Den teokratiske tjenesteskoles skriftlige repetisjon

Fra stoff som er behandlet på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 3. september til og med uken fra 24. desember 2001. Bruk et ekstra ark for å skrive ned svarene på så mange spørsmål du rekker i løpet av den tiden som er avsatt.

[Merk: Under repetisjonen er det bare Bibelen som kan brukes for å besvare spørsmålene. Henvisningene etter spørsmålene er oppført med tanke på din personlige forskning. Det kan være at det ikke er oppgitt sidetall eller avsnitt på alle henvisningene til Vakttårnet.]

Merk følgende uttalelser Riktig eller Galt:

1. Ettersom tro er en frukt av Guds ånd, kan vi si at de som ikke har tro, ikke søker å få del i Guds ånd, eller at de gjør det med et galt motiv eller også motarbeider den måten den hellige ånd virker på i deres liv. (Luk. 11: 13; Gal. 5: 22) [rs s. 406, avsn. 3] Riktig.

2. Salme 58: 4 indikerer med rette at kobraen har ’ører’ som den ikke kan høre med, for den er født døv. [den ukentlige bibellesning; se g93 22.7. s. 31.] Galt. Som vers 5 antyder, kan kobraen høre, som andre slanger, og kan reagere på en ’besvergers’ musikk, ikke på hans bevegelser.

3. Den ’store hær’ av kvinner som er nevnt i Salme 68: 11, var utenlandske kvinnelige slaver som var blitt frigitt fra fangenskap av israelittiske menn som erobret fiendtlige nasjoner. [den ukentlige bibellesning; se w86 15.10. s. 30, avsn. 6.] Galt. Det var israelittiske kvinner som utgjorde den store hæren. Når Israels menn kjempet mot de fiendtlige nasjonene i det lovte land og beseiret dem, fikk kvinnene et godt budskap som de kunne kunngjøre i seierssangene. I dag spiller kvinnene en viktig rolle som Rikets forkynnere, når de forkynner for nasjonene at de snart vil bli beseiret av den messianske Konge.

4. Hvis det allerede ved fødselen eller enda tidligere var bestemt når og hvordan den enkelte skulle dø, ville det ikke være nødvendig å unngå farlige situasjoner eller å ta vare på helsen, og forskjellige sikkerhetstiltak ville ikke ha noen innvirkning på dødeligheten. [rs s. 353, avsn. 3] Riktig.

5. Det at Paulus sa til Timoteus: «La ingen se ned på din ungdom», tyder på at Timoteus bare var i tenårene eller i begynnelsen av 20-årene på det tidspunktet. (1. Tim. 4: 12) [w99 15.9. s. 29, avsn. 1—3; s. 31, avsn. 3] Galt. Paulus kom med denne uttalelsen flere år etter at Timoteus hadde begynt å være sammen med Paulus, og det kan tyde på at selv om Timoteus kunne stå på egne ben og påta seg ansvar, så nølte han litt med å hevde sin myndighet.

6. Han som er omtalt som «min Herre» i Salme 110: 1, er Jesus. [den ukentlige bibellesning; se w94 1.6. s. 28, avsn. 5.] Riktig.

7. I Salmenes bok forekommer navnet Jehova omkring 700 ganger, og den forkortede formen «Jah» forekommer 43 ganger, så i gjennomsnitt blir Guds navn nevnt omkring fem ganger i hver salme. [si s. 104, avsn. 23] Riktig.

8. Jesus blir i Bibelen omtalt som «en gud» og til og med som «Veldig Gud», men det står ingen steder at han er allmektig. (Joh. 1: 1; Jes. 9: 6; 1. Mos. 17: 1) [rs s. 145, avsn. 2] Riktig.

9. Et studium av Ordspråkene er et studium av Salomos egen visdom. [si s. 106, avsn. 1] Galt. Ettersom Salomos visdom var visdom «som Gud hadde lagt i hans hjerte», er et studium av Ordspråkene i virkeligheten et studium av Guds visdom. (1. Kong. 10: 23, 24)

10. Det at Bibelen i Ordspråkene 21: 17 advarer mot å ’elske fornøyelser’, viser at det er galt å ha det moro, fordi det tar tid fra viktigere ting. [den ukentlige bibellesning; se w97 1.10. s. 27, avsn. 7.] Galt. Skriftstedet advarer mot å ’elske fornøyelser’, det vil si å la det bli det viktigste i livet, for det kan føre til at ens åndelige appetitt blir svekket, og til at en får lite tid til å forkynne det gode budskap.

Besvar følgende spørsmål:

11. Hva var det Jesus påpekte ved å komme med den milde irettesettelsen av Marta? (Luk. 10: 40, 41) [w99 1.9. s. 30, avsn. 7] Jesus påpekte at Marta var så opptatt av det forestående måltidet at hun gikk glipp av en enestående mulighet til å bli personlig undervist av Guds Sønn.

12. Hva slags «herlighet» var det Jehova førte salmisten til? (Sal. 73: 24) [den ukentlige bibellesning; se w87 15.1. s. 21, avsn. 3.] Helt til det gikk opp for salmisten at ’det var godt for ham å nærme seg Gud’, hadde han hatt inntrykk av at de ugudelige hadde det mer sorgfritt enn de rettferdige (Sal 73: 2—12, 28), men så lot han seg lede av Guds «råd», og det førte til at han fikk oppnå «herlighet», det vil si, han oppnådde Jehovas gunst og et fortrolig forhold til Ham.

13. Hvilket syn på tjenesteprivilegier gir salmisten uttrykk for i Salme 84: 1—3? [den ukentlige bibellesning; se w97 15.3. s. 8, avsn. 5—7.] Han satte høyt sine tjenesteprivilegier ved Jehovas sted for tilbedelse. Han fikk bare være der en begrenset tid om gangen og ville ha vært enda lykkeligere om han i likhet med fuglene hadde hatt et mer permanent tilholdssted ved Jehovas hus for tilbedelse.

14. Hvordan viser Åpenbaringen 22: 17 og Romerne 2: 4, 5 at Jehova ikke har forutviten om eller forutbestemmer alt folk gjør? [rs s. 356, avsn. 1, 2] Valget om å ta livets vann for intet er overlatt til den enkelte; Jehova tvinger ikke noen til å følge en forutbestemt handlemåte.

15. De første kristne trodde på Jesu tusenårsrike, som det fortelles om i Åpenbaringen. Hvilke former for påvirkning var det så som førte til at frafalne kristne etter hvert forkastet denne læren? [w99 1.12. s. 6, avsn. 3, til s. 7, avsn. 5] Noen millennarister fikk et ulikevektig syn på materielle ting; man bestred ektheten av Åpenbaringen; det som var klart forstått, ble byttet ut med oppfatninger som skrev seg fra gresk filosofi. (En av delene)

16. Den ’personlige interesse’ de kristne viser andre, bør ha visse begrensninger. Hvilke? (Fil. 2: 4) [w99 1.12. s. 29, avsn. 1] De kristne bør unngå å være slike som ’farer med sladder og blander seg bort i andres saker’. (1. Tim. 5: 13)

17. Hvorfor sammenligner Salme 128: 3 sønner med «oliventrestiklinger» rundt en manns bord? [den ukentlige bibellesning; se w00 15.8. s. 30, avsn. 4.] Oliventreet sender stadig ut nye rotskudd. Når stammen på et gammelt tre ikke lenger bærer så mye frukt, vokser de nye rotskuddene og blir til livskraftige stammer som omgir det gamle treet. På lignende måte kan foreldre glede seg over å ha barn som bærer frukt, og som tjener Jehova sammen med dem.

18. Hvis Guds gjerninger fyller oss med ærefrykt, hvordan vil da denne ærefrykten virke på oss? (Sal. 139: 14) [den ukentlige bibellesning; se w93 1.10. s. 15, avsn. 18.] Den bør føre til at vi får en sunn frykt som virker motiverende og har innvirkning på vår personlighet og den måten vi bruker livet vårt på.

19. Hvorfor sier Ordspråkene 5: 3, 4 at ettervirkningene av umoral er ’bitre som malurt’ og ’skarpe som et tveegget sverd’? [den ukentlige bibellesning; se w00 15.7. s. 29, avsn. 2.] Ettervirkningene av umoral er smertefulle og dødbringende. De kan innbefatte dårlig samvittighet, følelsesmessige smerter og en seksuelt overført sykdom.

20. Hvordan kan skjelneevne, i tråd med Ordspråkene 14: 29, hjelpe oss til å unngå følgene av utålmodighet og ukontrollert sinne? [den ukentlige bibellesning; se w97 15.3. s. 13, avsn. 7, 8.] Skjelneevne får oss til å tenke over hva overilte handlinger og ukontrollert sinne kan føre til, nemlig uheldige fysiske virkninger, ukloke handlinger, tap av god dømmekraft og risiko for å ødelegge vårt forhold til Gud på grunn av oppførsel som han ikke godkjenner.

Fullfør de neste setningene:

21. Sanne profeter talte i Guds navn og gjorde kjent sin tro på Jesus. (5. Mos. 18: 18—20; 1. Joh. 4: 1—3) [rs s. 109, avsn. 1—3]

22. Formålet med Ordspråkene er tosidig — å formidle visdom og å gi tukt. (Ordsp. 1: 1—4) [w99 15.9. s. 13, avsn. 1]

23. «Den Høyestes skjul» er et sted med åndelig trygghet for dem som står på Guds side i stridsspørsmålet om det universelle overherredømme; det er et «skjul» i den forstand at det er ukjent for mennesker som mangler åndelig syn. (Sal. 91: 1) [den ukentlige bibellesning; se w87 15.1. s. 22, avsn. 5.]

24. Det å ’ikke glemme alle Jehovas gjerninger’ er øyensynlig forbundet med det å meditere med verdsettelse over «hans gjerninger», de gjerninger han har gjort i sin kjærlige godhet, og som det fortelles om i Salme 103. (Sal. 103: 2) [den ukentlige bibellesning; se w99 15.5. s. 21, avsn. 5, 6.]

25. Et ordspråk er en treffende uttalelse som ofte spiller på likheter eller sammenligninger som har til hensikt å få tilhøreren til å tenke. [si s. 107, avsn. 6]

Velg de riktige svarene i de neste setningene:

26. Selv om David hadde grunn til å være sint på den behandlingen han fikk av Saul, la han bånd på seg, for (han skjønte at Saul var ufullkommen, og at Guds tjenere må være villige til å tilgi; han tenkte hele tiden på sitt forhold til Jehova; han visste at det var galt å være dømmesyk). (1. Sam. 24: 6, 15) [w99 15.8. s. 8, avsn. 7]

27. (Visdom; tukt; rettferdighet) består av mange faktorer, deriblant forstand, innsikt, klokskap og tenkeevne; (godhet, forstand; god dømmekraft) er evnen til å sette seg inn i en sak og finne ut hvordan det hele henger sammen. (Ordsp. 1: 1—4) [w99 15.9. s. 13, avsn. 2]

28. Josef hadde styrke til å motstå de umoralske tilnærmelsene fra Potifars kone fordi han (hadde kjennskap til Moseloven, som fordømte utukt; hadde en sunn frykt for hennes manns høye posisjon; verdsatte sitt forhold til Jehova). (1. Mos. 39: 7—9) [w99 1.10. s. 29, avsn. 3]

29. Han som skrev Salme 119, satte tydeligvis stor pris på (Guds ord, eller lov; livets gave; utsiktene til å bli frelst), som blir nevnt i nesten alle versene i denne salmen. [den ukentlige bibellesning; se w99 1.11. s. 9, avsn. 5; w87 15.3. s. 24, avsn. 2.]

30. I de to første kapitlene i Paulus’ brev til (romerne; galaterne; hebreerne) finner vi en rekke sitater fra Salmene angående Jesu Kristi (opphøyde stilling; dåp; jordiske tjeneste). [si s. 105, avsn. 28]

Sett de nedenstående skriftstedshenvisningene til de uttalelsene de svarer til:

Ordsp. 2: 19; 14: 15; 18: 17; Rom. 10: 17; Hebr. 13: 18

31. For at en skal få tro, må en først finne ut hva Bibelen sier, og undersøke den grundig. [Rom. 10: 17] [rs s. 408, avsn. 2]

32. Kristne kan ikke gjøre bruk av forretningsmetoder som er uærlige, eller som setter til side andres rettmessige interesser. [Hebr. 13: 18] [w99 15.9. s. 10, avsn. 2]

33. De som gjør seg skyldige i seksuell umoral, kan komme til å nå det punkt da det er ikke er noen vei tilbake — de dør før de får kommet på rett vei igjen. [Ordsp. 2: 19] [w99 15.11. s. 27, avsn. 4, 5]

34. En som er klok og har skjelneevne, tenker over konsekvensene av sine handlinger og følger ikke blindt en ny mote bare fordi den er populær. [Ordsp. 14: 15] [den ukentlige bibellesning; se g94 8.12. s. 15, avsn. 8.]

35. Selv om en persons argument kan høres fornuftig og riktig ut, er det klokt å høre begge sider av en sak før en trekker en konklusjon. [Ordsp. 18: 17] [si s. 111, avsn. 36]