Jehovas ånd er med oss
1 Som Jehovas vitner har vi et stort arbeid å utføre. Jesus sa: «Det gode budskap må først bli forkynt blant alle nasjonene.» (Mark. 13: 10) Sett fra et menneskelig synspunkt kan det virke umulig å gjennomføre denne oppgaven. Men det er ikke umulig. Vi får hjelp og støtte av den mektigste kraften i universet — Guds ånd. — Matt. 19: 26.
2 Beviser fra det første århundre: Jesus anvendte Jesajas profeti på seg selv da han sa: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap.» (Luk. 4: 17, 18) Før han fór opp til himmelen, sa han til apostlene at den hellige ånd også skulle gi dem kraft til å forkynne «til den fjerneste del av jorden». Deretter ble Filip ledet av den hellige ånd til å forkynne for en etiopisk hoffmann, ånden sendte Peter til en romersk centurion, og den sendte Paulus og Barnabas til å forkynne for de hedenske nasjonene. Hvem hadde vel trodd at mennesker med en slik bakgrunn skulle ta imot sannheten? Men de gjorde altså det. — Apg. 1: 8; 8: 29—38; 10: 19, 20, 44—48; 13: 2—4, 46—48.
3 Beviser fra vår tid: Åpenbaringsboken legger vekt på den rolle den hellige ånd spiller i forkynnelsesarbeidet i vår tid, når den sier: «Ånden og bruden fortsetter å si: ’Kom!’ . . . la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» (Åp. 22: 17) Ånden har motivert Kristi brudeklasse og de «andre sauer», som samarbeider med dem, til å forkynne det gode budskap for alle folkeslag. (Joh. 10: 16) Vi bør være frimodige i vår forkynnelse og aldri være redd for å henvende oss til alle slags mennesker, i tillit til at Guds ånd vil hjelpe oss. Årboken for 1998 inneholder mange fine beviser for at Guds ånd fortsetter å være med hans tjenere. Bare se på resultatene! De to siste tjenesteårene er det blitt døpt gjennomsnittlig over 1000 nye hver dag.
4 Vi kan være sikker på at Guds ånd vil fortsette å være med oss når vi forkynner budskapet om Riket i den utstrekning Jehova vil. Det at vi vet dette, bør oppmuntre og motivere oss til å fortsette å anstrenge oss kraftig i dette ytterst viktige arbeidet. — 1. Tim. 4: 10.