En høster det en sår

MANGE mennesker misliker sterkt hippienes narkotikamisbruk, deres løsaktige oppførsel og deres holdning til myndighetene. De synes at de går for langt.

Men hvor har de unge fått disse idéene fra? Hva slags eksempel har de hatt å følge? Husk at Bibelen sier: «Det som et menneske sår, det skal han og høste.» — Gal. 6: 7.

Hvem var det som først sådde mangel på respekt for myndighetene? Hva slags respekt for myndighetene ble bygd opp da nasjonene brøt sine fredstraktater og begynte en regelrett nedslakting av hverandre, også av uskyldige kvinner og barn? Hva slags eksempel har de voksne satt for de unge når de har begynt kriger som bare i dette århundre har ført til at 100 millioner mennesker er blitt såret eller drept?

Får de unge respekt for myndighetene når de ser at mennesker i høye stillinger lyver, bedrar og stjeler? Vil opplyste, engasjerte unge mennesker respektere myndigheter som lar millionærer slippe å betale skatt, mens folk som lever i det som blir regnet for å være trange kår, må betale?

Og hvordan er det med respekten for den høyeste Autoritet, Gud? Hvem er det som har tatt ledelsen i å undergrave respekten for hans overhøyhet og autoritet og hans rettferdige lover og prinsipper? Hvem er det som i de siste tiårene har fratatt de unge grunnlaget for å tro på denne høyeste Autoritet? Hvem er det som har framsatt evolusjonsteorien, som gjør Gud «unødvendig»?

Eksemplets makt

Vi vet at det ikke er de unge som setter eksemplet. Det er den eldre generasjon som gjør det. De som tilhører den, har dessverre satt et dårlig eksempel. De har selv vist ringeakt for alle former for autoritet. Verdens ledere har ofte ignorert internasjonale lover og unnlatt å ta hensyn til andres rettigheter.

Lærere og pedagoger og til og med prester har gjort seg til talsmenn for evolusjonsteorien, og det samme har naturligvis vitenskapsmennene. Denne teorien gjør Gud «unødvendig». Følgelig undergraver den respekten for hans autoritet. Mange prester har i de unges øyne ødelagt Bibelen. De har ringeaktet den og sagt at den til dels består av myter og legender. De unge tenker at hvis det er visse deler av Bibelen en ikke bør tro på, er det vel ingen grunn til å tro på noe i den. Og hvorfor skal en da, spør de, bry seg noe om Bibelens påbud om at en skal vise respekt for både jordiske og himmelske lover og myndigheter?

Så snart den eldre generasjon hadde begynt å forkaste lover og autoritet, særlig Guds lover og Guds autoritet, var det enkelt for de unge å følge dens eksempel. Hvis voksne mennesker kan forkaste Gud, hans Ord, Bibelen, og internasjonale lover, synes ikke de unge det er noen grunn til at de skal vise respekt for lavere autoriteter, for eksempel foreldrene og lokale myndighetspersoner.

Ja, de som tilhører den eldre generasjon, har sådd mangel på respekt for enhver myndighet. Nå høster de det de har sådd, med renter, for de unge forkaster også deres autoritet.

Moralske verdier

Hippiene gjør seg til talsmenn for «fri kjærlighet». Men er dette noen ny tanke? Hvem var det som først skjøv Bibelens moralnormer til side? Et typisk eksempel på den holdning mange voksne inntar, kom til uttrykk i følgende uttalelse av en høyt ansett «intellektuell»: «Vi kom med innvendinger mot Bibelens moral fordi den grep forstyrrende inn i vår frihet på det seksuelle område.»

Mange undersøkelser har vist at en høy prosentdel av de voksne, innbefattet fedre og mødre, gjør seg skyldig i utukt og ekteskapsbrudd. Enkelte steder har en til og med praktisert forskjellige former for «konebytte».

Er det ikke slik at hippiene helt åpenlyst gjør det som mange voksne gjør eller forsvarer i det skjulte? Det forhold at mange voksne mennesker har en løsaktig oppførsel, samtidig som de gir skinn av å leve et sømmelig liv, er noe dagens våkne ungdommer ikke unngår å legge merke til. Hippienes åpenhjertige tale og hemningsløse oppførsel er ofte et uttrykk for deres forakt for de voksnes hykleri.

De voksne produserer filmer, fjernsynprogrammer og teaterstykker som gjør skuespillere og skuespillerinner som lever et umoralsk liv, til helter. Kan de vente at dette skal gi de unge større respekt for moralen? Har ikke en slik form for underholdning en tendens til å virke demoraliserende på de unge?

Hva med marihuana-røyking? Vel, hvem er det som har oppmuntret til sigarettrøyking? Hele sitt liv har de unge sett at de voksne røyker, både i filmer, i reklamer og i det virkelige liv. Og ettersom de voksne fortsetter å røyke sigaretter, trass i at de vet at det er skadelig, synes ikke de unge at det forholder seg særlig annerledes når det gjelder å røyke marihuana.

De mener dessuten at det at de bruker narkotika, ikke er så mye annerledes enn det at de voksne tar alle forskjellige slags piller for å løse sine problemer. Tenk også på de voksnes misbruk av alkohol. For mye alkohol frambringer virkninger som ikke er så helt ulik virkningene av enkelte narkotiske midler. Så hvis de voksne kan tillate seg å bli beruset, hvorfor kan så ikke deres barn tillate seg det samme? sier de unge.

Prestenes eksempel

De bestrebelser mange prester gjør seg for å bli godtatt ved å prøve å bli mer «moderne» og se gjennom fingrene med eller til og med anbefale utukt, ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger og narkotikamisbruk, får ofte en helt annen virkning enn tilsiktet. Da noen unge mennesker for en tid siden ble spurt om hvorfor de ikke lenger går i kirken, var det en som svarte:

«Jeg tilhørte en gruppe hvor presten stadig skulle fortelle oss om alle de menneskene han kjente som røykte ’pott’. Alle i gjengen lo av ham bak ryggen hans. De syntes at han var en humbugmaker. En prest bør være en som er overbevist om at det finnes en Gud, og som går inn for å vise oss hvilke morallover vi bør følge.» — Toronto-avisen «Daily Star» for 8. mars 1969.

Mange unge mennesker i vår tid har simpelthen ikke den samme respekt for de ortodokse religionssamfunn som tidligere generasjoner hadde. Hippiene mener at den «gylne regel», som går ut på at en skal gjøre mot andre det en vil at andre skal gjøre mot en selv, ikke blir praktisert av fariseiske prester, for prestene «sier det, men de gjør det ikke». (Matt. 23: 3) Som en hippie sa til intervjuer: «Jeg kan ikke tenke meg noen som står sa fjernt fra Gud som en biskop. Det var ingen som så Jesus gå omkring i fløyelsklær, mens andre mennesker sultet.»

Men klarer hippiene med sin idealisme å skape et bedre samfunn å leve i? Har de løsningen på de problemer som menneskeheten er hjemsøkt av? Er de blitt lykkeligere?