Har du tenkt på å tjene Jehova som pioner?

¹ Hvor oppmuntrende er det ikke å se det gode arbeid som blir utført av pionerene! Apostelen Paulus sa om flittige arbeidere på hans tid at de ’med iver gjorde gode gjerninger’. (Tit. 2: 14) Hvordan er det i dag? «Det finnes ikke ord som kan uttrykke den glede jeg finner i å tjene Jehova som pioner,» sier en søster. Har du også mulighet til å erfare dette i den hellige tjeneste?

² Et av de første skritt en må ta når en tenker på å bli pioner, er å arbeide med å framelske pionerånd. Hva er egentlig pionerånd? I programmet for den serien med kretsstevner som nå blir holdt, blir det vist at det er en riktig innstilling eller holdning til befalingen om å forkynne. Å ha pionerånd vil også si å være interessert i mennesker. De som har pionerånd, finner glede i å gjøre Guds vilje nå i de siste dager. Noen legger stor vekt på å opprettholde en viss levestandard, men de som har pionerånd, er villige til å bringe offer for å kunne bruke mer tid til å hjelpe folk. (Matt. 13: 45, 46) Er det bare pionerene som har pionerånd? Nei. Det er mange andre som også har pionerånd, men deres personlige forhold gjør at de ikke kan være pionerer.

³ Hvordan kan du avgjøre om du har anledning til å være pioner? Det er høyst sannsynlig noen i menigheten som er eller som har vært pionerer. Hvorfor ikke snakke med dem om det? De vil sikkert med glede hjelpe deg med å sette opp en praktisk timeplan. (Ef. 5: 16) Det må være likevekt mellom den tiden en bruker til personlig studium og til å ivareta plikter i familien, og den tiden en bruker i felttjenesten. En må også ha tid til å dekke sine materielle behov, og det krever gjerne at en har et verdslig arbeid. Det har derfor mye å si hvordan en bruker sine midler. Hvis du er tilfreds med enkle ting og setter Guds rikes interesser på førsteplassen, vil du etterligne Jesus Kristus og finne lykke i pionertjenesten.

⁴ Men sett at du kommer til at du økonomisk sett er i stand til å være pioner, men at du lurer på om du har helse til det, eller om du vil klare å følge timeplanen. Hvorfor ikke prøve å være hjelpepioner noen måneder og se hvordan det går? Hvis det går bra, vil vi anbefale deg å tenke på å begynne som pioner i hvert fall for et år. Da vil du kunne se hvordan det går med både helsen og timeplanen og andre ting i lengre tid. Når du først har smakt pionertjenestens gleder, har du sikkert ikke lyst til å slutte. Men hvis det viser seg at du ikke klarer det, vil du i det minste ha opplevd et fint år med rike velsignelser i heltidstjenesten, og det er noe som det er verdt å ta med seg.

⁵ Synes du at det er vanskelig å finne noen som du kan samarbeide med? Mange har funnet seg en pionerpartner ved å oppfordre andre til å begynne som hjelpepionerer eller alminnelige pionerer. Når du tar initiativet og forteller andre at du vil sette stor pris på å kunne arbeide sammen med dem, vil de sikkert i mange tilfelle bli tilskyndt til å prøve. En direkte oppfordring og noen oppmuntrende ord fra deg er kanskje alt som skal til.

⁶ Når kan du begynne i denne spesielle tjenesten? Hva med april? Da begynner det å bli varmere. Finnes det dessuten noen bedre måte å fryde seg over våren på enn å være opptatt i pionertjenesten? Hvis du har planer om å reise på ferie med familien senere på året, kan du kanskje ordne det slik at du kan være hjelpepioner i ledig distrikt eller sammen med en menighet som trenger hjelp til å gjennomarbeide sitt distrikt. De som har gjort det, har hatt mange hyggelige opplevelser.

⁷ En bror som kan se tilbake på 25 års tjeneste som alminnelig pioner, skrev til Selskapet: «Jeg har mange gode og hyggelige minner fra disse årene, og de gir meg følelsen av å ha utrettet noe, selv om det naturligvis har vært nødvendig å vise selvtukt og bringe visse offer. Men det vi får til gjengjeld, oppveier langt det vi har måttet gi avkall på. — Mark. 10: 29, 30.» Sju måneder senere døde denne broren mens han fremdeles var pioner. For et godt eksempel på pionerånd! Kan du legge den samme ånd for dagen? Hvis du «med iver gjør gode gjerninger», vil du også ha den tilfredsstillende følelsen av å utrette noe, enten som alminnelig pioner eller hjelpepioner eller som menighetsforkynner hvis dine personlige forhold ikke tillater deg å være opptatt i pionertjenesten.