Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon

Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 27. juni 2005. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 2. mai til og med uken fra 27. juni 2005. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]

TALEREGENSKAPER

1. Hvorfor er det bra å bruke sammenligninger og metaforer når en underviser andre? (1. Mos. 22: 17; Sal. 1: 3; Jak. 3: 6) [be s. 240, avsn. 2—4, rammen] Sammenligninger og metaforer framkaller levende bilder i sinnet ved hjelp av bare noen få ord. Når vi bruker dem riktig, kan de røre ved våre tilhøreres hjerte og hjelpe dem til å huske det vi har sagt, bedre enn om vi bare hadde kommet med rene fakta.

2. Hvor kan vi finne eksempler som vi kan lære noe viktig av, men hva bør vi passe på i den forbindelse? [be s. 242, avsn. 1, 2] Guds inspirerte Ord forteller om en mengde levende eksempler. Jesus viste til «Lots hustru» og «Noahs dager». (Luk. 17: 32; Matt. 24: 37—39) Etter hvert som vi blir bedre kjent i Bibelen, kan vi gjøre bruk av eksemplene i den. Hvis vi velger å bruke en opplevelse fra nyere tid, bør vi være sikker på at vi gjenforteller noe som virkelig har skjedd, og vi må passe på at opplevelsen tjener en god hensikt, og at den ikke leder oppmerksomheten bort fra det som er hensikten med talen.

3. Hva må vi huske på for at de illustrasjonene vi velger å bruke, skal være mest mulig virkningsfulle? [be s. 244, avsn. 1, 2] Illustrasjonene våre bør passe til tilhørerne. Det betyr at vi må følge med i livet rundt oss og tenke over hva våre tilhørere kjenner til fra sin hverdag og kulturelle bakgrunn. (Mark. 2: 22; 4: 2—9; Joh. 10: 1—5)

4. Hvorfor bør vi bruke visuelle hjelpemidler når vi underviser, og hvordan har Jehova gjort dette? [be s. 247, avsn. 1, 2, rammen] Visuelle hjelpemidler kan gjøre det lettere å holde på tilhørernes oppmerksomhet. De gjør et dypere og mer varig inntrykk enn det talte ord alene. Jehova har brukt en rekke forskjellige visuelle hjelpemidler, for eksempel stjernene, et pottemakerverksted, en flaskegresskarplante og tabernaklet. (1. Mos. 15: 5; Jer. 18: 1—6; Jona 4: 6—11; Hebr. 9: 9, 23, 24)

5. Hvordan kan vi bruke visuelle hjelpemidler i felttjenesten? [be s. 248, avsn. 1, til s. 249, avsn. 2] Vi kan henlede oppmerksomheten på bilder, kart, tidslinjer og utregninger i publikasjonene våre og be den vi snakker med, beskrive det han ser. (Am. 7: 7, 8; 8: 1, 2) Vi kan også bruke videoene våre for at interesserte skal lære viktige sannheter.

OPPDRAG NR. 1

6. Hvilke retningslinjer inneholder Guds Ord når det gjelder barns utdanning? [w03 15.3. s. 12, avsn. 2; s. 14, avsn. 3] Jesus kunne lese og skrive, for allerede da han var tolv år, var han i stand til å ha meningsfylte drøftelser med lærde menn. (Luk. 2: 42, 46, 47) Hans adoptivfar, Josef, gav ham også opplæring i et fag. Foreldre er pålagt det ansvar å oppdra barna sine «i Jehovas tukt og formaning» og hjelpe dem til å ’elske kunnskap’. (Ef. 6: 4; Ordsp. 12: 1)

7. Hvordan viste Jehova interesse for David da David var ung, og hvordan viste David interesse for Jehova? [w03 15.4. s. 29, avsn. 3; s. 30, avsn. 3] Jehova valgte David, den yngste av Isais sønner, til Israels framtidige konge, for Han så hvilket potensial han hadde. (1. Sam. 16: 7) Og David hadde hele tiden klart for seg sitt forhold til Jehova og vendte seg til ham for å få rettledning. (Sal. 25: 4, 5)

8. Hvorfor så Jehova med velvilje på Abels offer, og hvorfor er dette til oppmuntring for oss? (1. Mos. 4: 4) [w03 1.5. s. 28, avsn. 4, til s. 29, avsn. 1] Abels offergave kan kanskje virke forholdsvis liten, men han hadde valgt den ut blant de beste dyrene i flokken sin. Den representerte det beste han kunne gi. Abel må ha tenkt alvorlig over hva han skulle ofre, og offeret gjenspeilte hans tro. (Hebr. 11: 4) Dette er til oppmuntring for oss fordi det viser at Jehova legger merke til våre ’lovprisningsofre’ når vi frambærer dem i tro og med en oppriktig overbevisning. (Hebr. 13: 15)

9. Hva er «Jehovas tukt», som Ordspråkene 3: 11 formaner oss til ikke å forkaste? [w03 1.10. s. 20, avsn. 2—4] Disse ordene sikter ikke til tukt generelt, men til tukt som er basert på Guds opphøyde prinsipper. Slik tukt har mange sider — veiledning, undervisning, opplæring, irettesettelse, tilrettevisning og også straff. Vi bør ikke forkaste hans tukt, for den er motivert av kjærlighet, og målet er at vi skal lære av den og ha gagn av den. (Hebr. 12: 11)

10. Hva ligger det i uttrykket «viljen til å klare seg med det en har», som er brukt i 1. Timoteus 6: 6—8? [w03 1.6. s. 9, avsn. 1, 2; s. 10, avsn. 1] Det vil si å være tilfreds med at en har det som er det aller nødvendigste, uansett hvordan ens situasjon måtte være, samtidig som en stoler på Jehova og tjener ham. Når vi har ’viljen til å klare oss med det vi har’, erfarer vi den tilfredshet som kommer av at vi prioriterer tjenesten for Gud enten vi har lite eller mye materielt sett.

DEN UKENTLIGE BIBELLESNING

11. Hva var det nære båndet mellom Jonatan og David et forbilde på? (2. Sam. 1: 26) [w89 1.1. s. 26, avsn. 13] Det sterke kjærlighetens bånd som Jonatan og David var bundet sammen med, kan sammenlignes med den enhet som rår mellom de «andre sauer» og resten av de salvede «sauer»; de er «én hjord» under «én hyrde», Jesus. (Joh. 10: 16)

12. Hva kan vi lære av Davids første forsøk på å føre paktens ark til Jerusalem? (2. Sam. 6: 2—9) (1) Det fører til ulykke å ignorere retningslinjer fra Jehova. (2) Også de som står i et godt forhold til Jehova, kan av og til reagere på en urett måte i vanskelige situasjoner. (3) Vi bør alltid kaste vår byrde på Jehova og aldri klandre Jehova for problemer som oppstår fordi vi har ignorert hans befalinger. [w05 15.5. «Jehovas Ord er levende — viktige punkter fra 2. Samuelsbok»; w96 1.4. s. 28, avsn. 5, til s. 29, avsn. 1]

13. Hvorfor måtte den sønnen som David og Batseba fikk etter at de hadde syndet, dø, enda det står i 5. Mosebok 24: 16 og Esekiel 18: 20 at en sønn ikke skal dø på grunn av sin fars misgjerning? (2. Sam. 12: 14; 22: 31) Hvis menneskelige dommere hadde behandlet saken, ville både foreldrene og det ufødte barnet ha mistet livet. (5. Mos. 22: 22) Det at sønnen døde, kan ha hjulpet David til å forstå enda bedre hvor alvorlig Jehova så på hans synd. Vi vet dessuten ikke hvordan barnets helse var rett etter fødselen. Men vi kan være sikker på at Jehova dømte rettferdig. [w05 15.5. «Spørsmål fra leserne»; w86 1.6. 31]

14. Hvordan vet vi at det som Siba sa om Mefibosjet, var løgn? (2. Sam. 16: 1—4) Det ville ikke ligne en så takknemlig og ydmyk mann som Mefibosjet å legge slike ærgjerrige planer. Han kjente uten tvil til at hans far, Jonatan, hadde vært trofast. Selv om Jonatan var sønn av kong Saul, anerkjente han ydmykt at Jehova hadde valgt David til å bli konge over Israel. (1. Sam. 20: 12—17) Som Davids lojale venn ville ikke Jonatan ha lært sin lille sønn å strebe etter å få kongemakt. [w02 15.2. s. 15, fotnoten]

15. Hvorfor var Mefibosjet et godt eksempel for oss ved den måten han reagerte på i forbindelse med det Siba hadde gjort mot ham? (2. Sam. 19: 24—30) Da det ble kjent at Siba hadde baktalt Mefibosjet, rettet David bare delvis på den urett som var blitt begått. Men Mefibosjet protesterte ikke mot Davids avgjørelse. Han fokuserte på det positive og gledet seg over at Israels rettmessige konge hadde kommet trygt tilbake. Mefibosjet foregikk virkelig med et godt eksempel ved den måten han taklet uførhet, baktalelse og skuffelse på. [w02 15.2. s. 15, avsn. 12]