det Josafat nesten livet, og i det andre tilfellet kostet det ham hans skip.

Hva kan vi så lære av Josafats opplevelser, i betraktning av at Guds Ord er «nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet»? — 2 Tim. 3: 16.

For det første er det oppmuntrende å se den store barmhjertighet og godhet Jehova viser. Trass i at Josafat handlet galt og uforstandig da han søkte omgang med den ugudelige Akab og hjalp ham, sviktet ikke Gud ham da han var i store vanskeligheter, men reddet ham på grunn av de gode ting han hadde gjort. Vi kan derfor være forvisset om at Gud vil hjelpe oss når vi kommer i vanskeligheter på grunn av feil vi begår, hvis vi tidligere har fulgt en trofast handlemåte.

Vi kan imidlertid lære noe langt viktigere av det Jehu sa da han irettesatte Josafat: «Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren?» Josafat hadde her begått en alvorlig feil. Han hadde vært troløs mot Jehova Gud ved å hjelpe hans fiender.

Hvem er de fiender av Gud som hans tjenere i vår tid ikke må hjelpe? La det for det første være klart at det det her dreier seg om, er organisasjoner, nasjoner, ideologier og lignende. Josafat hadde latt seg overtale til å hjelpe den frafalne Israels nasjon i dens krig mot Syria. Det var ikke tale om å vise vanlig høflighet eller medmenneskelig godhet, noe som det naturligvis alltid er riktig å gjøre. De kristne bestreber seg på å «gjøre det gode mot alle» og hjelpe dem som er i nød. (Gal. 6: 10; Mark. 12: 31) Det er imidlertid noe helt annet når verdslige organisasjoner vil at Jehovas folk skal hjelpe dem med å opprettholde denne onde tingenes ordning. — Gal. 1: 4.

Med hensyn til religiøse organisasjoner i kristenheten som søker Jehovas tjeneres hjelp i kampen mot sosiale problemer på samme måte som Akab søkte Josafats hjelp, kan en derfor spørre: «Holder de seg atskilt fra verden, slik Jesus sa at hans etterfølgere skulle gjøre? Gjør de Guds navn kjent, og gjør de folk kjent med at Guds rike er deres eneste håp? Lever de i samsvar med bibelske prinsipper? Viser de en slik kjærlighet som den Jesus sa skulle kjennetegne hans etterfølgere? Nei! — Matt. 24: 14; Joh. 13: 34, 35; 15: 19; 17: 16, 17.

Hvilken slutning må vi så trekke? Jo, disse religiøse organisasjonene er ikke Jehova Guds venner, men hans fienders venner. De er en del av verden, og de kristne vet at den «som vil være verdens venn, han blir Guds fiende». Det kan ikke være noe ’samfunn mellom lys og mørke, mellom Kristus og Belial’. Jesus uttalte det prinsipp som hans etterfølgere må la seg lede av: «Den som ikke er med meg, han er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.» — Jak. 4: 4; 2 Kor. 6: 14, 15; Matt. 12: 30.

For å være trofast mot Gud må en ikke bare unnlate å samarbeide med slike religiøse organisasjoner, men også innta et nøytralt standpunkt til alle de stridsspørsmål som skaper uro i verden, enten de er av ideologisk, politisk, sosial, rasemessig eller nasjonalistisk art. Det er bare på denne måten en kan vise at en har forstått hensikten med at Jehova Gud lot følgende ord bli nedtegnet: «Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren?»