Hvordan vi kan utføre en produktiv tjeneste
1 Himmelen mørkner, og en uhyggelig lyd blir mer og mer intens og overdøver til slutt alt annet. Det senker seg en røyklignende sky. Hva er det? En hær av millioner av gresshopper som kommer for å legge landet fullstendig øde! Profeten Joel beskrev et slikt bilde. Den profetiske betydningen av det blir i dag oppfylt på det forkynnelsesarbeidet som Guds salvede tjenere og deres medarbeidere, den store skare, utfører.
2 I Vakttårnet for 1. mai 1998 (side 11, avsnitt 19) stod det: «Guds gresshoppehær i vår tid har avlagt et grundig vitnesbyrd i kristenhetens ’by’. (Joel 2: 9) . . . De forserer fremdeles alle hindringer, oppsøker millioner av hjem, henvender seg til folk på gaten, snakker med dem i telefonen og kontakter dem på andre måter i sin forkynnelse av Jehovas budskap.» Er det ikke et stort privilegium å delta i dette arbeidet som Gud har bestemt skal utføres?
3 Bokstavelige gresshopper er bare opptatt av å finne noe å spise, men vi Jehovas tjenere er sterkt interessert i livet til dem vi forkynner for. Vi ønsker å hjelpe andre til å lære om de strålende sannhetene i Guds Ord og til å bli motivert til å ta skritt som vil føre til evig frelse for dem. (Joh. 17: 3; 1. Tim. 4: 16) Vi ønsker derfor å utføre vår tjeneste på en virkningsfull, produktiv måte. Uansett hvilken forkynnelsesmetode vi bruker, bør vi tenke over om vi utfører tjenesten på den måten og på det tidspunktet som gir best resultater. Ettersom «denne verdens scene skifter», gjør vi vel i å analysere den måten vi går fram på, så vi kan være sikker på at vi tar imot den utfordring det er å være så produktive som mulig. — 1. Kor. 7: 31.
4 Vi prøver å kontakte folk på mange forskjellige måter, men hus-til-hus-arbeidet er fortsatt grunnpilaren i vår tjeneste. Opplever du ofte at folk ikke er hjemme eller ikke har stått opp, når du kommer? Det er ikke så rart om du synes det er frustrerende, for da får du jo ikke gjort dem kjent med det gode budskap. Hvordan kan du ta imot denne utfordringen?
5 Vær fleksibel og rimelig: I det første århundre var fiskere i Israel ute og fisket om natten. Hvorfor om natten? Det var ikke fordi det var mest bekvemt for dem, men fordi det var da de fikk mest fisk. Det var det mest produktive tidspunktet. Vakttårnet for 15. juni 1992 sa i en kommentar til dette: «Vi bør også undersøke vårt distrikt, slik at vi kan dra ut og fiske når det er flest hjemme og flest er mottagelige.» Observasjoner av sosiale vaner har vist at folk i mange boligområder kanskje er hjemme når vi kommer tidlig på formiddagen på lørdager og søndager, men at de vanligvis ikke er særlig mottagelige for besøkene våre på de tidspunktene. Hvis dette er tilfellet i din menighets distrikt, kan du da ordne deg slik at du oppsøker folk senere på formiddagen eller kanskje på ettermiddagen isteden? Dette er en fin måte vi både kan øke tjenestens effektivitet på og vise omtanke for våre medmennesker på. Det vitner om sann kristen kjærlighet. — Matt. 7: 12.
6 I Filipperne 4: 5 minner apostelen Paulus oss om at vi bør ’la vår rimelighet bli kjent for alle mennesker’. I tråd med denne inspirerte veiledningen ønsker vi å være likevektige og rimelige i våre metoder når vi utfører vårt forkynnelsesoppdrag med iver og begeistring. Vi ønsker ikke å ’unnlate å undervise offentlig og fra hus til hus’, men vi ønsker å forvisse oss om at vi utfører vårt hus-til-hus-arbeid på tidspunkter som vitner om at vi er rimelige, og som gir gode resultater. (Apg. 20: 20) I likhet med fiskerne i Israel i det første århundre er vi opptatt av å «fiske» på tidspunkter da vi kan være mest produktive, ikke på tidspunkter som er mest bekvemme for oss selv.
7 Ofte blir frammøtene til felttjeneste om lørdagene holdt kl. 9.30 eller kl. 10.00, og deretter går gruppen straks ut i hus-til-hus-arbeidet i distriktet. Men noen eldsteråd har av hensyn til beboerne i sitt distrikt ordnet det slik at gruppen deltar i andre former for tjeneste, for eksempel gatearbeid, forkynnelse i forretningsdistrikt eller gjenbesøksarbeidet, før de går fra dør til dør i boligområder. Noen menigheter har om søndagene frammøter til felttjeneste kl. 11 eller 12. I mange distrikter kan det imidlertid være bedre å ha frammøtene tidlig på ettermiddagen. Hvis menigheter foretar slike justeringer, kan det godt være at det bidrar til økt produktivitet i arbeidet fra dør til dør.
8 Vis god dømmekraft og vær taktfull: Når vi kontakter folk fra dør til dør, får vi mange forskjellige reaksjoner på vårt budskap. Noen beboere er mottagelige, andre er likegyldige, og noen få er kanskje kverulante eller aggressive. Når det gjelder den sistnevnte gruppen, får vi i Resonner ut fra skriftene (side 7) en påminnelse om at vi ikke er ute etter å «’vinne diskusjoner’ med mennesker som ikke har noen respekt for sannheten». Hvis beboeren er aggressiv, er det best om vi går. Vi bør aldri støte folk fra oss ved å insistere på at de skal snakke med oss eller godta vårt synspunkt. Vi tvinger ikke budskapet på folk. Det ville ikke vitne om rimelighet, og det kunne skape problemer for andre forkynnere og for arbeidet i sin alminnelighet.
9 Før vi begynner å gå i et distrikt, bør vi sjekke distriktskartet og se om det er skrevet opp noen adresser til noen som har sagt at de ikke ønsker besøk. Hvis det er noen slike adresser, bør alle forkynnere som går i det distriktet, få vite hvor de ikke skal gå. Ingen bør på egen hånd bestemme seg for å oppsøke disse hjemmene; det er tjenestetilsynsmannen som avgjør når dette skal gjøres. — Se Vår tjeneste for Riket for januar 1994, Spørrespalten.
10 Vi kan utføre en mer virkningsfull tjeneste hvis vi viser god dømmekraft når vi går fra hus til hus. Vi bør være observante når vi nærmer oss et hus. Er alle gardinene trukket for, og er det helt stille? Det kan tyde på at de som bor der, ligger og sover. Det er trolig at vi får en bedre samtale hvis vi prøver en annen gang. Kanskje det er best å hoppe over det huset og heller skrive opp husnummeret. Så kan vi sjekke forholdene igjen før vi forlater distriktet, eller gå tilbake senere en gang.
11 Det kan likevel skje at vi uforvarende vekker noen eller på annen måte forstyrrer noen. Kanskje beboeren virker irritert eller sint. Hvordan bør vi reagere da? Ordspråkene 17: 27 sier: «En mann med skjelneevne er kald i sin ånd.» Selv om vi ikke kommer med unnskyldninger for at vi er opptatt i vår forkynnergjerning, er det klart at vi kan si at vi er lei for at vi har kommet på et tidspunkt som ikke passer så godt. Vi kan på en høflig måte spørre om det passer bedre en annen gang, og si at vi gjerne vil komme igjen. Hvis vi med en mild stemme oppriktig gir uttrykk for at vi har personlig omtanke for vedkommende, kan det godt være at vi får roet ham ned. (Ordsp. 15: 1) Hvis en beboer sier at han ofte arbeider nattskift, kan vi skrive det opp på en lapp og legge den sammen med distriktskartet, slik at de som kommer senere, kan ta hensyn til det.
12 Det er også bra å ha god dømmekraft når det gjelder det å gjennomarbeide distriktet grundig. Fordi det er mange som ikke er hjemme første gang vi prøver å treffe dem, må vi forsøke igjen for å få gjort dem kjent med frelsens budskap. (Rom. 10: 13) Det er noen forkynnere som går tilbake flere ganger samme dag for å forsøke å treffe dem som ikke har vært hjemme. Naboene legger merke til det. Det kan gi et uheldig inntrykk og få dem til å tenke at Jehovas vitner «stadig renner på dørene». Hvordan kan dette unngås?
13 Bruk skjelneevne. Når du går tilbake til noen som ikke har vært hjemme, kan du se om du finner tegn på at de er hjemme nå. Hvis det stikker aviser eller reklame ut av postkassen, er det sannsynlig at det ikke er noen hjemme denne gangen heller, og at det ikke er noe poeng i å ringe på. Hvis du har forsøkt noen få ganger på forskjellige klokkeslett, også om kvelden, kan det kanskje være mulig å forsøke telefonen. Hvis ikke, kan du legge igjen en traktat eller løpeseddel, særlig hvis distriktet blir gjennomarbeidet nokså ofte, men pass på at den ikke synes for uvedkommende. Det kan godt være at den neste forkynneren som gjennomarbeider distriktet, treffer noen hjemme.
14 Når det er surt eller kaldt vær, bør vi ta hensyn til beboeren ved ikke å føre lange samtaler ved døren. Når vi blir bedt inn, bør vi passe på at vi ikke skitner til gulvet. Bruk god dømmekraft når en bjeffende hund virker truende. Når du går i blokker, bør du ikke lage lyder som forstyrrer leieboerne og vekker oppmerksomhet. Snakk med dempet stemme.
15 Ha god orden og opptre på en verdig måte: Med god organisering kan vi unngå å danne store, iøynefallende grupper som samler seg i distriktet. Vi ønsker ikke å gi inntrykk av at vi «invaderer» boligområder. Det er best at organiseringen foregår på frammøtet. Små grupper av forkynnere, for eksempel en familie, virker langt mindre skremmende på folk enn det store grupper gjør, og trenger mindre organisering ute i distriktet.
16 For at tjenesten skal vitne om orden, må foreldre holde godt øye med barna sine når de er ute i distriktet. Barn bør oppføre seg pent når de går sammen med voksne til et hus. De bør ikke få lov til å leke eller gå omkring som de vil, for da kan de vekke unødig oppmerksomhet. Både beboere og forbipasserende kan merke seg det barna gjør.
17 Det er også nødvendig å være likevektig når det gjelder kaffepauser. I Vår tjeneste for Riket for juni 1995 (side 7) stod det: «Når vi er ute i felttjenesten, kan vi miste verdifull tid ved å ta kaffepauser. Men under spesielle værforhold vil en pause gi oss nye krefter og hjelpe oss til å holde det gående. Mange foretrekker likevel å fortsette å forkynne for folk og gi avkall på samvær med brødre i kaffepauser i det tidsrommet de har satt av til felttjeneste.» Om en skal ta pause, er en personlig avgjørelse. Det en kan vurdere, er at det på den ene side tar tid, mens det på den annen side kan hjelpe en til å fortsette en stund til hvis det for eksempel er kaldt ute. Hvis flere forkynnere samles på en kafé eller lignende, kan de tenke på at noen kunder kanskje kan bli litt urolige fordi det kommer mange på én gang. Hvis forkynnerne høylytt snakker om hvordan det har gått i tjenesten den dagen, kan det gå ut over vår tjenestes verdighet og produktivitet.
18 Mange har oppnådd gode resultater ved å henvende seg til folk der de er å treffe — på gaten, på parkeringsplasser og på andre offentlige steder. Vi ønsker å avlegge et godt vitnesbyrd på disse stedene også, både ved det vi sier, og ved vår rimelighet. Forkynnerne i de enkelte menighetene bør passe på at de respekterer grensene for sin menighets distrikt, så det ikke er altfor mange som henvender seg til fotgjengere i forretningsstrøk og ved T-banestasjoner eller bussterminaler eller til betjeningen på døgnåpne bensinstasjoner og lignende. For å være sikker på at vi utfører vår tjeneste på en ordnet og verdig måte, bør vi bare forkynne innenfor vårt eget tildelte distrikt, med mindre tjenesteutvalget i en annen menighet har bedt om hjelp til å gjennomarbeide en bestemt del av sitt distrikt. — Jevnfør 2. Korinter 10: 13—15.
19 Noen menigheter som har mange steder der det er mulig å forkynne offentlig, har laget egne distriktskart over disse stedene og gir kartene til en enkelt forkynner eller til en gruppe. Dermed blir områdene gjennomarbeidet regelmessig, samtidig som man hindrer at forkynnerne går oppå hverandre. Det er i samsvar med prinsippet i 1. Korinter 14: 40: «La alt skje sømmelig og med orden.»
20 Vårt personlige ytre bør alltid være verdig, og det bør være representativt for slike som bærer Jehovas navn. Det samme gjelder utstyret vårt. Slitte feltvesker og bibler som er skitne eller har eselører, leder oppmerksomheten bort fra budskapet om Riket. Det er blitt sagt at ditt ytre «gir dem som er rundt deg, en pekepinn om hvem og hva du er, og hvor du passer inn». Vi bør derfor verken være sjuskete eller påtatt elegante, men alltid ha et ytre ’som er det gode budskap verdig’. — Fil. 1: 27; jevnfør 1. Timoteus 2: 9, 10.
21 I 1. Korinter 9: 26 sier Paulus: «Jeg løper . . . ikke på en usikker måte; jeg retter mine slag på en slik måte at jeg ikke slår i luften.» Vi er i likhet med Paulus fast bestemt på å utføre en produktiv, virkningsfull tjeneste. La oss med iver delta i forkynnelsesarbeidet som Jehovas «gresshoppehær» og bringe ut frelsens budskap til alle i vårt distrikt, og la oss legge kristen rimelighet og dømmekraft for dagen!