Den teokratiske tjenesteskoles skriftlige repetisjon

Fra stoff som er behandlet på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 6. mai til og med uken fra 19. august 2002. Bruk et ekstra ark for å skrive ned svarene på så mange spørsmål du rekker i løpet av den tiden som er avsatt.

[Merk: Under repetisjonen er det bare Bibelen som kan brukes for å besvare spørsmålene. Henvisningene etter spørsmålene er oppført med tanke på din personlige forskning. Det kan være at det ikke er oppgitt sidetall eller avsnitt på alle henvisningene til Vakttårnet.]

Merk følgende uttalelser Riktig eller Galt:

1. Jeremia 18: 1—6 viser at Jehova tvinger folk til å gjøre noe de egentlig ikke vil. [den ukentlige bibellesning; se w99 1.4. s. 22, avsn. 3, 4.] Galt. Jehova bruker aldri sin allmakt til å tvinge folk til å gjøre noe mot sin vilje; han er heller ikke ansvarlig for defekte produkter, slik tilfellet kan være med en menneskelig pottemaker; defekter oppstår når mennesker som Jehova prøver å forme på en positiv måte, motsetter seg hans rettledning. (5. Mos. 32: 4)

2. De falske profetene ’stjal’ Guds ords kraft og virkning ved å oppmuntre folket til å høre på løgner i stedet for på sanne advarsler fra Gud. (Jer. 23: 30) [den ukentlige bibellesning; se w92 1.2. s. 4, avsn. 3.] Riktig.

3. Det «begeret med den voldsomme harmes vin» som er nevnt i Jeremia 25: 15, 16, og som får ’alle nasjonene til å handle som vettløse’, henspiller på det at falsk religion får folk til å tenke og handle ufornuftig. [den ukentlige bibellesning; se w94 1.3. s. 20, avsn. 13.] Galt. Dette «begeret» er et symbol på at det er Jehovas vilje at nasjonene skal drikke av hans guddommelige hevn; Jeremia 25: 17—26 navngir de nasjonene som er et bilde på nasjonene i vår tid.

4. Den måten Matteus anvendte Jeremias profeti på, viser at «fiendens land» var dødens land; de små barna som Herodes den store drepte, ville vende tilbake derfra ved å bli oppreist fra de døde. (Jer. 31: 15, 16; Matt. 2: 17, 18) [den ukentlige bibellesning; se w79 15.11. s. 11, avsn. 13.] Riktig.

5. Jeremia 37: 21 forsikrer oss om at Jehova kan sørge for sine trofaste tjenere i tider med økonomiske vanskeligheter. [den ukentlige bibellesning; se w97 15.9. s. 3, avsn. 4, til s. 4, avsn. 2.] Riktig.

6. Boken Klagesangene gir uttrykk for dyp sorg over at Jerusalem ble ødelagt av babylonerkongen Nebukadnesar i 607 fvt. [si s. 130, avsn. 1] Riktig.

7. Klagesangene 5: 7 viser tydelig at Jehova direkte straffer barn for foreldrenes synder. [den ukentlige bibellesning; se w88 1.9. s. 27, rammen.] Galt. Senere generasjoner merker nok de dårlige følgene av synd, men hver enkelt må personlig avlegge regnskap overfor Gud. (Jer. 31: 29, 30; Rom. 14: 12)

8. Det merket i pannen som er nevnt i Esekiel 9: 4, står for det at kunnskap alene vil frelse en. [den ukentlige bibellesning; se w88 15.9. s. 14, avsn. 18.] Galt. Det står for det som viser at en er en innviet, døpt kristen som har en kristuslignende personlighet.

9. De «gaver i form av mennesker» som er nevnt i Efeserne 4: 8, er kristne eldste, som er utnevnt ved den hellige ånd og har fått myndighet til å ivareta sine medtroendes åndelige interesser. (Apg. 20: 28) [w00 1.8. s. 6, avsn. 3] Riktig.

10. I vår tids oppfyllelse av Esekiel, kapittel 23, kan protestantismen sammenlignes med Oholiba og katolisismen med hennes eldre søster, Ohola. [den ukentlige bibellesning; se w88 15.9. s. 21, avsn. 22.] Riktig.

Besvar følgende spørsmål:

11. Hvilke tre profeter var fremtredende i de kritiske årene fra 617 til 607 fvt., som kulminerte med Jerusalems ødeleggelse? [si s. 133, avsn. 2] Det var Jeremia, Daniel og Esekiel.

12. Hvordan kan vi vise at vi virkelig er takknemlig for Kristi gjenløsningsoffer, i tråd med oppfordringen i Lukas 9: 23? [w00 15.3. s. 8, avsn. 1] Dyp takknemlighet vil få stor innvirkning på vår tankegang, våre mål og vår livsstil og motivere oss til å lære mer om Kristus og hans kjærlige Far; det vil også få oss til å vokse i troen, til å leve etter Guds gagnlige normer og til å være ’nidkjære til gode gjerninger’. (Tit. 2: 13, 14; Joh. 17: 3) (Hovedinnholdet tilstrekkelig)

13. På hvilken måte var det Jehova «narret» Jeremia? (Jer. 20: 7) [den ukentlige bibellesning; se w89 1.5. s. 31, avsn. 6.] Jeremia følte etter alt å dømme at han ikke klarte mer, men Gud «narret» ham i den forstand at han brukte denne ufullkomne mannen til å utføre det som profeten ikke kunne ha klart i egen kraft.

14. Hva var det Jesus mente da han sa til disiplene at den hellige ånd skulle ’lære dem alt og minne dem om alt det han hadde sagt til dem’? (Joh. 14: 26) [w00 1.4. s. 8, avsn. 7, 8] Guds hellige ånd fungerte som en påminner og gav dem forståelse; den gjenkalte i disiplenes erindring det som Jesus tidligere hadde lært dem, men som de ikke helt hadde forstått.

15. Hvilket håp har vår tids rekabitter, ifølge Jeremia 35: 18, 19? [den ukentlige bibellesning; se Du kan få overleve og komme inn på en ny jord, s. 131, avsn. 7.] Rekabittene i gammel tid var blant dem som overlevde Jerusalems ødeleggelse i år 607 fvt. De var et bilde på de «andre sauer», som kommer til å overleve den kommende ødeleggelsen av kristenheten og resten av den verden som uavhengig går sine egne veier og nekter å anerkjenne Jehovas overherredømme. (Joh. 10: 16) (Hovedinnholdet tilstrekkelig)

16. På hvilken måte var nefilim «veldige» og «navngjetne»? (1. Mos. 6: 4) [w00 15.4. s. 28, avsn. 1] Disse overmenneskelige etterkommerne av ulydige engler gjorde mektige gjerninger, som utvilsomt innbefattet vold og blodsutgytelser, og skapte seg på den måten et navn som det var knyttet frykt til; de ble beryktet som tilsynelatende uovervinnelige. (1. Mos. 6: 11, 13)

17. Hvordan mistet Baruk likevekten åndelig sett, og hva kan vi lære av det han erfarte? (Jer. 45: 1—5) [den ukentlige bibellesning; se w97 15.8. s. 21, avsn. 14—16.] Baruk begynte å ’søke store ting for seg selv’, kanskje rikdom, en fremtredende stilling eller materiell trygghet, men så gav han akt på Jehovas tilrettevisning og reddet livet; vi bør unngå å søke lignende ting, nå som enden for denne tingenes ordning er så nær.

18. Når og hvordan gikk profetien i Jeremia 50: 38 i oppfyllelse? [den ukentlige bibellesning; se Gi akt på Daniels profeti!, s. 150, avsn. 2, 3.] Den ble oppfylt i 539 fvt., da perserkongen Kyros ledet bort vannet i elven Eufrat, slik at hans hær kunne gå inn i Babylon via elveleiet og innta byen.

19. Hva viser det som Klagesangene 1: 15 forteller om skjebnen til Jerusalem, «jomfruen, Judas datter», med hensyn til hvordan det kommer til å gå med kristenheten? [den ukentlige bibellesning; se w88 1.9. s. 27, rammen.] Da Jerusalem, som ble regnet for å være lik en ukrenket kvinne, ble ødelagt, fløt det mye blod. Det kan sammenlignes med saften som blir presset ut av druene i en vinpresse. På lignende måte vil kristenheten bli knust når Guds tid er inne til det.

20. Hva betyr det som står i Esekiel 21: 26: «Ta turbanen bort, og løft kronen av»? [den ukentlige bibellesning; se w88 15.9. s. 19, avsn. 16.] Guds forbilledlige rikes aktive, kongelige styre i Jerusalem, som ble symbolisert ved «kronen» og «turbanen», tok slutt; «nasjonenes fastsatte tider» begynte. (Luk. 21: 24)

Fullfør de neste setningene:

21. En som er beskjeden, holder seg innenfor grensene for god oppførsel. (Mi. 6: 8) [w00 15.3. s. 21, avsn. 1, 2]

22. Den hellige ånd fjerner kanskje ikke prøvelser, men den kan hjelpe oss til å utholde dem. (1. Kor. 10: 13; 2. Kor. 4: 7) [w00 1.4. s. 11, avsn. 6]

23. Jeremias skrifter gjorde at profeten Daniel skjønte at Jerusalem skulle ligge øde i 70 år; det at det gikk nøyaktig slik, styrker vår tro på Jehovas evne til å profetere. (Jer. 25: 12; Dan. 9: 2) [si s. 129, avsn. 37]

24. Boken Klagesangene bør tilskynde alle sanne tilbedere til å være lydige og ulastelige; samtidig kommer den med en kraftig advarsel til dem som ringeakter Jehova Gud. [si s. 132, avsn. 13]

25. Abrahams måte å løse en uoverensstemmelse på er et godt eksempel for oss; vi bør være føyelige og ikke la personlige meninger eller stolthet få ødelegge vårt dyrebare forhold til våre brødre. (1. Mos. 13: 5—12) [w00 15.8. s. 24, avsn. 3, 4]

Velg de riktige svarene i de neste setningene:

26. Job satte pris på Jehovas (kunnskap; barmhjertighet) og behandlet derfor slavene sine på en (innsiktsfull; barmhjertig) måte. (Job 31: 13, 14) [w00 15.3. s. 26, avsn. 1]

27. I Jeremia 16: 2—4 fikk Jeremia befaling om å forbli enslig (for å vise at han hadde en selvoppofrende ånd; for å være et forbilde på Messias’ enslige stand; for å bekrefte at Jehovas ord om Jerusalems ødeleggelse var pålitelig). [den ukentlige bibellesning; se w78 1.4. s. 13, avsn. 7.]

28. Visdom, som er nevnt i Ordspråkene 4: 7, er det å (kjenne til fakta; se hvordan de forskjellige sidene av en sak har sammenheng med hverandre; bruke kunnskap og forståelse på en god måte). [w00 15.5. s. 21, avsn. 1]

29. Ingen mennesker kan være helt sikker på hvordan Guds navn ble uttalt på hebraisk, siden Bibelens hebraiske språk opprinnelig ble skrevet med (bare vokaler; bare konsonanter). [rs s. 193, avsn. 1]

30. Guds himmelvogn, som er beskrevet i Esekiel, kapittel 1, står for (Guds messianske rike; Jehovas himmelske organisasjon av engler; Jehovas kommunikasjon med den salvede rest). [den ukentlige bibellesning; se w88 15.9. s. 11, avsn. 5.]

Sett de nedenstående skriftstedshenvisningene til de uttalelsene de svarer til:

5. Mos. 7: 25, 26; Ordsp. 4: 18; 5: 21; Jer. 46: 28; Rom. 15: 4

31. Dette påbudet utgjør et mønster som viser hvordan Jehovas folk bør betrakte religiøse bilder og statuer som de tidligere har vist ære. [5. Mos. 7: 25, 26] [rs s. 60, avsn. 4]

32. En spesiell måte Jehova gir trøst på, er gjennom sitt skrevne Ord, som inneholder et strålende håp for framtiden. [Rom. 15: 4] [w00 15.4. s. 5, avsn. 4]

33. Når foreldre tukter barna sine, bør de ikke overskride rimelige grenser eller gå lenger enn det som er formålet — å tilrettevise og undervise. [Jer. 46: 28] [den ukentlige bibellesning; se kl s. 148, avsn. 20.]

34. Jehova gir sine tjenere en fremadskridende forståelse av hans hensikter, noe som ofte fører til at en må korrigere sin tankegang når en får større kunnskap. [Ordsp. 4: 18] [rs s. 203, avsn. 1]

35. Ingen uren seksuell handling, uansett hvor skjult den måtte være, er skjult for Guds øyne. [Ordsp. 5: 21] [w00 15.7. s. 31, avsn. 3]