Forkynnelse pr. telefon — en måte å nå mange på
1 Vi har rikelige beviser for at vi lever i «de siste dager». (2. Tim. 3: 1) Det er ikke mye tid igjen til å forkynne om Riket og gjøre disipler. Hver enkelt av oss bør derfor være ivrige etter å hjelpe andre til å bli antagelige tilbedere av Jehova Gud.
2 Paulus var klar over det ansvar han hadde når det gjaldt å kunngjøre sin tro offentlig. (Rom. 10: 10) Han visste at Gud «vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim. 2: 4) På grunn av sin kunnskap om sannheten mente Paulus at han stod i gjeld til alle. Det fikk ham til å vise enda større iver i forkynnelsen. Han sa: «[Jeg er] ivrig etter å forkynne det gode budskap . . . For jeg skammer meg ikke over det gode budskap; det er jo Guds kraft til frelse for enhver som har tro.» — Rom. 1: 14—17.
3 Føler vi også at vi står i gjeld til andre på denne måten, og er vi like ivrige etter å nå alle i vårt distrikt? Vi foretrekker nok å forkynne for andre ansikt til ansikt, som i arbeidet fra dør til dør og i gatearbeidet. Men hvorfor stoppe der? Det kan være at mange i menighetens distrikt aldri har snakket med Jehovas vitner før. Hvordan kan det ha seg?
4 Distrikt som det ikke er gått i: Er det blokker i menighetens distrikt som det er vanskelig å komme inn i for dem som ikke bor der? Det er trolig at noen av beboerne aldri har hørt om de velsignelser Guds rike vil bringe. Og er det noen i distriktet som det er umulig å treffe hjemme?
5 Vi trenger ikke å oppgi håpet om å treffe disse menneskene bare fordi det er vanskelig. Hvordan ser Jehova på situasjonen? Peter skriver at Jehova «ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger. Betrakt dessuten vår Herres tålmodighet som frelse». (2. Pet. 3: 9, 15) Det dreier seg om folks liv, og Jehova er interessert i den enkelte. (Matt. 18: 14) Hvordan kan vi vise den slags medfølelse og barmhjertighet som Jehova viser? Jo, ved å avlegge et vitnesbyrd for alle i vårt distrikt. — Apg. 20: 20, 21; Åp. 14: 6, 7.
6 Organisert med tanke på grundig virksomhet: Selskapet har tidligere oppmuntret dem som for kortere eller lengre tid må holde seg inne på grunn av sykdom eller uførhet, til å gjøre god bruk av telefonen. De som befinner seg i en slik situasjon, bør fortsette dette gode arbeidet. Det er også blitt mottatt rapporter som forteller at en rekke brødre og søstre, deriblant alminnelige pionerer og hjelpepionerer, har benyttet seg av forkynnelse pr. telefon som et supplement til tjenesten fra dør til dør.
7 I noen menigheter blir det gjort en felles innsats for å forkynne på denne måten. Rapporter viser at når de eldste tar ledelsen i å organisere distriktene og gir sin støtte enten personlig eller gjennom andre forkynnere, blir resultatene bedre. Tjenestetilsynsmannen fører tilsyn med denne virksomheten. Men eldsterådet kan velge ut en kvalifisert eldste eller ansvarsbevisst menighetstjener til å samarbeide med ham om å få organisert arbeidet.
8 De som har overvunnet sin første motvilje og har fått erfaring i å forkynne pr. telefon, har oppdaget at dette er et produktivt felt. Til å begynne med er det kanskje bare noen få som vil benytte denne metoden. Etter at de er blitt fortrolig med den, kan det være at deres begeistring og oppmuntrende opplevelser så får andre til å lære seg å forkynne på denne interessante måten.
9 For å komme i gang: Vi finner kanskje navnene på beboerne ute ved ringeklokkene eller på tavler inne i gangen i en blokk. Så kan vi slå opp i telefonkatalogen. Eller kanskje vi kan finne navnene på dem som bor i de enkelte blokkene eller husene, ved å bruke en adressebok for byen eller fylket. Den nyeste utgaven av en adressebok kan danne grunnlaget for «distriktskart», som bør være forholdsvis små.
10 Som i alle andre former for forkynnelse lønner det seg å føre nøyaktige notater. Før opp nyttige opplysninger, som hva dere har drøftet, hva beboeren er interessert i, og hva du har tenkt å ta opp neste gang. Skriv opp om du skal ringe en gang til, eller om det er blitt avtalt et besøk.
11 Personlig timeplan: En fast rutine vil gi deg større selvtillit, og du slipper å grue deg. Det er best å ringe når det er sannsynlig at folk er hjemme, for eksempel om kvelden og i helgene. Sett av en fast tid hver uke til dette. Noen har funnet ut at timen før menighetsbokstudiet gir resultater. Finn ut hva som passer best der du bor.
12 Hvordan du kan forberede deg: Snakk med andre som liker dette privilegiet, og få noen gode ideer av dem. Vær positiv. Se hen til Jehova som kilden til kraft og styrke og søk hans ledelse gjennom bønn. (Sal. 27: 14; Fil. 4: 13) Planlegg å utføre denne tjenesten av hele ditt hjerte, som andre former for forkynnelse. — Jevnfør Markus 12: 33.
13 Erfaringen har vist at det kan være nyttig å sitte ved en pult eller et bord. Når en sitter på en stol som har rett rygg, er det lettere å konsentrere seg og tenke klart. Finn fram alt det du kan få bruk for — traktater, månedens litteraturtilbud, de siste bladene eller noen interessante eldre numre, Bibelen, «Resonner-boken», en innbydelsesseddel hvor møtetidene og adressen til Rikets sal er oppført, en penn eller blyant og notatskjemaer. Ha litteraturen for hånden. Kanskje du også kan ha et blad oppslått på en bestemt artikkel. Øv godt på det du har tenkt å si. Husk at grunnen til at du ringer, er å avlegge et vitnesbyrd og å avtale et besøk så snart som mulig.
14 Selve samtalen: Vær avslappet. Vær deg selv. Du må ha en vennlig, behagelig stemme for at forkynnelse pr. telefon skal gi resultater. Ditt smil vil gjenspeiles i tonefallet. Snakk langsomt og tydelig og høyt nok. Vær høflig, tålmodig og vennlig. Vær ikke redd for å bli avvist. Godta at folk kanskje ikke er interessert i budskapet. Se det på samme måte som når du er ute i tjenesten fra dør til dør.
15 Oppgi ditt fulle navn helt til å begynne med. Det er best å la være å si at du ringer til alle i en bestemt blokk, for det kan skape barrierer.
16 Mange innledninger i «Resonner-boken» kan leses opp ord for ord på en konverserende måte. Du kan presentere deg ved å si: «Hallo, mitt navn er ________. Jeg ringer fordi jeg ikke er i stand til å treffe deg personlig.» Uten å stoppe opp kan du så si: «Jeg skulle gjerne høre din mening om livskvaliteten i vår tid. De fleste av oss er glad for å være i live, men det er mange som lurer på om det er mulig å leve et virkelig lykkelig liv. Hva mener du om det? [Vent på et svar.] Hva vil du si er en av de tingene som i første rekke hindrer mange i å være lykkelige i dag?» Eller kanskje du heller vil si følgende, etter at du har presentert deg: «Jeg deltar i et internasjonalt frivillig arbeid, og jeg skulle gjerne høre ditt syn på meningen med livet. Når vi kommer opp i årene, innser vi at livet er svært kort. Er det ikke meningen at livet skal være noe mer? Hvordan ser du på det?» (Se «Resonner-boken», side 14, under «Liv/Lykke».) Vår tjeneste for Riket for juli 1990, side 4, kommer med flere nyttige opplysninger når det gjelder innledninger og hvordan en kan unngå innvendinger som kan oppstå når en bruker telefonen.
17 Bruk Bibelen i løpet av samtalen. På et tidspunkt det ser ut til å passe, bør du nevne at du er et av Jehovas vitner. La den andre få uttale seg. Vær ikke redd for å lytte hvis vedkommende vil fortelle hva han mener. Si at det var hyggelig eller interessant å høre hans mening. Men hvis han begynner å dominere samtalen eller å kverulere, bør du taktfullt avslutte samtalen. La Guds ånd lede deg og hjelpe deg med å lete etter dem som er av et rett hjerte.
18 Det er bedre at du avslutter samtalen, enn at du overlater det til beboeren. Du kan gjøre det ved simpelthen å innby vedkommende til det offentlige foredraget i Rikets sal og gi ham adressen og møtetidene. Du kan også spørre om du kan få besøke ham og snakke mer om det dere har drøftet. Kanskje du til og med kan presentere litteratur på en virkningsfull måte over telefonen. Du kan tilby blad med det for øye å opprette en bladrute.
19 Få del i den glede det gir å forkynne pr. telefon: Kommer alle vi ringer til, til å begynne å studere Bibelen? Nei, men noen av dem kommer til å gjøre det. Én søster ringte til over 300 på én måned. Etter at hun hadde presentert seg, forklarte hun hvorfor hun ringte til vedkommende istedenfor å oppsøke ham. Så kom hun med en kort presentasjon. Det førte til 12 fine samtaler. Hun ringer fremdeles til tre av de interesserte, og fire andre gikk med på at hun kom hjem til dem. Én tok imot «Paradis-boken» og får nå besøk regelmessig.
20 Jesus Kristus befalte disiplene å utvide forkynnelsen «til den fjerneste del av jorden». (Apg. 1: 8) Noen steder må en ta telefonen til hjelp for å følge denne befalingen. Nå som du har lest det som står her, kan du spørre deg selv: ’Kan jeg gjøre mer i min menighets distrikt for å forkynne det gode budskap for «alle slags mennesker», deriblant dem som bor på steder hvor det aldri har vært forkynt før?’ Mange som har fulgt disse forslagene, er blitt svært oppmuntret av resultatene. De har funnet at forkynnelse pr. telefon er en helt spesiell måte å ’ære sin tjeneste’ på. (Rom. 11: 13) Måtte du erfare den samme gleden ved å forkynne pr. telefon!