Fortsett å forkynne
1 Noen ganger føler vi kanskje at vi har gjennomarbeidet det samme distriktet om og om igjen uten at det har gitt særlige resultater. Det er likevel viktige grunner til at vi må fortsette å forkynne. — Matt. 28: 19, 20.
2 Til et vitnesbyrd: Jesus forutsa at forkynnelsen av Riket skulle være et viktig trekk ved det sammensatte tegnet på «avslutningen på tingenes ordning», og at denne forkynnelsen skulle være «til et vitnesbyrd for alle nasjonene». (Matt. 24: 3, 14) Når folk ser oss mens vi forkynner det gode budskap om Riket, blir det avlagt et mektig vitnesbyrd. Det kan være at noen snakker om vårt besøk flere timer eller til og med flere dager etter at vi har gått fra det området vi har forkynt i, selv om de ikke hørte på det vi hadde å si. Det at vi har klart for oss grunnene til at vi forkynner, hjelper oss til å stå på videre. Vi gleder Jehova når vi er med på å oppfylle bibelske profetier ved å avlegge et vitnesbyrd og kunngjøre et advarselsbudskap. — 2. Tess. 1: 6—9.
3 Utholdenhet nødvendig: Siden det er så mye som krever folks tid, og så mye som distraherer dem, må vi være utholdende når vi prøver å stimulere deres interesse. En kvinne fikk besøk hver uke i et år før hun bestemte seg for å be vitnene inn til en bibelsk samtale. Hun likte så godt det hun fikk høre, at hun tok imot tilbudet om et bibelstudium og begynte å gå på møtene, og etter kort tid gav hun uttrykk for at hun ville bli døpt.
4 Forholdene i verden forandrer seg raskt, og det gjør også folk. Mange som tidligere har avvist oss, blir kanskje nå glad for å høre om det fantastiske håpet vi gjør dem kjent med. Hvis bare én reagerer positivt på budskapet om Riket, vil vår utholdenhet være verd det.
5 Verden over er det flere og flere som «sukker og stønner over alle de vederstyggeligheter som blir gjort». (Esek. 9: 4) Resultatene av forkynnelsen viser at de som er rett innstilt, reagerer positivt på budskapet om Riket. (Jes. 2: 2, 3) La oss derfor fortsette å forkynne og vise kjærlighet og utholdenhet ved å ’bringe godt budskap om noe bedre’. — Jes. 52: 7; Apg. 5: 42.