Spørrespalten

◼ Hvorfor er det nødvendig å vise god dømmekraft i forbindelse med telefonoverføring av menighetsmøter?

Mange menigheter har sørget for at de som til tider er forhindret fra å komme på møtene i Rikets sal på grunn av sykdom eller andre uunngåelige omstendigheter, kan lytte til møtene hjemme ved hjelp av telefonoverføring. Det krever god dømmekraft og god organisering å forvisse seg om at denne kjærlige ordningen bare blir brukt av dem som virkelig har behov for den. Hvis de eldste har satt i verk en slik ordning, må de derfor organisere og føre tilsyn med bruken av den, slik at ’alt skjer sømmelig og med orden’. – 1. Kor 14:40.

De eldste vil prioritere forkynnere i sin menighet som er kronisk syke eller uføre, eller som av andre grunner er nødt til å holde seg hjemme. En forkynner som midlertidig er syk eller har nedsatt førlighet, eller en interessert som gjør framskritt i sitt studium av Bibelen, men som er nødt til å holde seg hjemme, kan kanskje også dra nytte av denne ordningen og bli regnet med når det skal telles hvor mange som er til stede på møtet. Hvis det ikke finnes nok telefonlinjer til alle som virkelig har behov for ordningen, er det kanskje mulig å sette i verk andre tiltak, for eksempel gjøre opptak av møtene.

Det er naturlig nok ingenting som kan måle seg med de godene man får del i ved å være personlig til stede på møtene. Personlig samvær med brødre og søstre fører til en «utveksling av oppmuntring» og hjelper de nye til å få en bedre forståelse av hvor viktig det er å komme på møtene. Ved å være til stede kan vi oppfatte mye mer av demonstrasjonene, få personlig hjelp fra de eldste og selv erfare kjærligheten i vårt brorskap. En eldre søster som fikk en klem da hun var på vei ut av Rikets sal, hadde virkelig rett da hun utbrøt: «Dette får man ikke over telefonen!» – Rom 1:11, 12.

I likhet med Anna, «som aldri var borte fra templet», er mange av de eldre blant oss regelmessig til stede på kristne møter i den grad deres helse og livssituasjon tillater det. (Luk 2:36, 37) De benytter seg av telefonoverføring når det er nødvendig, men de ser ikke på dette som et lettvint alternativ til å overvære møter i Rikets sal. La oss følge deres gode eksempel og fortsette å finne glede i å anstrenge oss for å være personlig til stede på menighetsmøtene som et ledd i vår tilbedelse av vår store Gud, Jehova. – Sal 95:1–3, 6; 122:1.