Kan du gi en håndsrekning?

¹ Apostelen Paulus formante medlemmene av menigheten til å «ha den samme omsorg for hverandre». (1. Kor. 12: 25) Vi bør altså være interessert i hverandre og være villige til å yte kjærlig hjelp når det trengs. Det er for eksempel noen av våre åndelige søstre som er alene om å oppdra barna sine i sannheten. Disse søstrene bærer hele ansvaret for den åndelige opplæringen av barna sine. De fortjener så avgjort at vi gir dem vennlig oppmuntring og praktisk hjelp «i samsvar med deres behov». (Rom. 12: 13a) Kan du gi dem en håndsrekning?

² Måter du kanskje kan hjelpe på: Hvis en slik familie er avhengig av offentlige transportmidler, kan det bety store besparelser for dem hvis noen tilbyr seg å kjøre dem til møtene og stevnene. En mor som har med seg små barn på møtene, kan få større utbytte av møtene hvis noen hjelper henne med barna. Det kan også være til avlastning for henne at noen tilbyr seg å hjelpe henne når hun tar med barna ut i felttjenesten. Det at vi viser barna oppriktig interesse — blir venner med dem — kan øve god innflytelse på dem. Når vi en gang iblant spør en aleneforelderfamilie om de vil bli med på vårt familiestudium, kan det bli en åndelig vitamininnsprøytning for dem.

³ Ikke vær for frampå: Vi bør passe på at vi ikke tvinger vår hjelp på noen som mener at de ikke trenger den. Vi bør heller ikke snuse i en persons familieliv når vi gir nødvendig hjelp. Det er naturligvis søstre og ektepar som er best i stand til å hjelpe en søster som trenger hjelp.

⁴ Alle kristne oppfordres til å ’følge gjestfrihetens vei’. (Rom. 12: 13b) Å gi våre åndelige brødre og søstre en håndsrekning er en av de mange måtene vi kan vise vår innbyrdes, kristuslignende kjærlighet på. — Joh. 13: 35.