SPØRSMÅL FRA LESERNE

Hvilke to pakter var det Paulus snakket om i Galaterne 4:24?

Etter at apostelen Paulus hadde nevnt hvilket forhold Abraham hadde til Sara og til Hagar, sa han: «Dette kan ses på som et symbolsk drama. Disse kvinnene står nemlig for to pakter.» (Gal 4:22–24) Før forsto vi det slik at de to paktene var lovpakten og den nye pakt. Men etter å ha undersøkt disse versene nøyere tror vi at det trengs en justering. Det ser ut til at Paulus ikke snakket om den nye pakt, men om Abrahamspakten.a La oss se litt nærmere på disse paktene.

Paulus knyttet tjenestekvinnen Hagar til Sinai-fjellet. (Gal 4:25) Hagar sto for lovpakten, som ble inngått ved Sinai-fjellet i 1513 fvt. (2. Mos 19:5, 6) Det var ingen ufullkomne mennesker som kunne følge Moseloven på en perfekt måte, så den minnet jødene om at de var slaver av synden. Lovpakten kunne hjelpe jødene til å identifisere Messias. Han var det eneste mennesket som kunne klare å følge Loven på en perfekt måte. Da Messias ofret sitt fullkomne liv, gjorde han det mulig for ufullkomne mennesker å bli frigjort fra synd og død. (Gal 3:19, 24, 25) Jesus fullførte det som var Jehovas hensikt med Loven, og derfor var ikke Loven nødvendig lenger. – Rom 10:4.

Paulus fikk fram at Hagar var en kontrast til Sara. Sara var nemlig en fri kvinne og fødte en sønn «på grunn av et løfte». (Gal 4:23) Dette løftet var Abrahamspakten. (Gal 3:29; 4:28, 30) I 1. Mosebok 22:18 beskriver Jehova denne pakten og sier: «Gjennom ditt [Abrahams] avkom skal alle jordens nasjoner oppnå en velsignelse fordi du har hørt på meg.»

Denne pakten, som Jehova inngikk med Abraham, gjorde at man kunne forstå noen av detaljene ved det løftet Jehova hadde gitt i Eden. (1. Mos 3:15) Den viste at det forutsagte avkommet skulle være en etterkommer av Abraham. Paulus forklarte at dette avkommet først og fremst er Jesus Kristus. Men de som «tilhører Kristus» – de 144 000 arvingene som skal herske sammen med Jesus i hans rike – er også en del av dette symbolske avkommet. (Gal 3:16, 29; Åp 14:1–3) De som tror på Jesus og er lydige mot ham, vil få oppleve mange velsignelser på grunn av Jehovas løfte til Abraham.

Hva er poenget i det ‘symbolske dramaet’ som Paulus nevnte? Han påpekte at hvis jødene på hans tid insisterte på å følge Loven, ville de fortsette å være i slaveri, akkurat som Hagar. Men hvis de godtok Abrahams «avkom», som først og fremst var Jesus Kristus, ville de være frie, akkurat som Sara. De ville bli frigjort fra synd og død. (Joh 8:32–34) Hvis de ikke godtok Jesus, ville det vise at de ikke forsto hva som var det viktigste formålet med lovpakten, nemlig å lede dem til Kristus.

Mange av de galaterne Paulus skrev til, var ikke-jøder og hadde derfor aldri vært underlagt Loven. Noen jøder i menigheten mente at ikke-jødiske kristne måtte følge Loven, for eksempel ved å bli omskåret. Paulus resonnerte som så at det ville være tåpelig å velge slaveriet under Loven, siden de allerede hadde opplevd den friheten som Kristus hadde gitt dem. – Gal 5:1, 10–14.