Spørrespalten

● Finnes det tilfelle da en menighetstjener kan bli brukt til å holde offentlige foredrag i andre menigheter enn sin egen?

Det er de eldste Bibelen pålegger det ansvar å «tale og lære» i menighetene. (1 Tim. 5: 17; 3: 2) Såfremt det er mulig, bør de holde de offentlige foredragene. Hvis det ikke er nok eldste, selv når menighetene utveksler foredragsholdere, kan eldsterådet gi visse menighetstjenere i oppdrag å holde offentlige foredrag (eller kanskje å framføre en del av et symposium) i deres egen menighet.

Under normale forhold vil bare eldste få i oppdrag å holde offentlige foredrag i andre menigheter enn sin egen. Men hvis det simpelthen ikke er nok eldste i distriktet, kan en, for at de offentlige møtene skal bli holdt regelmessig, be om at menighetstjenere fra nærliggende menigheter får i oppdrag å holde offentlige foredrag. Hvis den presiderende tilsynsmann blir spurt om menighetstjenere kan komme og holde foredrag i en annen menighet, og eldsterådet mener at de vil kunne ta hånd om oppgaven på en god måte, kan de få i oppdrag å holde foredrag i denne menigheten. Men hvis det ikke spesielt blir bedt om at en menighetstjener må komme til en annen menighet for å holde foredrag, bør bare eldste sendes til andre menigheter for å holde foredrag.

I de tilfelle da det overhodet ikke lar seg gjøre å få tak i en foredragsholder som kan holde offentlige foredrag bestemte uker, blir det foreslått at opplysningene i de utførlige disposisjonene som Selskapet har skaffet til veie, blir lest opp for menigheten, og alle kan slå opp skriftstedene og drøfte dem sammen. (Bestill ikke løpesedler til slike arrangementer.) På denne måten vil alle, enten det finnes foredragsholdere som kan holde offentlige foredrag, eller ikke, få den åndelige føde som blir skaffet til veie gjennom ordningen med de offentlige møter.