Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 23. februar 2004. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 5. januar til og med uken fra 23. februar 2004. [Merk: Der det ikke står noen henvisning etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hva kan vi gjøre for at de vi holder en tale for, skal få tak i den praktiske verdien av stoffet og virkelig får nytte av det? [be s. 158, avsn. 2—4] (1) Vi kan legge fram stoffet på en måte som gjør at tilhørerne helt fra starten av forstår at stoffet angår dem. (2) Vi bør framheve den praktiske verdien med jevne mellomrom gjennom hele talen, ikke bare i noen korte kommentarer i avslutningen. (3) Vi bør anvende stoffet på en måte som vil oppmuntre tilhørerne og «oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger». — Hebr. 10: 24.
2. Hvorfor må vi velge våre ord med omhu? [be s. 160, avsn. 1, og ramme nr. 2] Ord er kraftfulle og kan volde smerte eller gi oppmuntring. (Ordsp. 12: 18, 25) Siden vårt ordvalg kan ha betydning for hvordan andre reagerer på det vi sier, bør vi finne fram til «tiltalende ord». — Fork. 12: 10.
3. Hvilket grunnleggende krav til god tale blir framhevet i 1. Korinter 14: 9, og hvordan kan vi følge dette prinsippet når vi underviser? [be s. 161, avsn. 1—4] Våre tilhørere bør lett kunne forstå det vi sier. Enkle, velvalgte ord, korte fraser og konsise setninger er virkningsfulle og lette å forstå. Når vi bruker ord som lett blir forstått, viser vi tilhørerne omtanke og gjør det lettere for dem å huske det vi har sagt.
4. Hva kan det som står i Matteus 5: 3—12 og Markus 10: 17—21, lære oss om et viktig trekk ved Jesu undervisning, og hvordan kan vi etterligne ham? [be s. 162, avsn. 4] Jesu undervisning var enkel. Vi kan etterligne den store Lærer ved å uttrykke oss konsist. Vår tale bør få fram tankene tydelig og klart, ikke fordunkle dem. Hvis vi ikke bruker ordrike formuleringer, blir det lettere for andre å få tak i og huske viktige opplysninger.
5. Hvorfor bør vi være interessert i å bruke ord som formidler kraft og følelse og setter farge på det vi sier, når vi forkynner for andre eller kommer med kommentarer på menighetsmøtene? (Matt. 23: 37, 38) [be s. 163, avsn. 3, til s. 164, avsn. 1] Når vi uttrykker oss på en livfull måte, hjelper vi våre tilhørere til å bli oppslukt av stoffet og til å leve seg inn i det. Velvalgte ord kan nå folks hjerte, gi håp, oppmuntre nedtrykte og hjelpe folk til å få kjærlighet til sin Skaper.
OPPDRAG NR. 1
6. Hva er temaet for en tale, og hvorfor er det bra om vi har temaet i tankene når vi velger ut og ordner stoffet til en tale? [be s. 39, avsn. 6, til s. 40, avsn. 1] Temaet for en tale er ikke et generelt emne, men den sentrale tanke som vi ønsker å få fram, og viser fra hvilken synsvinkel vi redegjør for emnet. Hvis vi analyserer viktige ord i temaet og foretar undersøkelser i publikasjonene med temaet i tankene, kan vi lettere ordne stoffet med tanke på hva som er hensikten med talen.
7. a) Hva vil det si å være åndelig ren, og hvorfor kan vi si at åndelig renhet er den viktigste form for renhet? Å være åndelig ren vil si å holde seg til den rene tilbedelse og ikke ha noe å gjøre med falsk tilbedelse, verken ved å utøve slik tilbedelse direkte eller ved å blande noe fra falsk religion med den sanne tilbedelse. Åndelig renhet har betydning for vår mulighet til å oppnå evig liv. (2. Kor. 6: 17; Åp. 18: 4) b) Hvordan kan de kristne vise at de ikke aksepterer moralsk urenhet som er vanlig i verden? [w02 1.2. s. 5, 6] Om en aksepterer moralsk urenhet eller ikke, kan komme til uttrykk i ens valg av underholdning og klær. De kristne bør holde seg unna umoralsk underholdning. De bør også la være å bruke klær som unødig henleder oppmerksomheten på kroppen, og heller kle seg på en måte som vitner om beskjedenhet og sømmelighet.
8. Hvilke av alle prinsippene i Bibelen har størst betydning? [w02 15.2. s. 5, avsn. 1, 4, 6] De viktigste prinsippene i Bibelen er de som direkte berører vårt forhold til Jehova. En av de viktigste sannhetene i Bibelen er at Jehova er vår Skaper, Gud Den Allmektige, Den Høyeste. (Sal. 83: 18) Han bør derfor ha en fremtredende plass i vårt liv. — 1. Kor. 10: 31.
9. Hva er empati, og hvordan har Jesus vist at han har empati? [w02 15.4. s. 24, avsn. 4; s. 25, avsn. 4, 5] Det å vise empati innebærer at en føler en annen persons smerte i sitt eget hjerte. Da Jesus Kristus skulle helbrede en døv mann som var talehemmet, tok han ham til side, sannsynligvis for at mannen ikke skulle bli forlegen eller skremt. (Mark. 7: 32—35) Og da Jesus så hvordan en enke led fordi hun skulle begrave sin eneste sønn, brukte han sin makt og oppreiste den unge mannen. (Luk. 7: 11—16) Som Øversteprest viser Jesus også i dag at han har «medfølelse med våre svakheter». — Hebr. 4: 15.
10. Hvordan kan Ordspråkene 11: 11 anvendes på Jehovas folks menigheter? [w02 15.5. s. 27, avsn. 1—3] Jehova velsigner bylignende menigheter der åndelige personer har innflytelse og bringer ære til ham. Vi bør derfor vende det døve øre til baktalelse og annet negativt snakk, som forårsaker splittelse og vanskeligheter, og heller gå inn for å fremme freden og ha en rettskaffen levemåte.
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Hva er det «livets tre» som er nevnt i 1. Mosebok 2: 9, et bilde på? Treet symboliserte Guds garanti om evig liv for dem som ville få lov til å spise av dets frukt. Etter at Adam og Eva hadde syndet, var det derfor nødvendig å vise dem ut av Eden og hindre at de kom inn i hagen igjen. — 1. Mos. 3: 22—24. [w99 15.4. s. 7, 8, avsn. 17, 18]
12. Hvorfor mistet Lots kone livet? (1. Mos. 19: 26) [w90 15.4. s. 18, avsn. 10] Hun hadde tydeligvis sterkere kjærlighet til sitt hjem og sine materielle ting i Sodoma enn til Gud. — Luk. 17: 31, 32.
13. Hvem eller hva er de som er med i det profetiske dramaet i 1. Mosebok, kapittel 24, et bilde på? (a) Abraham? (b) Isak? (c) Abrahams tjener, Elieser? (d) de ti kamelene? (e) Rebekka? (a) Abraham er et bilde på Jehova; (b) Isak er et bilde på Guds Lam, Kristus Jesus; (c) Elieser er et bilde på den hellige ånd; (d) de ti kamelene er et bilde på det fullstendige og fullkomne Guds Ord; (e) Rebekka er et bilde på Lammets hustru, medlemmene av brudeklassen, de 144 000. [w89 1.7. s. 27, 28]
14. Forutbestemte Gud Jakobs og Esaus skjebne? (1. Mos. 25: 23) Jehova kunne tyde de ufødte tvillingenes genetiske mønster. Han kan ha tatt dette i betraktning da han forutså hvilke egenskaper hver av guttene kom til å utvikle, og forutsa utfallet. (Sal. 139: 16) Men det er ikke noe her som tyder på at han avgjorde deres endelige skjebne, eller at han på forhånd bestemte hva som ville bli utfallet av hver enkelt begivenhet i deres liv. [rs s. 358, avsn. 1]
15. På hvilken måte var Rakel et godt eksempel på en som gjorde seg iherdige anstrengelser som Jehova velsignet? (1. Mos. 30: 1—8) [w02 1.8. s. 29, 30] Rakel verdsatte sin åndelige arv. Hun visste at Jehova hadde lovt å velsigne Jakob. Da hennes søster, Lea, Jakobs første kone, hadde fått fire sønner og hun selv fremdeles var barnløs, gav hun ikke etter for selvmedlidenhet, men fortsatte å be innstendig til Jehova og handlet i samsvar med hans vilje og sine egne bønner. — 1. Mos. 29: 31—35.