Vi presenterer det gode budskap — ved taktfulle samtaler
1 En hyggelig samtale med en beboer fører ofte til at det blir avlagt et godt vitnesbyrd fra Guds Ord. Men det kan være vanskelig å få i gang samtaler, for folk er så opptatt av sine egne gjøremål, og mange har fått en feilaktig oppfatning av arbeidet vårt.
2 Hvordan kan vi på en taktfull måte få i gang samtaler? Vår egen holdning har mye å si. Har vi oppriktig bedt Gud om hjelp til å finne ærlige og oppriktige mennesker og til å gi dem åndelig hjelp? Betrakter vi hver beboer som en mulig tjener for Jehova? Hvis vi kan svare bekreftende på dette, har vi sannsynligvis en slik innstilling at vi på en kjærlig og taktfull måte kan gjøre andre kjent med sannheten.
3 Vi kan med fordel tenke over det kjærlige eksempel apostelen Paulus satte. Han var villig til å gjøre seg ekstraordinære anstrengelser for å tilpasse seg de forskjellige situasjoner han kom opp i i felttjenesten. I 1 Korintierne 9: 22, 23 gir han på en treffende måte uttrykk for sitt oppriktige ønske om å hjelpe andre til å forstå Guds Ord: «For de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen.» Vi bør også være villige til å gjøre oss spesielle anstrengelser til gagn for beboeren. I stedet for å betrakte ham som en motstander som vi skal prøve å overvinne, bør vi se på ham som et mulig «får» som vi kan hjelpe. (Luk. 10: 5, 6) Hvis vi har en negativ holdning til folk, vil de lett merke det. Vi bør derfor nærme oss hver dør i en positiv fredens ånd. — Ef. 4: 29; 6: 15.
4 Noen får i gang samtaler ved å si noe om Guds hensikter og så gjøre en pause for at beboeren skal få uttale seg. Andre har kommet til at beboeren da lytter høflig, men at det er vanskelig å få ham engasjert i samtalen. Hvis det er den erfaring du har gjort, hvorfor ikke da prøve å stille taktfulle spørsmål for å oppmuntre beboeren til å delta i samtalen?
5 Når du stiller et spørsmål, vet du naturligvis ikke hva beboeren vil svare, og du må derfor være forberedt på å tilpasse det du sier, etter hans kommentarer. Når du viser at du tar hans syn i betraktning, kan du være på god vei til å få en livlig samtale. Prøv å holde samtalen i gang, ved å nevne opplysninger fra Bibelen som har med hans interesser å gjøre, eller ved å stille flere tankevekkende spørsmål.
6 Begynn samtalen med punkter som du tror beboeren vil være interessert i. Nevn ganske kort problemet og vis så hvilken løsning Bibelen gir. Når beboeren uttaler seg, bør du vise at du hører etter, ved det du så sier. Når du viser interesse for hans tanker og synspunkter, vil det oppmuntre ham til å fortsette å snakke med deg. Prøv å finne punkter dere er enige om, og legg vekt på dem. Husk at i de fleste tilfelle har du bare noen minutter til rådighet. Selv om du sannsynligvis ikke vil kunne være enig i alt det han sier, er det derfor ikke forstandig å være snar til å kritisere hans synspunkter. Prøv heller å være positiv ved å legge vekt på Guds rikes velsignelser og vise at det er Bibelens løsning på menneskenes problemer.
7 Hvis beboeren gir uttrykk for et avvikende syn, kan du se på det som et spørsmål av felles interesse. Du kan si at du er glad for at han brakte emnet på bane. Se på det som en mulighet til å fortsette samtalen. Hvis beboeren er villig til å resonnere, kan du også spørre: «Har De noen gang sett saken fra denne siden?» Du kan så lese et skriftsted som viser hva Guds Ord sier om emnet. Hvis han ikke er villig til å resonnere, må du ikke insistere på at han skal godta det du har sagt., Det er bedre å avslutte med noen vennlige ord, slik at han kanskje siden vil være mer villig til å lytte til det gode budskap. — Ordspr. 12: 8, 18.
8 Når du innleder en samtale, så prøv å gjøre det til en hyggelig opplevelse for beboeren. I den utstrekning det hele er avhengig av deg, bør du prøve å etterlate et gunstig inntrykk, slik at beboeren om mulig får et mer velvillig syn på Gud, Guds Ord og Guds tjenere enn han hadde før. Hvis det ikke lykkes deg å nå hans hjerte denne gangen, vil han da i hvert fall være mer mottagelig neste gang han får besøk.
9 En oppriktig omtanke for folk og et sterkt ønske om å hjelpe interesserte er faktorer som i høy grad bidrar til at vi oppnår resultater i felttjenesten. La oss fortsette å bestrebe oss på å nå folks hjerte med sannheten og stole på at Jehova vil velsigne våre anstrengelser. — 1 Kor. 3: 6.